Fravær av smittsomme sykdommer er grunnleggende for god kyllinghelse

De siste årene har det vært mye fokus på helse hos ulike slaktekyllinghybrider. Blant annet anbefalte EFSA, EUs ekspertpanel for næringsmiddeltrygghet, i sin siste dyrevelferdsrapport at det ikke bør brukes hybrider som vokser raskere enn 50 gram per dag, noe som vil ramme de vanligste hybridene som per nå brukes i Norge. Begrunnelsen er at rask tilvekst vurderes som en stor risikofaktor for flere ikke-smittsomme sykdommer, såkalte produksjonssykdommer, spesielt knyttet til beinhelse og sirkulasjonssvikt.

Debatten rundt ulike hybriders helse er viktig for å sikre god dyrevelferd og har vært en del av nyhetsbildet i Norge i flere år. En viktig faktor som derimot ikke har kommet godt frem i debatten rundt fjørfehelse i Norge, er at helse er mer enn bare produksjonssykdommer.

Smittsomme sykdommer hovedårsak til dødelighet

Mens vi i Norge diskuterer kyllingenes helse hovedsakelig i lys av produksjonssykdommene, så er det de smittsomme sykdommene som har mest fokus internasjonalt, siden disse er hovedårsak til sykdom, dødelighet og produksjonstap. Svært mange av disse smittsomme sykdommene har aldri, eller svært sjelden, blitt påvist i norsk fjørfenæring. Eksempler på dette er infeksiøs bronkitt, mykoplasmose og Newcastle disease.

Fraværet av slike smittestoffer er unikt i verdenssammenheng, og det er den aller viktigste grunnen til at dødeligheten i norsk produksjon er lav. Dette er også hovedgrunnen til at vi kan si at slaktekylling i Norge stort sett har god helse, uavhengig av hybrid.

Vaksinasjon som indikator for helse

Det lave smittepresset og fraværet av alvorlige smittestoffer er ikke noe vi skal ta for gitt. Det ligger mye planmessig og langsiktig arbeid bak. Det jobbes med smittevern i alle ledd hver eneste dag for at vi skal opprettholde denne statusen.

Når smittevernet svikter, eller smittepresset blir for høyt, må andre tiltak settes inn for å forebygge smittsom sykdom. Det mest effektive enkelttiltaket for å opprettholde god helse hos både folk og fe er vaksiner. Men vaksinasjon er ikke noen lettvint og uproblematisk løsning. Et godt vaksinasjonsprogram må konstant oppdateres i tråd med hvordan smittestoffene endrer seg, det er arbeidskrevende å gjennomføre, og kostnadene er høye. I tillegg påfører hver vaksine det enkelte dyret litt stress slik at det «bremser» dyrenes vekst noe.

Svært få vaksiner i Norge

For å beskytte kyllingene, kan man vaksinere mordyret eller selve kyllingen. Ofte vil det være nødvendig med en kombinasjon for å oppnå optimal beskyttelse. Vaksinasjonsprogrammet for både foreldredyr og slaktekylling i Norge omfatter vesentlig færre vaksiner enn hva som er standard i de . Et vanlig vaksinasjonsprogram i utlandet kan inkludere beskyttelse mot infeksiøs bronkitt, Newcastle disease, mycoplasmose, gumboro, Mareks, aviær encefalomyelitt, infeksiøs laryngotrakeitt, salmonellose og colibacillose, for å nevne de vanligste. Majoriteten av disse er ikke en del av vaksinasjonsprogrammet i Norge, siden disse smittestoffene ikke finnes i kommersielt fjørfehold her til lands.

Det er likevel slik at flere av disse smittestoffene diagnostiseres årlig hos hobbyhøns i Norge, så vi har smittestoffene innenfor landegrensene våre. Derfor er det ekstra viktig å være årvåken så vi ikke får smitte overført fra hobbyhøns til kommersielle fjørfehold.

Friske dyr trenger ikke antibiotika

Veldig mange av smittestoffene som inngår i vaksinasjonsprogrammet, gir beskyttelse mot virussykdommer. Dette er essensielt, siden det ikke finnes noen effektive behandlingstiltak mot sykdom forårsaket av virus. For bakteriell sykdom, derimot, har vi relativt gode behandlingsmetoder for å bekjempe utbrudd i form av antibiotika.

Generelt er bruken av antibiotika til matproduserende dyr i Norge veldig lavt sammenlignet med mange andre land. I tillegg, i norsk statistikk over antibiotikaforbruk utgjør slaktekylling en forsvinnende liten del. I 2022 ble det slaktet i overkant av 4300 kyllingflokker i Norge; av disse ble kun tre flokker behandlet med antibiotika. Dette utgjør 0,07 prosent av norske kyllingflokker.

Et lavt antibiotikaforbruk skyldes flere forhold; en bevissthet hos veterinærstanden og en kost-nytte-vurdering i hvert tilfelle. Men først og fremst er dette et uttrykk for lavt smittepress og god dyrehelse, dermed kan antibiotikaforbruk brukes som en indikator for helse, på samme måte som vaksinasjonsprogrammene.

Handlingsrom til å fokusere på dyrevelferd

Det lave smittepresset og fraværet av mange alvorlige, smittsomme agens gir et handlingsrom i Norge til å jobbe mer med sykdommer som er ikke er like tapsbringende, men som likevel påvirker dyrenes velferd. Det er her det norske fokuset på produksjonsdyrsykdommer er viktig.

Tilstander som kan skyldes høy veksthastighet, slik som ascites, kan gi sykdomsfølelse og redusert velferd hos det enkelte dyr i tillegg til økt dødelighet og økt kassasjon på flokknivå.

Vi skal fortsette å sette søkelyset på betydning av hybrid og veksthastighet for slike sykdommer i norsk fjørfeproduksjon. Men forekomst av slike tilstander vil sjelden kunne forårsake like store produksjonstap som for eksempel infeksiøs bronkitt eller mykoplasmose.

Norge er i en særstilling i verden når det kommer til smittsomme fjørfesykdommer. Dette skal vi ikke ta for gitt – det må ikke bli en hvilepute. For å opprettholde denne statusen, må alle aktører i norsk fjørfenæring fortsette å jobbe målrettet sammen. Denne gunstige situasjonen er det aller viktigste fundamentet for å sikre gode helse og velferd hos kyllinger i Norge, uavhengig av hvilken hybrid man velger i dag eller fremover.