Flytting av levende småfe – den største risikoen for smitte

Det er forbudt å flytte hunndyr av småfe fra en besetning til en annen og det er forbudt å flytte småfe over regiongrenser. Disse flytteforbudene er grunnsteinene i smittevernet i småfehold i Norge i dag.

Flytting av hunndyr

Det er fortsatt forbudt å flytte hunndyr av småfe fra et småfehold til et annet. Hvorfor? Fordi flytting av hunndyr gir økt risiko for smitte. Hunndyr har tettere kontakt med øvrige dyr i anlegget over lengre tid, og det er vanligvis tett kontakt mellom mor og avkom. Dette er faktorer som øker fare for smitteoverføring mellom dyr.

Du kan søke Mattilsynet om tillatelse til å flytte hunndyr av sau og geit. Sjekk våre nettsider eller ta kontakt med din lokale avdeling i Mattilsynet. Husk at samfunnets interesse i å forhindre smittespredning og kostbar bekjempelse av småfesykdommer som regel vil veie tyngre enn ønsket som mange har om å flytte hunndyr av småfe.

Dersom du får tillatelse til å flytte hunndyr av småfe, vil Mattilsynet sette vilkår for tillatelsen. Du må blant annet følge helsekravene som finnes i § 18 (geit) og § 19 (sau) i landdyrforflytningsforskriften. Det innebærer blant annet at alle hunndyr av småfe som flyttes, skal følges av en egenerklæring, og i noen tilfeller også en veterinærattest. Varslingsplikt for skrapesjuke må være oppfylt og dyrene i avsenderanlegget må være testet for mædi (sau) og CAE (geit) før de flyttes. Geit fra bestemte områder i Norge må i tillegg testes for paratuberkulose.

Viktig! Fra og med april 2022 er det krav om at avsenderbesetning skal være testet for mædi dersom man flytter hunndyr av sau, også om man skal starte opp med sau med å hente dyr fra kun ett dyrehold.

Flytting av hanndyr

Værer kan flyttes mellom anlegg med småfe innenfor samme fylke uten at du som driftsansvarlig trenger å søke om dette. Dyrene må likevel følges av en egenerklæring når de flyttes. Skal værene flyttes over fylkesgrenser, men innenfor samme småferegion, trenger de i tillegg en veterinærattest. Veterinærattesten skal bekrefte at dyrene er friske og at de er testet for visse sykdommer. Det er forbudt å flytte værer ut av den småferegionen de befinner seg i.

Bukker kan flyttes etter de samme reglene som værer, men de må i tillegg til egenerklæring følges av en veterinærattest, også når de flyttes innen samme fylke.

Flytting av lam og kje som oppdrettes til slakt (kopplam)

Du kan flytte lam og kje av begge kjønn som er under åtte måneder, og som holdes adskilt fra andre besetninger etter flyttingen, uten søknad, veterinærattest og egenerklæring. Forutsetningen er at disse dyrene slaktes før de er åtte måneder.

Hvorfor så strengt?

Jo, fordi mange sykdommer hos småfe har lang inkubasjonstid, det vil si den tiden fra dyrene blir smittet til de viser symptomer på sykdom. I tillegg har sykdommer hos småfe ofte et snikende forløp slik at det er vanskelig å oppdage dem. Sykdommene Mædi, CAE, paratuberkulose og skrapesjuke er eksempler på slike sykdommer. Et dyr som er smittet med slike sykdommer kan smitte mange før vi ser at de er syke. Slike sykdommer har dermed et stort spredningspotensial og de kan ligge på lur i flokken din lenge før du oppdager dem. Det gjør det også vanskelig, og til dels umulig, å oppdage slike sykdommer.

Et konkret eksempel: Sommeren 2019 ble den alvorlige sauesykdommen mædi påvist i en overvåkingsprøve. Når vi undersøkte situasjonen nøyere, viste det seg at flere besetninger i Trøndelag var smittet, og at smitten hadde ligget i området siden forrige utbrudd i 2003-2005.

God småfehelse er ingen selvfølge

Det er brukt svært mye tid og penger på å bekjempe småfesykdommer i Norge, dersom regelverket for flytting av småfe ikke følges kan mye av dette arbeidet være bortkastet. Både folk og dyr nyter godt av den gode dyrehelsa vi faktisk har i Norge. Vi ønsker å beholde den unikt gode statusen i norske småfehold. Friske dyr betyr mindre bruk av antibiotika og mindre smitte mellom dyr og mennesker. Friske dyr produserer mer og gir bedre lønnsomhet for deg som produsent.

Småfehelsa i Norge er svært god sammenlignet med andre land. Men det er ingen selvfølge, det ligger mange års nitidig arbeid bak. I Norge har vi et unikt samarbeid mellom næring, privatpraktiserende veterinærer, forvaltningsstøtte og forvaltning. Alle må bidra for at vi fortsatt skal ha god småfehelse i Norge.

Du er smittevernsjef i din besetning

Regelverket er utformet etter et «føre-var»-prinsipp. Det er alltid lettere og billigere å forebygge fremfor å bekjempe sykdom.

Koronapandemien har forhåpentligvis lært oss at alle må være med å dra lasset om vi skal forebygge og bekjempe sykdom, det nytter ikke at bare noen få er med. Bakterier og virus bryr seg ikke om landegrenser, eller fjøsdører for den saksskyld. Det er du som er smittevernsjef i din besetning, den aller viktigste jobben du kan gjøre for å hindre smitte i din flokk er å tenke forebygging i alt du gjør. De fleste sykdommer smitter FØR sykdomstegn opptrer, tenk på det hver gang du går inn og ut av fjøset ditt. Eller hver gang du henter levende dyr inn i flokken din. Tenk på dette når du kjøper og selger dyr. Det som er lov, er ikke alltid lurt. Det er en fordel å ha få smittekontakter dersom smittsom sykdom oppstår, da blir konsekvensene mindre for deg og de du eventuelt har handlet dyr med. I tillegg gir forebygging bedre dyrevelferd, mindre bruk av antibiotika, et etisk forsvarlig dyrehold og bedre økonomiske forutsetninger for det norske landbruket.

Mattilsynet oppfordrer derfor alle småfeprodusenter til å begrense kjøp og salg av småfe til et minimum.

Ta kontakt med mattilsynet lokalt på tlf 22400000 eller postmottak@mattilsynet.no hvis du har spørsmål om flytting av småfe.