Disruptive gener fases ut: sanksjoner fra 2029
Charolais er blant rasene der det er funnet disruptive gener. Fotograf: Animalia
Fra og med 2029 vil det innføres sanksjoner mot storfeslakt som får påvist såkalte disruptive gener. Disse genvariantene kan ha alvorlige konsekvenser for dyrevelferd og påvirke kjøttindustriens omdømme negativt. Målet er å fase ut denne genetikken fra norsk storfehold.
I Norge er kjøttproduksjon kjennetegnet som ansvarlig og etisk, og dyrevelferd er en sentral verdi. Forbrukere blir stadig mer opptatt av hvordan maten produseres, og forventer at norsk kjøtt skal komme fra dyr som har hatt et godt liv. Derfor er det viktig at industrien ikke tar i bruk avlsmetoder som svekker norsk kjøttbransjes omdømme. Det er viktig å være ansvarlige og kunnskapsrike aktører i en bransje der tillit er avgjørende. Sanksjoner mot dobbeltmuskulatur er tiltak ment for å sikre at norsk landbruk fortsetter å være et kvalitetsstempel.
Hva er disruptive gener?
Disruptive gener er mutasjoner som fører til betydelig økning i muskelmasse hos storfe. Selv om dette kan gi produksjonsmessige fordeler som økt kjøttfylde, er det også knyttet til betydelige helse- og velferdsutfordringer. Halthet, kalvingsvansker og varmeintoleranse er eksempler på helseproblemer disse mutasjonene kan gi.
Mange av mutasjonene er relativt rasespesifikke, og opptrer kun i en rase. Andre mutasjoner finnes i flere raser, som et resultat av krysning mellom rasene, eller at rasene har felles opphav. I Norge er tre mutasjoner klassifisert som disruptive:
- C313Y – forekommer oftest i Piemontese
- Q204X – forekommer oftest i Charolais, men kan også forekomme i Limousin
- nt821 – forekommer oftest i Belgisk Blå, men kan også forekomme i Charolais, Limousin og Blonde d’Aquitaine
Et dyr kan ha en eller to kopier av mutasjonen. Begge gir synlige trekk for dobbeltmuskulatur, men dyr med to kopier har muskelfylde i mer ekstrem grad. Selv om dyr med en kopi av mutasjonen ikke nødvendigvis har dyrevelferdsutfordringer, kan bruken av disse mutasjonene kunne føre til uønsket videreføring av egenskapene.
Begrepet «dobbeltmuskulatur» forbindes ofte med kjøttferasen Belgisk Blå. I Norge er det foreløpig ikke registrert spesifikke dyrevelferdsutfordringer knyttet til dobbeltmuskulatur, men bruken av denne genetikken forutsetter at det avles på disse egenskapene i andre land. Med andre ord, et storfehold som vil ha betydelige dyrevelferdsutfordringer på grunn av muskelfylden.
Hva må produsenter gjøre nå?
Når fristen for sanksjoner mot storfeslakt med disruptive gener nå nærmer seg oppfordres produsenter som fremdeles har dobbeltmuskulatur-genetikk i sine besetninger til å bruke perioden fram til 2029 på å fase ut de uønskede genvariantene i sine dyrehold. Det er mulig å bestille testing av egen besetning gjennom Storfekjøttkontrollen. Det kan også være aktuelt å rådføre seg med sine lokale veterinærer.
Det er bred enighet i norsk storfenæring om å innføre sanksjoner mot slakt med disruptive gener. Innretningen på sanksjonene er ennå ikke avklart.
