BRSV og BCoV: Hvor står kontrollprogrammet?

Hittil i år har ca. 1250 produsenter, rundt 10 prosent av antall storfebesetninger, sendt inn prøve. I tillegg har mange produsenter gyldig prøve som ble tatt ut høsten 2016. Det er iverksatt stimuleringstiltak for å få besetninger til å ta ut prøve. Alle storfebesetninger får én årlig analyse gratis. Kjøttfebesetninger får også i år tilsendt prøveutstyr for blodprøvetaking av kalv. I tillegg får besetningene refundert kr. 1000,- hvis det foreligger en analyse i kalenderåret. Det er mange gode grunner til å ta ut prøver. Alle som er med på livdyrsamlinger, fellesbeiter, utstillinger og selger livdyr, bør ha status på besetningen.

Kalveresultater er riktigst

Diagrammene viser forskjellen i status på alle prøver (t.v.) og prøver fra ungdyr over 6 mnd. (t.h.) Hvis det finnes immunstoff mot et av virusene i en prøve, indikerer det at ett eller flere av dyra har vært i kontakt med virus. Besetningen blir da «rød», men det er usikkert om det er virus i besetningen eller bare immunstoff etter tidligere kontakt med virus. Derfor vil prøver av kalv som har levd inntil ett år vise langt flere «grønne» resultater fordi kalver har hatt mindre sjanse for å ha vært borti virus. Diagram 1 viser at 20 prosent av besetningene er «grønne» for begge virus. Diagram 2 viser at nesten 59 prosent av kalvene er «grønne» for begge virus. Kalveresultatet gir det mest realistiske bildet på andel besetninger fri for virus fordi prøvene indikerer eventuell smitte det siste året.

Må jobbe med smittevern

Livdyr er den klart viktigste smittekilden for disse to virusene. Den andre viktigste smittekilden er dyretransport. Også «fjøsvandrere» - mennesker som drar fra fjøs til fjøs; inseminører, dyrleger, rådgivere, melketransport og servicefolk representerer fare for lokal spredning. Smittevernet må derfor bygges opp. Produsentene er «helseministre» i egen besetning og er ansvarlige for smittevernet rundt sine dyr. Svineproduksjonen viser at smittevern er effektivt. De har sanert for mange sykdommer de siste 25 årene. Også storfeprodusentene må gå denne veien. Smittevernet består hovedsakelig av to faktorer:

• Ei funksjonell smittesluse for besøkende (og gjerne for bonden sjøl) som har en klar grense mellom besetningen (rein sone) og verden rundt (urein sone)
• Ei smittesluse der dyr lastes ut som fungerer uten at dyrebilsjåfør er inne i fjøset

Slakterier og livdyravdelinger har tatt dette på største alvor. Sjåførene er blitt godt skolert rundt smittevern og har i dag ikke lov å gå inn i dyrerommet uten tillatelse fra eier. «Fjøsvandrerne» trenger ei funksjonell smittesluse på alle besøk, men må også gå gjennom egne rutiner for å senke risikoen for å dra med seg smitte. Melketransport har til nå vært viet liten oppmerksomhet. Det blir forhåpentligvis satt i verk flere tiltak i løpet av 2017. Det viktigste for alle er å forstå dynamikken i smittespredninga og hvordan hver enkelt kan bidra til å senke risiko.