Mindre matsvinn de siste fem årene

Første delmål i matbransjens avtale er en reduksjon på 15 prosent innen 2020. Tallene i 2020 blir sammenliknet med statistikk på matsvinn samlet inn siden 2015. I de senere år har flere sektorer og bransjer kommet med i det systematisk arbeidet med å samle inn data om matsvinn. 107 bedrifter fra hele verdikjeden er med i dette arbeidet. I begynnelsen av desember kom hovedrapporten for 2020. Den viser at det har vært en reduksjon i matsvinn på 10 prosent fra 2015 til 2020, fem prosent lavere enn delmålet.

Matsvinn kan oppstå i alle deler av verdikjeden, og mange har arbeidet systematisk med dette i mange år. Fra 2020 har også matsvinn i jordbrukssektoren blitt kartlagt. Dermed finnes det nå statistikk på matsvinn fra innhøsting og slakting til maten er hos forbrukeren. Det er fortsatt en del hull i dette datagrunnlaget, men rapporten gir en status på arbeidet med matsvinn frem til i dag.

I 2020 ble det beregnet 454 350 tonn matsvinn. Omtrent 5,5% av dette er matsvinn fra kjøttproduksjon. I Norge er det hjemme hos forbrukeren den største andelen mat blir kastet. Nesten 50% av matsvinnet skjer nettopp der.

Figuren viser en sammenstilling av innrapporterte mengder matsvinn i 2020 fordelt på sektorene.

Fotograf : Miljødirektoratet

Mange årsaker til matsvinn

Det er mange årsaker til at det oppstår matsvinn, blant annet produksjonsfeil, bestillinger som avviker fra prognose, utgått dato, skader eller feil på varen m.fl. I tillegg førte koronapandemien til at deler av verdikjeden opplevde et større matsvinn enn ellers. Samtidig trekkes det frem at svært mye gjøres nettopp fordi man har klart å identifisere hvor de sårbare punktene er. Ett godt eksempel på dette er nedprising av varer i butikk som er i ferd med å gå ut på dato.

Hjemme hos forbruker er årsakene til matsvinn blant annet at maten har gått ut på dato, at forbruker ikke har oversikt i kjøleskapet og glemmer maten, at maten er feil oppbevart, eller at man har lager for mye mat og ikke spiser restene.

Matsvinn av kjøtt

Statistikken som i dag foreligger, viser at omtrent 25 000 tonn kjøtt blir matsvinn gjennom verdikjeden. Det utgjør ca. 5,5 % av alt matsvinn. Omtrent halvparten av dette skjer hos forbrukeren. Tall fra jordbrukssektoren viser at det ved slaktetidspunktet kun er 0,6 % av kjøttet som ender opp som matsvinn. En del av dette skyldes blant annet sykdom hos dyret som fører til at det ikke kan brukes som menneskemat. Jordbrukssektoren har generelt lite matsvinn, hvor kun 1,7% av all mat som produseres, er matsvinn. Dette forklares med at norsk jordbruk er moderne og produserer mat av høy kvalitet, og det er nettopp kvalitet som er en av hovedårsakene til svinn. Her inngår både korn, frukt, grønt, poteter, melk, egg og kjøtt.

Matsvinn mot 2030

Selv om rapporten anslår at matbransjen ikke har nådd målet om en 15% reduksjon innen 2020, er det mye viktig arbeid som har skjedd og som skjer i verdikjeden. Bransjen har fokus på et viktig arbeid med å redusere matsvinnet i sitt ledd. Når årsakene til matsvinn blir bedre kartlagt og identifisert, er det enklere å gå i gang med målrettet arbeid og nå målet om en reduksjon på 50%. Matsvinn betyr både tap av ressurser og verdier i verdikjeden, men det er også et etisk og moralsk problem at mat som kunne vært spist, ender som avfall i en verden med sult og feilernæring.

Neste rapportering er for perioden 2020-2025.