Landbrukets klimaplan innebærer ikke redusert husdyrproduksjon
Fotograf: Animalia/ Grethe Ringdal
Norges bondelag la 3. april fram landbrukets klimaplan. Planen er en oppfølging av klimaavtalen som ble inngått mellom staten og landbruket i juni 2019. Tiltakene i planen har et potensiale for reduksjon i klimagassutslipp på 4-6 mill tonn CO2-ekvivalenter i løpet av planperioden på 10 år. Dette er baserte på IPPCs metodikk for beregning – GWP100. Realiseres dette potensialet oppfylles avtalen.
Planen har som forutsetning at dagens produksjonsomfang innenfor alle sektorer i landbruket kan videreføres, samtidig som det legges opp satsning på korn og grønt. Tiltakene skal dermed føre til reduserte utslipp uten redusert produksjon eller dramatiske forskyvninger mellom produksjoner. Tiltakene viderefører dermed de lange linjene i utviklingen i landbruket; reduserte utslipp gjennom ny kunnskap, nye driftsmåter og ny teknologi. Dette skiller landbrukets klimaplan fra flere andre planer og rapporter som legges fram, blant annet Klimakur2030, der redusert husdyrproduksjon og store omlegginger av kostholdet framholdes som sentrale tiltak.
Landbrukets klimaplan baserer seg på at dagens brede landbrukspolitiske målsettinger skal videreføres:
- Matsikkerhet og beredskap skal ivaretas
- Fortsatt landbruk over hele landet
- det skal legges til rette for økt verdiskapning i landbruket
- det skal sikres et bærekraftig og mangfoldig landbruk
Landbrukets klimaplan skiller seg dermed også på dette punktet fra blant annet foreslåtte tiltak i Klimakur2030 som legger til grunn at disse målsettingene må nedprioriteres for å bidra til å oppnå klimamål.
Landbrukets klimaplan omfatter tiltak innenfor alle sektorer landbruket skaper utslipp, ikke bare utslipp som metodisk tillegges jordbrukssektoren. Det betyr at tiltak som påvirker utslippene fra landbruket innenfor transport, bygninger og arealbruk er inkludert. Arealbruk er særlig sentralt i tiltak som har økt karbonbinding som målsetting. Planen omfatter ikke skogbruk og karbonbinding i skog.
Tiltakene
De sentrale tiltakene i planen er:
1. Målrettede og tilpassede tiltak på gårdsnivå - klimakalkulator og klimarådgivning: Klimaplanen har som mål at alle gårdsbruk skal ta i bruk klimakalkulatoren løpende etter hvert som verktøyet er ferdig utviklet. I løpet av 2025 skal alle gårdsbruk i Norge ha en egen klimaberegning og ha fått tilbud om klimarådgiving.
2. Videre optimalisering av husdyrproduksjonen - klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr: Målretta innsats for bedre grovfôrkvalitet, husdyravl innen storfe, småfe og gris, friskere dyr som gir lavere klimaavtrykk. Innfasing av tilsettingsstoffer i fôr som reduserer utslippet av eterisk metan fra drøvtyggere er et helt vesentlig element. Et gjennombrudd her er en forutsetning for den store effekten av tiltaket. Tiltaket skal bidra til klimagassreduksjon på 2,1–2,6 mill. tonn CO₂-ekvivalenter.
3. Fossilfri maskinpark; klimagassutslipp fra jordbrukets maskinpark er beregnet til 343 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2020. Utslippene kan reduseres ved å fase ut bruken av fossilt drivstoff og erstatte den med biodrivstoff eller maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen. Tiltaket sal bidra til klimagassreduksjon på 550 000–1,43 mill. tonn CO₂-ekvivalenter.
4. Utfasing av fossil oppvarming av landbruksbygg. Klimagassutslipp fra fossil oppvarming i jordbruket stammer fra oppvarming av veksthus, kyllingfjøs, smågrisfjøs, bruk av dieselaggregat på setre og korntørker på gårdsbruk. I 2020 er klimagassutslippet estimert til 56 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Tiltaket skal bidra til klimagassreduksjon på 190 000 – 230 000 tonn CO₂-ekvivalenter.
5. Optimalisering av gjødsling og gjødsellagring. God drenering og bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og mineralgjødsla er avgjørende for reduserte utslipp av lystgass. Ved å dekke gjødselkum med tak dempes fordamping som skaper ammoniakkutslipp. Dekke er også forventet å holde tilbake utslipp av metan. Tiltaket skal bidra til klimagassreduksjon på 470 000–630 000 tonn CO₂-ekvivalenter.
6. Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og i andre sektorer når biogassen erstatter fossile alternativer. Tiltaket skal bidra til klimagassreduksjon på 280 000 tonn CO₂-ekvivalenter.
7. Økt karbonlagring i jord: Karbon i jord er en viktig del av det globale karbonkretsløpet og har stor betydning for hvor fruktbar jorda er. Gjennom endringer i planteproduksjonen og bruk av biokull kan karbonlagringa i jord økes vesentlig. Tiltaket skal bidra til binding av karbon tilsvarende en klimagassreduksjon på 1,4–1,6 mill. tonn CO₂-ekvivalenter.
8. Ny klimateknologi. Planen legger til grunn at det i løpet av perioden vil utvikles og tas i bruk ny teknologi, utover den de øvrige tiltakene forutsetter, som bidrar til å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.
Les mer om klimaplanen hos Bondelaget