Bruk av godkjente metanhemmere i drøvtyggerfôret er trygt
Fotograf: Animalia / Grethe Ringdal
Metangass fra storfe og sau utgjør over halvparten av jordbrukets samlede klimagassutslipp i Norge. For å innfri jordbrukets klimaavtale med staten, må vi lykkes med utslippskutt. Bruk av godkjente metanreduserende fôrtilsettinger til drøvtyggerne er en effektiv og trygg måte å redusere disse utslippene på. Nå pågår det forsøk for å undersøke effekten under typiske norske fôringsregimer.
Metangass fra husdyrfordøyelse får mye oppmerksomhet fordi denne kilden alene utgjør over halvparten av jordbrukets samlede utslipp. Omtrent 75 prosent av metangassen fra husdyrfordøyelse kommer fra storfehold, 18 prosent fra sau og under 1 prosent fra geit. Det øvrige fordeles på andre husdyrarter. Det dannes også noe metangass ved lagring av husdyrgjødsel.
Kraftig, men kortlevd gass
Metan er en kraftig klimagass med omtrent 28 ganger sterkere oppvarmingseffekt i atmosfæren sammenlignet med CO2. Det er en kortlevd klimagass med en halveringstid i atmosfæren på 10-12 år. Dermed er den grunnleggende forskjellig fra CO2 som har en levetid i atmosfæren på flere hundre, kanskje opptil tusen år.
Metanreduserende fôrtilsettinger gir raskest reduksjon
Metanhemmere er en gruppe tilsetningsstoffer som kan brukes i fôret og som direkte eller indirekte reduserer metanproduksjonen i vomma til drøvtyggere. Internasjonal forskning har vist at bruk av metanhemmere i fôr er et tiltak som raskt vil kunne redusere utslippene fra drøvtyggere. En rekke produkter med ulike virkestoffer er under utvikling.
Brytes ned til næringsstoffer
Metanhemmere kan bestå av stoffer som ofte finnes i planter, eller de kan tilvirkes syntetisk i industriprosesser. Alle tilsetningsstoffer som brukes i fôr til husdyr må gjennom en godkjenningsprosess som sikrer at det er trygt.
Tilsetningsstoffer skal være trygge
For at et tilsetningsstoff kan brukes i fôr til husdyr i Norge, må det igjennom en godkjenningsprosess som sikrer at det er trygt.
1. Søknad: Produsenten av tilsetningsstoffet må sende en søknad til European Food Safety Authority (EFSA). Søknaden må inneholde en omfattende dokumentasjon på produktets sikkerhet, effekt og kvalitet.
2. Risikovurdering: EFSA vurderer risikoen ved bruk av tilsetningsstoffet. Dette inkluderer potensielle helseeffekter på dyr, mennesker og miljøet.
3. Godkjenning: Hvis EFSA finner at tilsetningsstoffet er trygt og effektivt, vil det bli godkjent av EU. Godkjenningen spesifiserer hvilke dyr og under hvilke betingelser stoffet kan brukes.
4. Implementering i nasjonalt regelverk: Når et tilsetningsstoff er godkjent i EU, må det også implementeres i norsk regelverk før det kan brukes i Norge.
5. Kontinuerlig overvåking: Etter godkjenning overvåkes tilsetningsstoffet kontinuerlig for å sikre at det fortsatt oppfyller sikkerhets- og effektivitetskravene.
Kilde: Mattilsynet.
Bovaer kan gi 30 prosent reduksjon
En av de mest lovende produktene på markedet per i dag heter Bovaer (3-NOP). Dettee fôrtilsetningsstoffet har gitt reduksjoner på ca. 30 prosent metangass i en metastudie som sammenfatter flere enkeltforsøk hvor tilsetningsstoffet er gitt til storfe.
Stoffet virker ved at det hemmer enzymene som omdanner hydrogen til metan. Når stoffet har virket i vomma, brytes produktet ned til i hovedsak to stoffer: ammoniakk som er grunnlag for mikrobevekst i vomma og 1,3-propandiol, som omdannes til propionsyre som kua utnytter som energikilde. Dermed er dette helt trygt å bruke både for dyret selv og omgivelsene.
Det er ikke reststoffer av tilsetningsstoffet verken i melk, kjøtt eller miljøet, noe som er grundig testet da produktet ble godkjent brukt i EU-området av den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet, EFSA.
Mattilsynets informasjon om Bovaer
Siden det den siste tida har vært spekulert i mulige negative konsekvenser ved bruk av metanhemmere – og særlig tilsetningsstoffet Bovaer, har Mattilsynet publisert denne saken på sine nettsider 5. desember: Bruk av godkjent metanhemmer i fôret til melkekyr er trygt.
Det er også gjennomført et norsk forsøk med en metanhemmer som heter SilvAir på melkegeit. Produktet stimulerer en prosess i vomma der hydrogen som ellers ville blitt metan omdannes til ammoniakk som dyret kan nyttegjøre seg.
Utfordringer med tildeling
Norge skiller seg fra mange andre land i at vi i stor grad bruker kraftfôr og grovfôr separat ved fôring av drøvtyggere. I mange andre land er det nesten utelukkende bruk av såkalt fullfôr, der enkeltråvarer blandes sammen i en blandevogn, noe som forenkler innblanding av metanhemmere. Dermed har vi i Norge noen utfordringer rundt den praktiske tildelingen av metanreduserende fôrtilsetninger. Det er en av de oppgavene man vil prøve å løse i prosjektet MetanHub.
Du kan lese mer om klimagassen metan, den historiske utviklingen av metangassutslipp for norsk husdyrhold og tiltak for å redusere utslippene ytterligere i en artikkel som også er en del av Animalias årlige rapport Kjøttets tilstand 2024. Her er nettversjonen av denne artikkelen: Hvordan kan vi fortsette å redusere metangassutslipp fra drøvtyggere?
