Første feltforsøk med metanhemmere til ammeku

Bruk av metanhemmere sammen med forbedret grovfôrkvalitet skal bidra med omtrent 20 prosent av kuttene i landbrukets klimaavtale som er inngått mellom faglagene og staten. Ulike forskningsmiljøer fra flere land startet å forske på metanhemmere tidlig på 2000-tallet, og den første kommersielle  metanhemmeren så dagens lys allerede i 2010. Prosjektet MetanHub fikk midler over jordbruksavtalen i 2024/2025 og skal teste ut og implementere metanhemmere til alle drøvtyggere. Nå er det første gangen her i landet metanhemmere testes ut i felt til ammeku.

Betydelige utslippskutt

– Det finnes flere ulike metanhemmere på markedet i dag, og virkningsmekanismen varierer også, noe som gjør at effektiviteten er forskjellig. Noen metanhemmere har et potensiale for utslippskutt på rundt 30 prosent, mens den vi tester i dette forsøket antakelig har et potensiale for utslippskutt rundt 10 prosent, forteller Kim Viggo Weiby, fagsjef for bærekraft og klima i Animalia.

Weiby har en doktorgrad innenfor metangassutslipp og fôring av drøvtyggere. I tillegg driver han og ektefellen en gård sammen. De har ca 60 ammekyr og totalt ca 120 storfe. Nå har han valgt å stille egen gård til disposisjon for å få gjennomført det aller første feltforsøket med metanhemmere til ammeku.

– Jeg synes det er meningsfullt å kunne bidra til å bygge kunnskap om effekten av metanhemmere og se hvordan dette kan fungere i praksis ute på en gård. Dette er spennende faglig sett, og jeg har jobbet så mye med dette at jeg vet at det er trygt både for dyra våre og oss som skal håndtere fôret. Det var lett for meg å si ja når vi ble spurt, sier Weiby.

Metanhemmer med nitrat

I dette ammekuforsøket tester prosjektet ut en ny metanhemmer som inneholder nitrat. Nitrat fungerer slik at det fanger hydrogen i vomma på drøvtyggerne, som normalt sett ville ha blitt omdannet til metangass. Nitrat er en naturlig del av fôret til drøvtyggerne, og blant annet beiteplanter inneholder nitrat. Nitrat som brukes som metanhemmer i vil inngå som en helt naturlig del av nitrogenbehovet til mikrobene i vomma på ammekua som bidrar med å dekke proteinbehovet til kua. Nitrat i riktig dosering er en effektiv og trygg metode for metanreduksjon. 

Tredelt feltforsøk

– Dette forskningsprosjektet skal gi svar på mange ulike spørsmål. For det første skal vi teste ut effekten av metanhemmer på ammeku i felt for første gang. Vi skal tilsette metanhemmeren i kraftfôret, noe som er en praktisk og fin metode fordi kraftfôr er noe kuene liker, slik at man sikrer at alle får den mengden de skal ha . Vi skal også tildele dette i en kraftfôrautomat, noe som gir oss muligheten til å tildele dette flere ganger i døgnet, og kun til de dyra som skal ha det.  Og til sist skal vi teste ut en ny metansensor for å måle metankonsentrasjonen i fjøslufta, forklarer Weiby.

Grundig testet og utprøvd

Det er forsket mye på strategier for å redusere metangassutslipp både i Norge og ellers i verden. I en oversiktsartikkel fra 2020 av den anerkjente husdyrforskeren Karen Beauchemin fra «AgriFood and Agriculture Canada» dokumenteres det at antallet vitenskapelige publikasjoner som omhandlet metangass for alvor begynte å øke etter tusenårsskiftet. Fokuset i husdyrforskningen endret seg fra et fokus på metan som et energitap for kua, til metan som en klimagass som truer livet på jorda. Det er gjennomført svært mange vitenskapelige forsøk med metanhemmere, og alle nye tilsetningsstoffer er også gjenstand for omfattende uttesting i godkjenningsprosessen i EFSA/EU.

– Det at metanhemmene er grundig testet og utprøvd, er viktig slik at vi sikrer at de er trygge for både husdyra, bøndene som håndterer dem og for de som spiser kjøtt og drikker mjølk.

– Det er en målsetting at alle drøvtyggere skal få metanhemmere i fôret fra 2027. Det er viktig for oss i landbruket å bidra til reduserte utslipp. Det handler om vår felles framtid, og er også viktig for omdømmet til norsk kjøtt og mjølk. Vi ser et økende og vedvarende fokus på spesielt rødt kjøtt og klima. I dette bildet er det viktig at vi i landbruket gjør det vi kan, avslutter Kim Viggo Weiby.