Bovaer og metanhemmere: Fakta og forskning

Kan bruk av det metanhemmende fôrtilsetningsstoffet Bovaer føre til negative helsekonsekvenser for mennesker eller dyr?

Ingen kjente studier tyder på at det metanhemmende fôrtilsetningsstoffet Bovaer fører til negative helsekonsekvenser for verken dyr eller mennesker når det brukes som spesifisert. Det metanhemmende fôrtilsetningsstoffet går ikke over i melk eller kjøtt.

Fôrtilsetningsstoffet Bovaer er godkjent av EFSA (EU) for bruk til melkeku, og Mattilsynet har gått ut med informasjon om at det er trygt å bruke Bovaer i fôr til melkeku.

I likhet med andre tilsetningsstoffer, som eksempelvis vitaminer og mineraler, skal Bovaer likevel brukes forsiktig og i henhold til leverandørens spesifikasjoner. Tilsetningsstoffer i konsentrert form kan for eksempel føre til hudirritasjon, kløe eller irritasjon i luftveier. Dette er ikke noe nytt og gjelder for mange tilsetningsstoffer som brukes i fôr til dyr samt i matvareproduksjon og farmasøytisk industri. Eksempelvis kan C-vitamin (askorbinsyre) i konsentrert form føre til rødhet i øynene og hoste. Det betyr ikke at C-vitamin er farlig, men man skal bruke verneutstyr under håndtering av disse konsentrerte produktene og blande det ut i anbefalt dosering. Slik er det også med Bovaer.

Hva består Bovaer av, og hvordan fungerer det?

Produktet Bovaer består av nitrat og alkohol. Det fortynnes i propylenglykol og legges så på et bærestoff.

Virkestoffene i Bovaer brytes raskt ned i vomma til i hovedsak to stoffer: Ammoniakk, som er grunnlag for mikrobeproteindannelse i vomma, og 1,3-propandiol som omdannes til propanol og deretter propionsyre. Propionsyre er en av de tre flyktige fettsyrene som absorberes i vomma som energikilde for kua. Propylenglykol omdannes raskt til propionsyre. Det er mye brukt og den mest effektive behandlingsmåten for kyr som har fått ketose. Kiselsyre blir mye brukt som fyllstoff i medisiner.

Påfører bruk av metanhemmere kua helseplager eller ubehag?

Metanhemmende fôrtilsetninger påvirker ikke helsen til dyra. Det er ikke slik at kua produserer mer eller mindre gass eller at man får en opphopning av gass i magen på kua.

Bovaer og andre metanhemmere virker i vomma. Her produseres det til vanlig store mengder gass som rapes opp og transporteres ut av munnen til kua. Når vi tilsetter et metanhemmende stoff i fôret, blir det en lavere konsentrasjon av metan i denne gassen. Mengden gass påvirkes ikke.

Når det gjelder fordøyelsen, altså fôropptak og fôreffektivitet, så er det litt ulike resultater. De fleste studier viser ingen effekt på typiske faktorer som for eksempel fôropptak og melkeproduksjon (fôreffektivitet). Enkelte andre forsøk viser et noe redusert fôropptak som da igjen kan redusere melkeproduksjonen noe. Dette betyr imidlertid ikke at det er noe galt med fordøyelsen til kua. Den samme effekten ser man også hvis man bytter fôringsregime på dyra og går fra en graskvalitet til en annen.

Hvor sterk og entydig er forskningen rundt bruk av Bovaer?

Bovaer er testet i mer enn 150 forsøk i over 20 land. Det er det kommersielle metanhemmende fôrtilsetningsstoffet som det er utført aller flest vitenskapelige forsøk med. Et søk på Google Scholar på begrepet «3-NOP», som er det kjemiske navnet på Bovaer, gir 2230 treff i vitenskapelige artikler.

Disse forsøkene er entydige i den forstand at de viser en god metanreduserende effekt. I tillegg viser EFSA-studiene at det er trygt å bruke.

I en vitenskapelig artikkel fra den anerkjente forskeren Alexander Hristov fra 2022 (Hristov et al., 2022) oppsummerer man fem forskjellige vitenskapelige forsøk. Der ser man at effekten av Bovaer ligger på mellom 28 og 32 prosent reduksjon i daglig metangassproduksjon eller metanintensitet.

Forsøkene som nå pågår med metanhemmende fôrtilsetningstoffer i Norge handler mye om å undersøke effekten under typiske norske fôrregimer eller uttesting av hvordan vi kan bruke metanhemmerne rent praktisk i fjøset.

Hvor mange land har godkjent bruk av metanhemmeren Bovaer?

Per 10. desember 2024 er Bovaer godkjent og tilgjengelig for salg i over 65 land, inkludert EU, UK, Sveits, Norge, Australia, Brasil, Canada, Chile, Mexico, Pakistan, Tyrkia, Sør-Korea og Japan.

Hvorfor er det doseringsbegrensninger for et slikt stoff?

Når man søker om godkjenning for en fôringrediens hos EFSA, gjennomføres det alltid tester på dyr som skal vise at det er trygt, ikke fører til helseskader verken på dyr eller mennesker, eller kan overføres til produkter for humant konsum. I innledende studier bruker man ofte forsøksdyr som rotter eller mus.

Bovaer er også testet på melkekyr. Leverandøren må vise til vitenskapelige forsøk der det er definert en bestemt dosering og vise at det ikke er mulig å finne rester av stoffet verken i melk eller kjøtt/vev. Disse forsøkene vurderes så av EFSA.

Doseringsmengdene som leverandørene bestemmer seg for handler ofte om kost og nytte. Man ønsker å finne den optimale dosen for best effekt uten at kostnadene blir for høye. For Bovaer har man fått godkjent en dose til melkekyr på 53-80 milligram per kilo fullfôr. Det er ikke mulig å finne igjen produktet i melk eller kjøtt ved denne doseringen.

Hvorfor er det forsiktighetsregler rundt håndtering av Bovaer?

Mange tilsetningsstoffer som brukes enten det er i kraftfôrproduksjon, premiksproduksjon eller som bonden bruker har forsiktighetsregler. Norske bønder er vant til å håndtere stoffer som har forsiktighetsregler, og dersom det er behov bruker bonden sikkerhetsutstyr. Dette skjer for eksempel når bonden bruker ensileringsmidler (syre) i grashåndtering eller sprøytemidler til korn.

Når det gjelder Bovaer så er det først og fremst de som håndterer Bovaer i konsentrert form som må ta sikkerhetsforbehold. Dette er for eksempel de som produserer fôrtilskuddet som inneholder Bovaer og som bonden kjøper og bruker. Disse håndterer mange konsentrerte kjemiske stoffer og har prosedyrer på dette. Når bonden til slutt får tilskuddet som inneholder Bovaer, er dette såpass uttynnet at det ikke har de samme kravene til sikkerhetsutstyr.

Hvor lang virkningstid har Bovaer?

Virkningstiden for Bovaer i vomma er rask og kortvarig. Kua må ha dette tilført i fôret kontinuerlig gjennom døgnet dersom det skal ha ønsket effekt. Dersom man slutter å bruke Bovaer, vil metanproduksjonen i løpet av få timer øke tilbake til det opprinnelige nivået.

Hva er fordeler og ulemper ved syntetiske kontra naturlige metanhemmende fôrtilsetningsstoffer?

Hovedregelen er at alle tilsetningsstoffer som skal brukes i fôret til drøvtyggere må gjennom en svært omfattende og grundig godkjenningsprosess. Dette reguleres i Norge av “Forskrift om bruk av tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer”.

Selv om begrepet syntetisk kan gi negative assosiasjoner, er det viktig å huske at man i tilvirkningen av et syntetisk stoff har full kontroll på alle innsatsfaktorer, prosessen og dermed sluttresultatet. For eksempel er alle vitaminer vi spiser når vi tar kosttilskudd kjemisk fremstilt, akkurat som de vitaminene som kua får i kraftfôret.

Naturlige tilsetningsstoffer fra planter som vokser i naturen kan utsettes for ytre påvirkning som gjør at sluttproduktet påvirkes uten at man har like god kontroll. Det samme kan for eksempel skje når bonden produserer korn som skal brukes i kraftfôret til kua. Noen ganger dannes det sopper som kan gi farlige giftstoffer. Da må mottakeren av kornet som skal bruke dette i kraftfôrproduksjon analysere kornet for å finne konsentrasjonen av soppgifter slik at det er trygt å bruke. Slik vil det også være dersom man tar i bruk en naturlig metanhemmer. Dette er regulert i Fôrvareforskriften.

Hvordan påvirker metanhemmere tarmfloraen hos kua?

Ifølge produsenten av Bovaer, DSM Firmenich, dreper ikke Bovaer noen mikroorganismer eller medfører store endringer i fordøyelsen til kua. De viser til at dette er verifisert igjennom flere vitenskapelige studier som varer opptil 12 måneder inkludert mikrobiom-forsøk.

Det er viktig å huske hvilket enormt stort mikrobielt samfunn som finnes i vomma på ei ku. I en teskje med vomvæske finnes over 8 milliarder mikrober. Når bonden endrer fôringa, vil sammensetningen av disse mikrobene endre seg. Dette skjer for eksempel når vi trapper opp kraftfôrmengdene til en okse som vokser seg større. Da vil de bakteriene som bryter ned stivelsen i kraftfôr dele seg raskere og bli mange flere. Dette går på bekostning av de bakteriene som bryter ned gras. Dette er helt normalt i ei frisk og sunn vom.

Endringene som skjer i vomma ved fôrskifter vil være mye større enn de endringene som skjer når man bruker for eksempel Bovaer.

Er det andre metanhemmere under utvikling?

Det foregår en stor forskningsaktivitet på metanhemmere i hele verden. Det testes ut både syntetiske og naturlige metanhemmere.

Eksempler på naturlige metanhemmere er rødalger eller tanniner. Rødalger finnes i tropiske havområder og inneholder virkestoffer som hemmer metansyntesen i vomma. Tanniner er sekundære stoffer som finnes naturlig i mange planter, for eksempel skall fra granatepler eller i enkelte bær.

Eksempler på andre metanhemmere under uttesting i Norge er for eksempel SilvAir (Reduce Cattle Methane Emissions | Cargill). Silvair består av kalsiumnitrat og produseres i Glomfjord. Ettersom dette ikke er behandlet etter utvinning reguleres bruken av Silvair dermed under fôrvareforskriften.

Hvorfor satses det så tungt på metanhemmere i norsk jordbruk?

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har inngått en avtale med regjeringen om at klimagassutslippene fra norsk jordbruk skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter akkumulert fra 2021 til 2030. Ifølge Landbrukets klimaplan 2021-2030 skal halvparten av denne reduksjonen oppnås fra fôrings- og avlsstrategier i husdyrproduksjonen, ikke ved å redusere antall drøvtyggere.

Næringa er bekymret for at det skal innføres avgift på biologiske utslipp. At næringa klarer å redusere metangassutslippene fra kjøtt- og melkeproduksjonen er kritisk viktig både for omdømmet til norsk kjøtt og melk og forbrukervalg i fremtiden.

Hvor finner jeg mer informasjon?

På hjemmesiden til Animalia finnes nyttig informasjon om metanhemmere og arbeidet i næringa med å redusere metangassutslipp:

• Bruk av godkjente metanhemmere i drøvtyggerfôret er trygt
• Hvordan kan vi fortsette å redusere metangassutslipp fra drøvtyggere?

Det finnes mye nyttig informasjon på MetanHub sin hjemmeside.

Referanser:

Hristov et al., 2022. A.N. Hristov, A. Melgar, D. Wasson, C. Arndt. Symposium review: Effective nutritional strategies to mitigate enteric methane in dairy cattle. J. Dairy Sci., 105 (2022), pp. 8543-8557. https://doi.org/10.3168/jds.2021-2139835863922