– Norsk husdyrproduksjon har mange fortrinn samtidig som husdyrbasert matproduksjon også utfordres på flere områder. Animalia skal bidra til økt verdiskaping, reduserte kostnader og høy tillit, og bransjefellestiltak med en forutsigbar finansiering er viktigere enn noen gang. Vi kjenner kjøtt- og husdyrproduksjonens styrker og er bevisst utfordringene, sier Tor Arne Ruud, administrerende direktør i Animalia.
I inneværende strategiperiode er de overordnede satsingsområdene knyttet til bærekraft, digitalisering og forretningsutvikling.
– All aktivitet i Animalia skal bidra til å sikre en bærekraftig kjøtt- og eggproduksjon. Vi må både jobbe for at de fortrinnene vi har i Norge blir opprettholdt og sørge et godt kunnskapsgrunnlag for større omlegginger/endringstiltak i verdikjeden. Digital transformasjon blir et viktig element både når det gjelder ny teknologi og automasjon, fagsystemer, fagformidling kurs, og opplæring og datasikkerhet. Gode og målrettede tjenester, økt forskningsaktivitet og tett samarbeid med aktører langs hele verdikjeden skal bidra til å gi Animalia et robust økonomisk grunnlag, sier Ruud.
2022 var preget av stor faglig aktivitet på alle fagområder. Etter to år med og en arbeidssituasjon i stor grad begrenset til digitale løsninger, ble det igjen muligheter for reisevirksomhet for å gjennomføre prosjektarbeid, opplæring, rådgivings- og kontrollvirksomhet i verdikjeden for kjøtt og egg fra bonde til ferdig produkt. Det ble også arrangert samlinger som Landbrukets bærekraftkonferanse og Bransjesamling spekemat.
På dyrehelse- og dyrevelferdsområdet fikk vi flere nye oppgaver - et utredningsprosjekt som grunnlag for husdyrnæringens innspill til kommende stortingsmelding om dyrevelferd og et større kunnskapsprosjekt kylling. Det var også stor aktivitet på beredskapsområdet med utbrudd av fugleinfluensa, Newcastle sjukdom og storfetuberkulose.
Både husdyrnæringen og fagmiljøene utfordres på premissene for god dyrevelferd, hvordan det kommer til uttrykk og hvilke tiltak som forbedrer dyrevelferden for de matproduserende dyra.
– Regjeringen påbegynte tidlig i 2022 arbeidet med å utarbeide en ny dyrevelferdsmelding. Her inviterte de alle interessenter til å bidra med innspill. Vi la blant annet vekt på at meldingen må legge et faglig og vitenskapelig perspektiv til grunn både i tilnærmingen til dyrevelferd og til alle tilgrensende fag som har betydning for utviklingen på området, forteller Ruud.
Dyrevelferdsprogram for storfe trådte i kraft i 2022, i tillegg ble arbeidet med å utvikle et dyrevelferdsprogram for sau startet.
– Det er over ti år siden vi begynte å arbeide med dyrevelferdsprogram for fjørfe, og nå har vi snart på plass dyrevelferdsprogram for alle dyreslag. Dette er et viktig bidrag fra en samlet norsk husdyrbransje for å sikre og videreutvikle god velferd i alle norske husdyrproduksjoner, sier Ruud.
Samfunnet forventer at FNs bærekraftsmål ligger til grunn for videreutviklingen av norsk kjøtt- og eggproduksjon og dermed også for Animalias arbeid. I samfunnsdebatten er bærekraftbegrepet nå i stor grad knyttet til klimaeffekter. FN framhever også matsikkerhet og ressursgrunnlag som viktige bærekraftdimensjoner.
– Nå pågår det et arbeid med å utvikle Nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR) som danner grunnlaget for de Norske kostrådene. For første gang skal også bærekraft inkluderes i rådene. Vi har fulgt denne prosessen tett og levert over 20 høringssvar på artikler relatert til næringsstoffer, matvaregrupper og bærekraft, sier Ruud.
Animalia har en omfattende forskningsportefølje med temaer som dyrevelferd i kylling- og eggproduksjonen og klauvhelse for storfe og sau. Kjøttkvalitet i skinkeråstoff, Listeria og holdbarhet i spiseklare produkter og automasjon og robotisering i slakte- og skjæringsprosessen var andre viktige forskningstemaer i 2022.
– I 2022 var det høy forskningsaktivitet i Animalia. Gjennom deltagelse i både norske og internasjonale prosjekter er vi involvert i forskning langs hele verdikjeden til kjøtt- og husdyrproduksjon, forteller Ruud.
Animalia genererer og samler også inn mye data fra både egne fagsystemer og pilotanlegget, noe som danner grunnlaget for blant annet klassifisering av slakt i tillegg til en utvidet datautveksling med blant annet Klimakalkulatoren.
– Økt bevissthet og synliggjøring av egne data gjennom digitalisering er også noe vi intensiverte arbeidet med i 2022. Vi opplever at mange ønsker våre tall, enten det er knyttet til slaktestatistikk, helseregistreringer eller kjøttforbruk. Derfor jobber vi med å få plass løsninger som åpner for at brukerne skal få denne dataen presentert på en enda bedre måte, sier Ruud.
Kravene til åpenhet og dokumentasjon rundt norsk husdyrproduksjon øker og Animalia skal være en relevant og troverdig kilde på alle sine fagområder.
– Vår årlige undersøkelse i Kjøttets tilstand viser at forbrukerne jevnt over har høy tillit til næring og produkter fra norsk kjøtt- og eggproduksjon. Men bransjen utfordres stadig på de omdømmekritiske temaene. Et nytt virkemiddel Animalia tok i bruk i 2022 var å sende direkte fra et kyllinghus gjennom et helt innsett. Sammen med en solid kunnskapspakke bidro vårt Kunnskapsprosjekt kylling til mer innsikt og åpenhet rundt moderne norsk kyllingproduksjon, avslutter Ruud.