– Fotråte på sau er et eksempel på at bekjempelse av dyresjukdommer fungerer. Siden første tilfelle av ondarta fotråte ble påvist i 2008, er det lagt ned en massiv og viktig innsats for å bekjempe smitten, både fra sauenæringa og det offentlige. Nå er det gått to år uten at det har blitt påvist nye tilfeller av sykdommen. Dette gir grunn til optimisme, samtidig som det fortsatt er nødvendig med årvåkenhet, forteller Synnøve Vatn, fagdirektør- dyrehelse og beredskap.
Årvåkenhet er også et sentralt element i arbeidet med å hindre spredning av fugleinfluensa. I 2020 ble det for første gang påvist svært sykdomsfremkallende (høypatogene) fugleinfluensavirus- varianter hos villfugl i Norge, og 2021 ble det for første gang påvist fugleinfluensa i kommersielle fjørfehold i Norge. Ved slike alvorlige utbrudd, innfører Mattilsynet restriksjoner for fjørfehold i et større område rundt besetningene for å hindre videre smittespredning. I forbindelse med utbruddet i Jæren i 2021 har Animalia hatt en liaisonrolle ovenfor Mattilsynet og næringen.
Mye av arbeidet i Animalia i 2021 handlet om å videreutvikle og etablere nye dyrevelferdsprogrammer. Dyrevelferdsprogrammer er en av metodene husdyrnæringen bruker for forbedring av dyrevelferden. Regelmessige veterinærbesøk, dokumentasjon av status og forbedringstiltak og sanksjoner ved manglende oppfølging og forhøyet risiko for dårlig dyrevelferd er sentrale elementer. Helsegrissystemet har gjennomgått en oppfattende oppgradering. Oppgraderingene har vært knyttet til innføringen av USR i dyrevelferdsprogrammet for svin og skal i tillegg bidra til økt brukervennlighet for produsenter, veterinærer og slakterirådgivere.
I 2021 ble utviklingen av dyrevelferdsprogrammer for storfe fullført, og innfasingen av programmet startet i januar 2022. I 2021 ble det også implementert nytt dyrevelferdsprogram for avlsdyr i dyrevelferdsprogrammene for fjørfeproduksjon, samt videreutvikling av dyrevelferdsprogrammet for svin. Dyrevelferdsprogram for sau er under utvikling, noe som også inkluderer utviklingen av en digital saueskole.
Det har vært stor aktivitet i forskningsprosjektet Velferdshøna. Det fireårige prosjektet ledes av Helsetjensten for fjørfe og skal gi ny kunnskap om helse og velferd hos norske verpehøns mot slutten av produksjonsperioden. I forbindelse med prosjektet har det blitt gjennomført over 50 besetningsbesøk for å blant annet undersøke risikofaktorer bak fjørtap.