Utover 2000-tallet var det et oppsving i sauenæringa med nyetableringer og utvidelser og modernisering av driftsapparatet hos mange bønder. Dyretallet økte og det ble flere store besetninger. Samtidig med dette begynte privatpraktiserende veterinærer og Helsetjenesten for sau å få inn meldinger om besetninger som opplevde omfattende utbrudd av leddbetennelse hos unge lam. Det var ofte relativt store veldrevne besetninger med høy avdrått. Lammene fikk betennelse i ett eller flere ledd og ble syke og halte. Forløpet og intensiteten i disse utbruddene var på grunn av dyretall og tetthet av en helt annen dimensjon enn det som var sett i Norge tidligere.
Omfattende jakt på årsaken
Helsetjenesten for sau samarbeidet med lokale praktiserende veterinærer for å registrere forekomsten av leddbetennelse og ta prøver. Det er siden starten på dette arbeidet blitt tatt over tusen bakterieprøver av ledd, dyr og miljø. Det er også tatt hundrevis av blod- og melkeprøver, og gjort omfattende registreringer av drift og miljøforhold i flere ti-talls besetninger.
Veterinærinstituttet undersøkte bakterieprøvene og bakterien som vanligvis ble funnet i de betente leddene heter Streptococcus dysgalactiae. Bakterien er kjent i Norge som årsak til mastitt hos ku, men ikke tidligere funnet i særlig grad hos sau. Studier fra England hadde imidlertid påvist denne bakterien som årsak til utbrudd av leddbetennelse der.
I den videre jakten ble det satt søkelys på hvor bakterien kommer fra og hvordan den kommer seg inn i leddene til lammene. Det er ingen enkle svar på dette, men en spørreundersøkelse gjennomført våren 2019 identifiserte en del risikofaktorer som stemmer godt overens med observasjoner gjort de siste årene.
Tiltak
Det er utarbeidet råd om hvordan å forebygge utbrudd av leddbetennelse og hva man bør gjøre ved utbrudd. Disse er formidlet i fagblader og på møter med produsenter og veterinærer. Til tross for at rådene i stor grad ble fulgt de viste de seg å ikke være nok for å hindre utbrudd i en del besetninger.
Som et strakstiltak for om mulig å begrense omfanget av disse utbruddene besluttet Helsetjenesten for sau å få laget en vaksine basert på bakteriestammer fra utbrudd i Norge, og kunnskap fra formulering av vaksiner brukt til å forebygge blodforgiftning og diare hos spegris. Det har ikke vært utbrudd av leddbetennelse i vaksinerte besetninger. På grunn av de positive resultatene, og for å få mer kunnskap, ble vaksinasjon gjentatt også i 2019.
Mer forskning nødvendig
Forskningsrådet bevilget i 2018 penger til et forskningsprosjekt hvor Veterinærinstituttet, TINE, NMBU og Moredun er med sammen med Helsetjenesten for sau. Formålet er å øke forskningsinnsatsen for å få mer kunnskap om bakteriene, - deres reservoar, spredning og sykdom. Det gir mulighet for å lage bedre metoder for å finne og karakterisere bakteriene, og også gå mer i dybden på immunitet og sykdomsutvikling.
I det videre arbeidet vil nye data danne grunnlaget for enda bedre og spissede anbefalinger for å forebygge utbrudd av leddbetennelse hos lam.