Dyrevelferdsprogrammet for svin stiller krav om systematisk dokumentasjon og regelmessige veterinærbesøk, loggføring av håndtering av sjukdom og skadde dyr, tettere oppfølging fra slakteriene og økonomiske sanksjoner ved avvik fra kravene. Helsegrissystemet brukes som dokumentasjons- og rådgivingsverktøy i dyrevelferdsprogrammet.
Per 31. desember 2019 deltok alle de store svinebesetningene i dyrevelferdsprogrammet, mens en del av de minste svineprodusentene enda ikke hadde sluttet seg til.
Tett samarbeid med veterinær for alle besetningstyper
Produsentene skal samarbeide med veterinær gjennom regelmessige rådgivingsbesøk. Besetningstype og produksjonsstørrelse avgjør hvor mange veterinære rådgivingsbesøk de minimum skal ha per år. Ved besøkene skal veterinær og produsent sammen gå gjennom besetningen og se på dyra og rutinene. Ved hjelp av Helsegrissystemet dokumenteres status for dyrevelferden i besetningen.
Veiledninger og obligatorisk kurs
- Det er utarbeidet et hefte med korte veiledninger om utvalgte områder som har stor betydning for dyrevelferden.
- Fra 1. januar 2020 ble det også obligatorisk for alle dyreeiere og røktere å bestå e-læringskurset i dyrevelferd for gris.
Avvik følges opp
Rådgivende veterinær og slakteriene følger opp avvik i Helsegrissystemet overfor produsent. Produsenten har selv ansvar for å utbedre forholdene, og rådgivende veterinær lukker avvikene. Dersom ikke kravene i dyrevelferdsprogrammet blir overholdt, og avvik ikke blir lukket innen oppgitt frist, resulterer det i et trekk på slakteoppgjøret eller smågrissalget. Fra 1. januar 2020 fører manglende deltakelse eller for sein oppfølging av kravene i dyrevelferdsprogrammet for svin til tap av KSL.
Heftet «Hva må jeg ha på plass» beskriver hva griseprodusentene må ha på plass for å møte kravene i Dyrevelferdsprogrammet for svin og oppnå KSL. Heftet deler inn informasjonen i krav for avlsbesetning, smågris- og kombinertbesetning, slaktegrisbesetning eller utegrisbesetning.