EAT- rapporten angir en anbefalt gjennomsnittsdiett, men gir rom for variasjon. Det er satt et minimumsbehov av enkelte grønnsaker, frukt/bær, nøtter og umetta oljer, men ikke for melk- og kjøttprodukter. Kommisjonen peker på at dietten er utformet utelukkende fra et helseperspektiv, men at den åpner for lokal tilpasning gjennom angivelse av minimums- og maksimumsgrenser for de ulike matvarene og matvaregruppene.
For rødt kjøtt (storfe, sau/lam og svin) er eksempelvis anbefalingen 14 gram per dag, men alt mellom 0-28 gram er innenfor rammene til dietten. Til sammenligning sier de norske kostrådene at inntil 107 gram rødt kjøtt daglig kan inngå i et sunt og helsefremmende kosthold.
Dramatisk reduksjon av husdyr
Behovet for storfe, småfe og svin vil naturlig nok gå kraftig ned som følge av kostholdsendringene anbefalt i EAT-Lancet rapporten. Laila Aas og Odd Magne Harstad, forsker ved NMBU og har sett på konsekvensen av dietten for norsk husdyrhold. I tabellen nedenfor er det beregnet behovet for husdyr i 2050 sammenlignet med i dag, om alle innbyggerne i Norge følger den anbefalte dietten. Beregningene bygger på EAT-gjennomsnittsdiett og et folketall på 6,5 millioner i Norge i 2050. Det er også forutsatt en dobling av norsk frukt/bær-produksjon og en tredobling av grønnsaksproduksjonen.
Forskerne peker på hvordan behovet for melkekekyr, ammekyr, sauer og geiter kan påvirkes noe av virkemiddelbruk, men kombinert mjølk- og kjøttproduksjon vil trolig bli prioritert. Videre hevder de i så fall at det betyr at melkegeita og ammekua blir historie, og sauer blir en kuriositet. Antall purker reduseres til 1/5 sammenlignet med i dag.
Dårlig utnyttelse av ressursgrunnlag
I desember 2019 publiserte Laila Aas en rapport som vurderer konsekvensene for norsk matproduksjon og matsikkerhet dersom EAT- dietten skulle bli innført i Norge. Resultatene i rapporten viser at naturgrunnlaget vårt er forutsetningen for å opprettholde eller øke norsk selvforsyningsgrad. Noe rapporten mener vil bli umulig dersom vi bytter ut husdyrene våre med importerte belgvekster, nøtter og planteoljer. Aass vektlegger at grønsaker, frukt og bær er viktige i næringskilder, og at vi kan produsere langt mer av disse vekstene. Men de bidrar ikke med protein og energi som kroppen trenger, og kan derfor ikke erstatte verken husdyrprodukter eller korn i kostholdet.
Aass peker på at FAO vektlegger matsikkerhet og ernæring i definisjonene på bærekraftig matproduksjon. Og hvis dette skal sikres for kommende generasjoner, er en bærekraftig utnyttelse av norske arealressurser, med en optimal kombinasjon av både husdyrhold og matplanteproduksjon, en fornuftig strategi for å møte de globale utfordringene. Hun mener norsk korn, melk og kjøtt fra norske drøvtyggere er det siste som bør fjernes fra vårt kosthold.