Merkeordninger og enkeltaktørers velferdssatsinger kan bidra til bedre dyrevelferd enn regelverkskravene, iallfall for en andel av dyrene. “Den norske metoden” er å arbeide for bedre velferd for alle dyrene gjennom nasjonale dyrevelferdsprogram. Dyrevelferdsprogrammene er et sett med krav og tiltak som til sammen skal ivareta fire viktige områder:
- sikre og dokumentere regelverksetterlevelse
- sikre og forbedre dyrevelferd
- skape en lønnsom produksjon for bonden
- bidra til tillit fra samfunnet gjennom åpenhet og god dokumentasjon av dyrevelferd
Flere dyreslag inkluderes
Det finnes i dag dyrevelferdsprogrammer for slaktekylling, kalkun, verpehøns og svin. Dyrevelferdsprogram slaktekylling ble iverksatt 1. juli 2013 og er obligatorisk for alle som har slaktekyllingproduksjon med dyretetthet over 25 kg/m2. Dyrevelferdsprogram kalkun ble iverksatt 1. januar 2017 og er obligatorisk for alle som har mer enn 200 kalkuner for kjøttproduksjon. Dyrevelferdsprogram verpehøns ble iverksatt 1. januar 2020 og er obligatorisk for alle som har 1000 verpehøns eller mer. Dyrevelferdsprogram for slaktegris ble iverksatt 1. januar 2019, men fra 1. juli 2019 ble alle besetningstyper, også de med purker inkludert i det som nå heter dyrevelferdsprogram for svin.
Et dyrevelferdsprogram for storfe vil etter planen innføres i 2021, og sauenæringa vedtok i 2019 å starte arbeidet med et dyrevelferdsprogram for sau.
Krav utover regelverket
I de eksisterende dyrevelferdsprogrammene er systematisk dokumentasjon av regelverksetterlevelse og en tydelig avvikshåndtering inkludert. I tillegg er det lagt inn krav som går utover regelverket, som obligatorisk kompetanseheving hos bonden med særlig fokus på holdninger og dyrehåndtering. Jevnlige rådgivingsbesøk med registrering av velferdsindikatorer på gården og oppfølging av velferdsindikatorer på slakteri er andre viktige elementer. Alle dyrevelferdsprogrammene er utviklet på initiativ fra bransjen selv.