MatPrat og Animalia har invitert internasjonalt anerkjente forskere og sentrale fagpersoner i norsk ernæringsforvaltning til å dele sin kunnskap rundt sentrale temaer knyttet til kjøtt, helse og bærekraft. Målgruppen er fagpersoner nasjonalt og internasjonalt innen helse og bærekraft og andre med interesse for fagområdet. Første del av webinaret ble sendt denne uken. Andre del av dette webinaret sendes direkte fra den nordiske ernæringskonferansen i Helsinki 15. desember.
– Behovet for vitenskapelig basert kunnskap som grunnlag for bærekraftige løsninger har aldri vært større. Vi ønsker å bidra til å fylle kunnskapshull og legge til rette for en åpen vitenskapelig dialog om kjøtt og eggs rolle i en bærekraftig matproduksjon og -forbruk, sier adm. direktør i Animalia, Tor Arne Ruud.
Innhold
I første del av webinaret som ble gjennomført denne uka var det seks ulike foredrag, med Nina Kristiansen som er redaktør i forskning.no som moderator. Først ut var professor Arne Astrup ved Universitetet i København. Han tok for seg kjøtt og eggs plass i et bærekraftig sunt kosthold og drøftet hva slags vitenskapelig grunnlag som er tilgjengelig og hvordan ulik datakvalitet påvirker vurderinger. Han vektla at vi må ha mer fokus på helheten i kostholdet og ikke minst at det ikke er enkeltstoffer i matvarer som pårvirker helsen vår, men matvaren som helhet, såkalt matrisen i matvarene.
Direktør Henriette Øyen fra Helsedirektoratet og forskningssjef Helle Margrete Meltzer fra Folkehelseinstituttet redegjorde for det pågående nordiske arbeidet rundt revisjon av nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR2022) Dette arbeidet skal blant annet munne ut i fellesnordiske matvarebaserte kostråd som integrerer bærekraftsperspektive. Hvordan bærekraft skal integreres, er derimot ikke avklart og det er flere faktorer som må drøftes opp i mot hverandre. Det er ikke avklart om man skal ta hensyn til alle faktorene knyttet til bærekraft eller måtte velge ut noen av dem.
Dr. Martin Scholten fra Wageningen University & Research trakk opp et globalt perspektiv for husdyrbasert matproduksjon og bærekraft. Et nøkkelbudskap fra Scholten var at vi i framtida må ha kunnskapsbaserte sirkulære matsystemer for å utnytte og resirkulere ressursene optimal. Her har husdyr en nøkkelrolle, sannsynligvis viktigere enn i dag. Scholten vektla også betydningen av mangfold, lokal tilpassing og variasjon.
Professor emeritus Donald Layman fra University of Illinois at Urbania Champaign tok for seg hvordan vi kan optimalisere proteinproduksjonen i fremtiden. Med utgangspunkt i det han definerer som et trilemma, drøftet han hvordan vi best kan balansere ernæringsbehov, miljøutfordringer og matvareproduksjon samtidig som vi sikrer god proteinkvalitet, produktkvalitet og fordeling av mat.
Professor Liv Torheim, OsloMet – Oslo Metropolitan University presenterte det Nasjonalt råd for ernæring sitt syn på kjøtt som en del av et helsemessig godt kosthold. Hun la spesielt vekt på at et sunt og balansert kosthold kan inkludere kjøtt, men at dette også kan oppnås i et kosthold uten kjøtt. Kjøtt bidrar med essensielle næringsstoffer, men også næringsstoffer som kan føre til høyt blodtrykk og hjerte – karsykdom. De fleste menn spiser for mye rødt kjøtt, og hun understreket at de som spiser mer enn anbefalt, er de som bør redusere inntaket.
Siste faglige bidrag i denne runden tok utgangspunkt i hvordan anvende og tolke data fra observasjonsstudier, og noen av fallgrubene som finnes ved statistisk modellering av slike data. Dr. Fancisco Zagmutt og Dr. Jane Pouzou fra EpiX Analytics hadde med eksempler fra en uavhengig faglig gjennomgang de har gjort av EAT-Lancet rapporten hvor de demonstrerte hvordan statistisk usikkerhet kan påvirke resultater knyttet til sammenhengen mellom folks helse og hva de spiser.