Publisert første gang i Nationen 06.09.18
Andreas Wahl ønsker å gi oss sannheten om kjøtt i Folkeopplysningens første episode. Jeg vil legge til tre grunnleggende deler av sannheten som Wahl har unnlatt å ta med og som er nødvendig for en helhetlig forståelse av temaet.
Den første er omfanget av klimagassutslippene fra norsk jordbruk. Programmet presenterer utslipp fra ku, sau, svin og kylling uten at dette blir satt inn i en helhetlig betydning for de totale utslippene. Av Norges totale klimagassutslipp kommer 8,6 % (2017) fra jordbruket. Metanutslipp fra helt naturlig drøvtyggerfordøyelse utgjør mindre enn 4 % av Norges totale klimagassutslipp. Utslippene fra jordbruket har gått vesentlig nedover både absolutt, i prosent av totalutslipp og per produsert kilo kjøtt, melk eller korn. Det er derfor ikke her det store slaget kan stå hvis vi skal vinne klimakampen.
Den andre er hvilke ressurser vi har til matproduksjon i Norge, et grunnleggende premiss som Wahl elegant hopper bukk over. I 2017 var 2,9 % av hele det norske landarealet fulldyrka jord. Til sammenligning har OECD-landene et gjennomsnitt på ca. 40 % fulldyrka jord av totalt landareal.
Omtrent to tredjedeler av de dyrka jordbruksarealene i Norge er best egnet til grasproduksjon, èn tredjedel er egnet til å produsere korn, og av den igjen en tredjedel godt egnet til produksjon av matkorn. I tillegg til den fulldyrka jorda, utgjør den norske utmarka en betydelig ressurs.
Drøytyggere, ku, sau og geit, er avgjørende for å utnytte gras og beite til produksjon av mat. Uten dem vil store deler av landbruksarealet i verden og Norge gå ut av produksjon. Drøvtyggere i Norge og resten av Nord Europa er de mest klimaeffektive i verden – å redusere produksjonen her vil derfor bringe globale utslippene i feil retning. Uten drøvtyggere vil matproduksjonen gå ned, matsikkerheten svekkes og sårbarheten øke. Matsikkerhet er ikke noe vi har for landbrukets skyld.
I planteproduksjonen setter klima og jordsmonn klare begrensninger for kvaliteten og størrelsen på avlingene. Den totale tilgangen på norsk korn varierer fra år til år, det samme gjelder fordelingen mellom fôrkorn og matkorn. Av kornet vi har brukt til menneskemat her i landet de siste ti årene, har andelen norsk korn variert mellom 30 og 80 prosent, avhengig av været i sesongen.
Det er godt dokumentert at våre muligheter til å dyrke proteinvekster for mat til mennesker er sterkt begrenset. Det er i praksis ikke mulig å dekke opp befolkningens proteinbehov uten storstilt import av proteinvekster som soya.
FN slår fast at verdens matproduksjon må økes med 70 % fram mot 2050. FN slår også fast at vi i framtida er avhengig av å utnytte alle tilgjengelige ressurser til bærekraftig matproduksjon. Hvis vi i Norge skal utnytte grunnlaget for matproduksjon på best mulig måte, må vi forholde oss til at de naturgitte forholdene i store deler av landet vårt ligger best til rette for husdyrproduksjon.
Den tredje delen av sannheten om kjøtt som må legges til, er forskjellen mellom utslipp fra jordbruksproduksjon og utslipp fra de tre fossile sektorene transport, olje/gass og industri. Andreas Wahl viser figurer som illustrerer Miljødirektoratets framskrivinger av utslippskutt i de fire nevnte sektorene fram mot 2050. Framskrivingene viser ganske riktig at de tre fossile sektorene kan redusere sine utslipp ned mot tilnærmet null, mens jordbruket etter utslippsreduksjoner står igjen som den største sektoren i 2050. Bakgrunnen er at vi må ha mat, og mat kan ikke produseres uten utslipp.
I sine framskrivninger forklarer Miljødirektoratet at det er vanskelig å se for seg dype utslippskutt i jordbruket samtidig som selvforsyningsgraden skal opprettholdes til en økende befolkning. Dette skyldes at jordbruket er en biologisk prosess og foregår som en del av karbonkretsløpet. Både utslipp og binding av CO2 inngår i dette kretsløpet, og balansen mellom disse betyr noe for hvor mye CO2 som slippes ut. Det kan ikke produseres mat uten utslipp av klimagasser, og jordbruk kan aldri bli en nullutslippssektor. Dette kommer sjelden fram i debatten rundt utslipp av klimagasser.
For øvrig har jordbruket, som de andre sektorene, store ambisjoner om videre utslippskutt. Utslippene har gått ned siden referanseåret 1990, takket være at vi har verdens friskeste husdyr, effektiv produksjon, moderne husdyravl og velutviklet teknologi. Næringa, forskningsmiljøene og myndighetene samarbeider om å utvikle gode tiltak. Jordbruket kan bidra med både direkte utslippsreduksjoner, binding av karbon og råstoff til energiproduksjon og er dermed en del av løsningen på omstilling til lavutslippssamfunnet.
For å kunne ta stilling til sannheten om kjøtt, er det viktig å bli opplyst om hele bildet, noe Folkeopplysningen dessverre ikke lykkes med. Den uløselige sammenhengen mellom naturgrunnlaget og mulighetene for matproduksjon må med. For stor vektlegging på klimagasser blir alt for enkelt i denne sammenhengen. Men en ting er Wahl og jeg helt enige om - det viktigste du som enkeltperson kan gjøre for klimaet, er å redusere bruken av fly og kjøre mindre bil.