God dyrevelferd er viktig for dyra, for bøndene og forbrukerne. Derfor har svinenæringen etablert et dyrevelferdsprogram for å sikre god dyrevelferd for alle norske griser.
Dyrevelferdsprogrammet består av:
- Tettere samarbeid med veterinær ved regelmessige veterinærbesøk
- Registreringer og bedre dokumentasjon av dyrevelferden
- Økonomiske sanksjoner for produsenter som ikke tilfredsstiller kravene
Dyrevelferdsprogrammet anerkjennes av Mattilsynet og er en del av grunnlaget for tilsyn.
Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) og Helsegris er de viktigste dokumentasjonsverktøyene for helse og velferd i norske svinebesetninger.
Fagsystemet Helsegris
Fagsystemet Helsegris er et dokumentasjons- og rådgivingsverktøy for helse, velferd og drift i norske svinebesetninger. Helsegris gir en kvalitetssikring av daglig praksis og gir et godt grunnlag for målrettet rådgiving og økonomisk gevinst for den enkelte svineprodusent. Helsegrissystemet skal også sikre slakteriene kvalitet på grisene de mottar og dermed på produktene de tilbyr forbrukerne.
I Helsegris inngår hver besetning en avtale med en veterinær om regelmessig rådgiving og oppfølging. Besetningene skal ha besøk av veterinær minimum en til tre ganger per år avhengig av størrelse og besetningstype. Ved disse besøkene skal veterinær og produsent sammen gå gjennom en rekke sjekkpunkter og bli enige om tiltak som bør gjennomføres innen neste besøk.
Purkebesetningene har noen særegne velferdskrav til purker, men utover det stilles samme velferdskrav til alle besetningstyper. Kun veterinæren har mulighet for å legge inn utbedringer gjort i besetningen slik at besetningen igjen kan oppnå godkjent Helsegrisstatus. Rådgivingsbesøk og funn i besetningene registreres i systemet.
Figuren viser antall registrerte besetninger i Helsegris fordelt på slakteribesetninger og besetninger som har purker.
Nøkkeltall fra Helsegris
- Per 17. juni 2019 er det registrert 1723 svinebesetninger i Helsegris, og det er registrert 198 velferdsavvik. Avvikene ble funnet i 6,4 prosent av besetningene. Disse avvikene gjelder dyretetthet, miljøfaktorer som f.eks. trekk, bruk av rotemateriale m.m.
- Per 17. juni 2019 er det registrert 864 smågrisproduserende besetninger i Helsegris. Dette utgjør nesten 90 prosent av alle purkebesetninger i Norge.
- Per 17. juni 2019 er 98,4 prosent av de største slaktegrisbesetningene og 88,4 prosent av alle slaktegrisbesetninger som leverer mer enn 50 griser per år inkludert i Helsegris. Disse besetningene slakter 93 prosent av alle slaktegrisene i Norge.
- Besetninger med mer enn 50 griser står for 99 prosent av totalproduksjonen. De fleste av besetningene som ikke er inkludert pr. i dag er små. Næringen driver aktiv oppfølging av samtlige besetninger som per i dag ikke har meldt seg inn i dyrevelferdsprogrammet.
Hva gjelder for smågrisprodusenter?
Helt siden 1990-tallet har smågrisprodusenter fått utbetalt et helsegristillegg ved salg av smågris dersom de tilfredsstilte visse helsekrav bestemt av svinenæringen. Helsegrissystemet har endret seg mye siden den gang.
Fra 1. januar 2016 ble Helsegris elektronisk, noe som har økt kvaliteten på dokumentasjonen og gitt et bedre grunnlag for utbetaling av helsegristillegget. I tillegg til krav som omfattet både helse, hygiene og oppstalling, måtte smågrisprodusentene også dokumentere dyrevelferd i helsegrissystemet. Størrelsen på Helsegristillegget utgjør 250 000-300 000 kr for en konsesjonsbesetning per år. Helsegrisgodkjenningen må fornyes årlig for de som leverer færre enn 200 smågris per år, og minst to ganger årlig for de som leverer mer enn 200 smågris per år. Fornyelse av godkjenningen krever rådgivingsbesøk av veterinær og dokumentasjon av besetningsgjennomgang og eventuelle funn og avvik i Helsegris.
Hva gjelder for besetninger som leverer slaktegris?
Etter initiativ fra en samlet kjøttbransje, ble det i desember 2017 vedtatt å etablere et eget dyrevelferdsprogram for slaktegris. Det viktigste tiltaket er at alle slaktegrisprodusenter skal samarbeide med veterinær om å ha gode og dokumenterte rutiner for å sikre god dyrevelferd i sin besetning. Dokumentasjonen skjer i Helsegris. I hele 2018 ble det arbeidet intensivt fra samtlige organisasjoner og aktører i svinenæringen for å etablere programmet, tilpasse helsegrissystemet og innlemme alle slaktegrisbesetninger i Helsegris.
Figuren viser andel av slaktegrisbesetninger som har registrert seg i Helsegris og deltar i Dyrevelferdsprogrammet for svin, fordelt på antall leverte slakt per år.
Antall obligatoriske rådgivingsbesøk av veterinær per år er bestemt av størrelsen på besetningen. Slakteriene og veterinær følger opp avvik i Helsegris overfor produsent. Produsenten har selv ansvar for å utbedre forholdene i sin besetning. Dersom ikke kravene i dyrevelferdsprogrammet blir overholdt, og avvik ikke blir lukket innen oppgitt frist, resulterer det i et trekk på slakteoppgjøret.
Slaktegrisbesetninger har fått trekk ved manglende deltagelse eller oppfølging siden 1. januar 2019. Kombinerte besetninger, dvs. besetninger som selv fôrer fram smågris til slakt, får trekk ved manglende deltagelse eller oppfølging fra 1. juli 2019. Trekket utgjør 0,5 kr/kg slakt, noe som tilsvarer ca. 80 000 kr for en konsesjonsbesetning.
Kvalitetssystemet i landbruket
Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) er et system hvor kvalitet i produksjon og HMS i landbruket blir dokumentert. Et slikt internkontrollsystem, som alle innen norsk matproduksjon bruker og forholder seg til, er nyttig både for bonden, bransjen og for samfunnet. Flesteparten av norske bønder etterfølger KSL og har god dokumentasjon over sin produksjon.
KSL-standarden består av sjekklister og veiledere, som skal brukes i egenrevisjon på gården. Den er bygd opp med utgangspunkt i lover og forskrifter og er et nyttig verktøy for gårdens drift. KSL er anerkjent som nasjonal bransjestandard av Mattilsynet, Arbeidstilsynet og matindustrien.
1. april 2018 ble det inngått en avtale mellom slakterimedlemmene hos KLF og Nortura, og Stiftelsen Matmerk. KSL-regelverket er det samme, men iht. avtalen ble oppfølgingen av både bonde og slakteri tettere, og konsekvensene strengere for de som ikke har internkontrollsystemet KSL i orden.
En godkjent Helsegrisstatus medfører automatisk en godkjent-status for KSL svin.
Produsenter som ikke følger opp systemet eller har avvik som ikke har blitt lukket innen tidsfristen, får 20 prosent KSL-trekk når de leverer dyr til slakteriet. Dette utgjør et potensielt tap på ca. 800 000 kr for en konsesjonsbesetning.