Nytt forskningsprosjekt: Effektiv Campylobacter-bekjempelse i fjørfenæringen

Campylobacter er den bakterien i Norge og Europa som gjør flest folk syke via matbåren smitte. De siste årene har det vært registrert 2000-4000 tilfeller årlig (www.msis.no). Bakterien Campylobacter gir kraftig diaré hos mennesker og smitte kan være knyttet til fjørfekjøtt. Kyllinger er friske smittebærere, og det er derfor umulig å oppdage smitten klinisk på gård. Dagens tiltak i den felles norske «Handlingsplanen mot Campylobacter i fjørfenæringen» er gode (www.vetinst.no), men svært kostbare. Hovedtiltaket er å fryse ned kjøttet fra smittede kyllingflokker i minst 3 uker for å drepe bakteriene, og denne regelen ble bestemt i 2007.

– Campylobacter-bakterien er den største utfordringen for mattryggheten i slaktekyllingproduksjonen. CampySafe setter søkelys på Campylobacterbekjempelse under slakting, kjøling og frysing, og spesielt på driftsløsninger som gir økt lønnsomhet for bransjen. Dette skal ikke gå på bekostning av mattrygghet og kjøttkvalitet, forteller Sigrun Hauge, fagsjef for mattrygghet i Animalia. Hun er prosjektleder for CampySafe.

Sigrun J. Hauge, Fagsjef Mattrygghet i Animalia. Foto: Caroline Roka / Animalia.

Trinnvis kartlegging

Siden 2001 har fjørfenæringen overvåket Campylobacter på levende kyllinger på gård, men det er lite kunnskap om Campylobacter i kyllingkjøtt. Bakterien finnes i utgangspunktet i tarm og på fjær og skinn, og ikke i kjøttet. Kjøttet kan smittes under slakteprosessen. Prosjektet skal kartlegge Campylobacter-nivået hos kyllingskrotter under slakte- og kjøleprosessen. Bakterienivåer undersøkes trinnvis for hver operasjon, som skålding ved ulike vanntemperaturer og varigheter, ribbing, tarmuttak, kaldtvannspyling og kjøling. Dette vil gi kunnskap om hvilke tiltak som reduserer bakterienivået. Det skal samtidig undersøkes om Hygienisk Regnskap kan være et nyttig verktøy til bruk på slakteriene.

Smittestatus ved slakting er ikke 100% sikker i dagens overvåking, fordi prøvetakingen må skje flere dager før slakting. Det skyldes at det tar 4-6 dager med transport og analyse. For sikrere smittestatus, skal det undersøkes smittetidspunkt i flokker. Testing av hurtigmetode påvisning av Campylobacter er et annet område. Ved bruk av hurtigmetode, kan prøvene tas nærmere slaktedato og fange opp flere av de smittede flokkene.

– Ny kunnskap om frysing og bakterieoverlevelse, samt kjøling ved ulike temperaturer, varigheter, vindstyrke, fuktighetsnivåer og effekter på bakterienivået på kyllingskrotter og kjøttkvaliteten, vil gi slakteriene muligheter til å velge beste prosess, forklarer Hauge.  

– Økonomiske analyser av uliketiltak med kost-effektivitetsberegninger, skal bidra i valget av tiltak for slakteriene. En dynamisk modell av smittespredningen av Campylobacter, skal utvikles for å konkretisere input i økonomiske analyser.  

Modernisering av tiltak?

Dersom Campylobacter-nivået på kyllingskrotter fra smittede flokker er blitt lavere enn tidligere forutsatt, kan det åpne opp for å benytte mindre omfattende tiltak, dersom det kan dokumenteres at mattryggheten og kjøttkvaliteten opprettholdes. Det kan også være at moderne kjøleprosesser kan fjerne Campylobacter mer effektivt, slik som er tilfelle ved kjøling av storfe, gris og sau. Det er nødvendig å undersøke om modernisering av tiltakene i Handlingsplanen mot Campylobacter kan bidra til økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft, både for produsent, industri og forbruker.

Det forventes at resultatene fra prosjektet vil gi kostnadsbesparelser og lønnsomhet for slakterier og kyllingprodusenter. Prosjektet skal finne måter å spare inn på energiforbruk, ressursbruk til innfrysing og transport og dermed bidra til trygg og bærekraftig matproduksjon i tråd med forbrukerne sine interesser.