Smittsom digital dermatitt hos sau ble først beskrevet fra Storbritannia i 1997, under navnet CODD, som står for «contagious ovine digital dermatitis.» Sjukdommen har siden spredt seg i Storbritannia og Irland. Det er lite rapporter om den fra andre land, fram til den ble rapportert fra Sverige nå i vår. CODD er meldepliktig i Sverige. I Norge er den dessverre ikke meldepliktig, men mistanke bør meldes til Mattilsynet, da det er en alvorlig smittsom sjukdom som ikke er påvist i Norge. Import er som alltid å fraråde!
Årsak og symptomer
Sjukdommen forårsakes av bakterier av typen Treponema, som finnes i mange varianter med forskjellig evne til å gi sjukdom. Per i dag er det dessverre ingen god laboratorie-diagnostikk som kan bekrefte eller avkrefte forekomsten, det er kliniske funn som er lagt til grunn for påvisingen i Sverige.
Symptomene starter med et sår i klauvranda - i motsetning til ved fotråte hvor det starter med betennelse i klauvspalten. Om sjukdommen får utvikle seg kan det føre til løsning av klauvkapselen. I likhet med fotråte er det en sjukdom som kan spre seg til flere dyr og medføre halthet, nedsatt dyrevelferd og produksjon. I den svenske besetningen har symptomene kommet i forbindelse med lamming to år på rad, mens dyrene har vært symptomfrie på beite.
Symptomene ved fotråte skiller seg fra CODD ved at de starter i kronranda, men som det fremkommer av bildene kan også CODD gi forandring som strekker seg ned i klauvspalten. Ved munnskurvutbrudd (strawberry footrot) om høsten kan symptomer i klauvranda minne om CODD, men vil ikke føre til klauvløsning og er ofte kombinert med symptomer andre steder (lepper). Også skader kan medføre at klauvkapselen løsner eller skades, men rammer vanligvis bare en fot hos enkeltdyr.
Situasjonen i Norge
Som ledd i overvåking og bekjempelse av fotråte er det undersøkt en stor andel av sauene i Rogaland og Agder, og også i mindre omfang i andre deler av Øst- og Vestlandet. Hvert år undersøkes over 100 000 sauer på slakteri og i tillegg er mange besetninger undersøkt ved utbrudd av fotråte. Selv om fokus er på å avdekke fotråte, er CODD i sin typiske form vanskelig å overse ved klauvundersøkelser i det omfang vi har gjort det i Norge. Det har vært noen få kliniske mistanker hos enkeltdyr, men ikke som besetningsutbrudd. Det anses derfor som sannsynlig at vi ikke har CODD i Norge.
Hos storfe har vi imidlertid økende forekomst av digital dermatitt (DD) i Norge. Det er en sjukdom som storfenæringa har fokus på, som også forårsakes av bakterien Treponema og som diagnostiseres på grunnlag av kliniske symptomer. Det har vært diskusjoner om betydningen av storfe når det gjelder CODD, men i og med at forekomsten av DD hos storfe er høy i Rogaland uten at det er påvist CODD hos sau det grunn for å tro at det ikke er en direkte sammenheng.
Unngå import
I Sverige er det uklart hvordan smitten kom inn i den ene besetningen som har påvist CODD, men for Norges del er det å unngå import av livdyr eller kontakt med importert livdyr det viktigste forebyggende tiltaket. Det er til nå brukt rundt 80 millioner kroner for å bekjempe fotråte, som etter all sannsynlighet ble import med sau fra Danmark.