For å sørge for en korrekt og rettferdig prissetting av slaktet mellom matprodusenter og slakterier, trengs gode metoder for klassifisering av slakt.
– Dette er et viktig forskningsområde fordi klassifisering av slakt utgjør grunnlaget for pengeoppgjøret mellom produsenter og slakterier, og det er viktig at dette oppgjøret er rettferdig, sier Heggli.
Doktorgraden er en nærings-phd, hvor en bedrift og et universitet samarbeider om et doktorgradsprosjekt. Heggli er ansatt i Animalia og har skrevet doktorgrad ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap og forskningsgruppen BIAS – Bioinformatikk og anvendt statistikk.
Tittelen på avhandlingen er Objektive metoder for klassifisering av storfe- og griseslakt som grunnlag for vurdering av slakteutbytte.
Ulike metoder for klassifisering
Per i dag brukes det to ulike metoder for klassifisering av slakt. Den første er klassifisering utført av godkjente, menneskelige klassifisører, den andre er en ny metode som delvis har erstattet den tidligere metoden, kalt «den objektive klassifiseringsmetoden» i doktorgraden.
– Målet med doktorgradsarbeidet har vært å utforske om objektive klassifiseringsmetoder klarer å forklare en tilstrekkelig mengde variasjon i utbytte, og å analysere hvor godt en ny, objektiv klassifiseringsmetode for storfe fungerer sammenlignet med menneskelige klassifisører, sier Heggli.
Han forklarer videre at:
– De viktigste funn i doktorgradsarbeidet er at den objektive klassifiseringsmetoden som brukes til klassifisering av storfe fungerer like godt som menneskelige klassifisører for bestemmelse av klasse. Derimot er menneskelige klassifisører bedre egnet til bestemmelse av fettgruppe. For både gris og storfe forklarer klassifiseringen tilstrekkelig med variasjon i utbytte sammenlignbart med tidligere forskning, men det er noe forbedringspotensial med tanke på variabler som påvirker utbytte utenom klassifisering.
– Metodene som er brukt i analysene er potensielt noe andre studier i framtiden kan gjenskape og tilpasse til egenskapene hos slakt som er viktig i systemet de bruker. Resultatene i studiene som viser forbedringspotensiale kan potensielt brukes som et grunnlag til endringer innenfor relevante deler av landbruket.