Animalia har sammen med MatPrat levert i overkant av 30 høringssvar knyttet til de ulike bakgrunnsdokumentene som danner grunnlaget for den endelige rapporten. Nedenfor har vi samlet hovedmomentene i våre høringsinnspill.
- Arbeidet mangler et tydelig, skriftlig mandat og beskrivelse av hvordan de skal integrere bærekraft i kostrådene. Denne mangelen på mandat undergraver transparensen i prosessen.
- Valg av litteratur fremstår svært forutinntatt og flere av artiklene om bærekraft inkluderer ikke metode og dermed undergraves transparens ytterligere.
- Det hevdes at de har fulgt guiding principles fra FAO og WHO ved integrering av bærekraft, men det gis ingen beskrivelse av hvordan de har gjort dette.
- Både i bakgrunnskapitler og artikler om næringsstoffer og kostholdsmønster fremstilles kjøtt ensidig negativt og noe det er best å redusere inntaket av. Dette gjelder både for helse- og miljøaspektet.
Problematisk bruk av bærekraftsbegrepet
- Rapporten tar omhandler kun deler av miljømessig bærekraft og det er uklart hvordan NNR-prosjektet har kommet frem til at bare denne dimensjonen skal vektlegges. Det er også uklart hvordan ulike miljøindikatorer er valgt ut og hvordan de er vektet.
- Bakgrunnsdokumentene for bærekraft består av fem artikler. Disse har metodiske og vitenskapelige svakheter. Et eksempel på dette er at de potensielle positive miljømessige effektene av kjøttproduksjon ikke blir anerkjent. Faktorer som beiting og dens effekt på kulturlandskap og biologisk mangfold blir derimot fremhevet i kapitlet om melk. Dette paradokset undergraver argumentet for miljø i anbefalingen.
- Bakgrunnsdokumentene om bærekraft benytter tall på klimagassutslipp som ikke reflekterer den faktiske situasjonen i Norge og Norden ellers. Tallene er opptil 3-5 ganger høyere enn tilgjengelige tall fra Nordiske produksjoner, og nesten dobbelt så høye som offisielle tall fra FAO.
- Rapporten fremstiller det som all kjøttproduksjon foregår i systemer som ikke er miljømessig bærekraftige. Det blir ikke hensyntatt at det er store forskjeller mellom ulike produksjoner avhengig av en rekke ulike faktorer, og at nordisk kjøttproduksjon og husdyrhold er ansett å være miljømessig bærekraftig.
- Belgvekster blir flere ganger trukket frem som alternativet til kjøtt, fordi det er mer klimavennlig. Men, en grundig vurdering av andre agronomiske forhold ved dyrking av belgvekster enn deres evne til nitrogen-fiksering mangler. Dette fører blant annet til at potensialet for og gevinsten av produksjon av erter og bønner overvurderes.
Uklar argumentering av helseaspektet
- Det er uklart hvordan NNR komiteen har vurdert evidensen fra bakgrunnsartikkelen om kjøtt til å bli maks 350g/uke. Dette er ikke forklart eller dokumentert, til tross for at det finnes flere anerkjente metoder for det. Da blir det vanskelig for andre eksperter å validere resonnementet bak anbefalingen.
- Det oppgis ikke hvilke studier som er ekskludert og hvorfor de er det. Det oppgis heller ikke hvordan dose-responskurver for rent/bearbeidet kjøtt og ulike helseeffekter er brukt og kombinert for å ende opp med den foreslåtte anbefalingen. Det er ikke tydelig hvordan man har vektet ernæringsverdi og sykdomsbyrde, og hvordan dette påvirket beslutningen om denne strikte anbefalingen.
- I artikkelen om kjøtt konkluderes det med at det av hensyn til helse ikke er vitenskapelig støtte i å inkludere viltkjøtt i anbefalingen om rødt kjøtt. Likevel har NNRkomiteen inkludert viltkjøtt i sitt forslag til anbefaling av rødt kjøtt. Dette er et av flere eksempler på at konklusjoner ikke er i samsvar med konklusjonene i evidensen de er basert på.
- Fokuset når det gjelder helse er i hovedsak knyttet til kjøttets innhold av mettet fett, og unnlater å anerkjenne kjøtt som kilde til andre viktige næringsstoffer; høykvalitetsprotein, vitamin B12 og jern.
- Det er en svakhet at det skilles lite mellom rent og bearbeidet kjøtt. Klare definisjoner av hvilken variabel man utsettes for er helt vesentlig for å få en valid vurdering av en potensiell årsakssammenheng. Denne mangelen på klar definisjon av rent og bearbeidet kjøtt gjelder både i tekstene om helseeffekter og i bakgrunnsartikkelen om kjøtt. I de vitenskapelige artiklene som er lagt til grunn varierer det om det er vurdert rødt kjøtt totalt (rent og bearbeidet) eller bare rent kjøtt, og resultatene spriker, noe som svekker det vitenskapelige grunnlaget for anbefalingen.
- Det er uklart hvordan NNR har konkludert med å anbefale en minimalisering av bearbeidet kjøtt og en mengdespesifikk anbefaling av rent kjøtt.
- Det er et bekymringsfullt paradoks at man gir kjøtt, en næringstett og sentral matvare i norsk kosthold, den mest restriktive av alle de matvarebaserte rådene i rapporten, mens anbefalingen for godteri og søtsaker kun er «å begrense» inntaket. Kaffe og te har heller ingen ernæringsmessig verdi, men får likevel omtale som del av et sunt kosthold. Når det i tillegg ikke er evidens for å anbefale å minimere inntak av bearbeidet kjøtt, viser dette at rapporten er inkonsistent.
- Belgvekster trekkes frem som gode erstatninger for kjøtt, både av helse- og miljøhensyn. Det kan de være, men innholdet av flere av næringsstoffene er lavere og proteinet har lavere biotilgjengelighet. Konsekvensene av dette er ikke grundig vurdert.
- En helhetlig vurdering etterspørres. Det fremstår for eksempel forvirrende at NNR anbefaler kraftig reduksjon i inntaket av rødt kjøtt, samtidig som de fremhever at jern er et næringsstoff flere store grupper i befolkningen får i seg for lite av, og der kjøtt er en av de viktigste kildene. Dette paradokset blir ikke omtalt i rapporten. NNR har ikke vurdert næringsinnholdet ved et kosthold som følger disse anbefalingene. Om dette skal gjøres ved utarbeidelsen av nasjonale kostråd er det viktig at verdien av næringsstoffenes bidrag i kostholdet versus sykdomsrisiko blir hensyntatt.