Gjennom både laboratoriestudie og kuforsøk har Kim Viggo Weiby i doktorgradsarbeidet sitt sett på hvilken betydning høstetidspunkt og planteart i eng har for metanproduksjonen. Kim Viggo Weiby har tatt doktorgraden på NMBU som ansatt i TINE forskning og fagstøtte, men startet i april som fagsjef for bærekraft, miljø og klima i Animalia.
Ressursgrunnlaget
For å øke selvforsyningsgraden må maten vi lager i større grad baseres på Norges ressursgrunnlag. Norge har bare 3 prosent dyrkamark, og 2/3 av dette egner seg best til grasproduksjon. Derfor spiller drøvtyggere, som kan utnytte graset, en stor rolle. Men metangassutslipp fra drøvtyggerne står for omtrent 50 prosent av jordbrukets samlede utslipp, og dermed er det helt avgjørende å redusere disse utslippene for å blant annet innfri forpliktelsene i jordbrukets klimaavtale med staten. Så målet er at produsentene skal redusere metangassproduksjonen og samtidig opprettholde produktiviteten og norskandelen i produksjonene.
Undersøkte rundballer fra hele landet
Den første delen av doktorgradsstudiet var et laboratoriestudie der 78 rundballer av gras og kløver ble hentet fra store deler av landet og transportert til NMBU på Ås. Rundballene ble kjemisk analysert for næringsinnhold og screenet for metanproduksjon i en såkalt in vitro analyse. Funnene viste at fiber, ufordøyelig fiber, sukkerforbindelser og fordøyelighet av organisk stoff var sterkt assosiert med metangassproduksjon. I det videre doktorgradsarbeidet ble det undersøkt effekten av både høstetid, ulike engarter, fortørking av graset før pakking i rundballer og bruk av syremiddel før ensilering i et nytt laboratorieforsøk. Resultatene viste at både høstetid, valg av engart og bruk av syremiddel i ensileringen hadde innvirkning på metangassproduksjonen.
Lavere metanintensitet ved tre grashøstinger
Resultatene fra kuforsøket viste at ved å høste graset når det er på et tidlig utviklingstrinn og å ha tre grashøstinger i løpet av sesongen ble metanintensitet (gram metan per kg melk) 6.8 prosent lavere sammenlignet med to grashøstinger i løpet av sesongen, hvor plantene var høstet i et senere utviklingstrinn.
Grunnen er at plantene i tidlig utviklingstrinn er mindre lignifiserte og har mindre ufordøyelige celleveggstoffer. Det gjør at fôret har en høyere fordøyelighet, og dermed øker melkeproduksjonen. Når melkeproduksjonen øker, så blir det flere liter melk å fordele det daglige metanutslippet på, dermed går metanintensiteten (gram/kg melk) ned.
Doktorgradsstipendiat, Kim Viggo Weiby
Timotei ga lavest metanintensitet
Weiby fant også at det var forskjell mellom ulike eng-arter. Timotei ga 5,2 prosent lavere metanintensitet sammenlignet med flerårig raigras, og 9,8 prosent lavere metanintensitet sammenlignet med rødkløver. Kløver inneholder mindre fiber enn gras, men har større andel av ufordøyelige stoffer i celleveggene. Det gjør at forholdene for mikrobene i vomma ugunstige, og det blir et overskudd av ammoniakk, noe som reduserer tørrstoffopptak og dermed melkeproduksjon.
Resultatene viste at både tørrstoffopptak av fôr og melkeproduksjon økte i en 50/50 timotei/rødkløver blanding, og var lavest med 100% rødkløver. Det gjør at det er grunn til å være oppmerksom på at mye rødkløver i enga kan føre til økt metanintensiteten i mjølke- og kjøttproduksjonen.
Bonden kan påvirke metangassutslippene
Gjennom sitt kuforsøk fant Weiby at bonden kan påvirke metangassutslippene i sin produksjon ved å tilpasse strategiene i produksjonen av gras og kløver. Basert på resultatene fra denne studien er det gode grunner for norske mjølke og kjøttprodusenter til å bruke timotei heller enn rein rødkløver i enga.
Resultatene fra denne doktorgraden er med på å bygge kunnskap om klimagassutslipp fra landbruket, og dersom bonden følger anbefalingene kan det bidra til reduserte klimagassutslipp fra jordbruket.