Handlingsplanen ble første gang iverksatt i 2014 etter påvising av ESBL i fjørfeprodukter. ESBL står for «extended spectrum betalactamase», som innebærer at bakteriene produserer enzymer som bryter ned penicilliner og cephalosporiner. Effektive tiltak har redusert spredningen og forekomsten av ESBL i norsk fjørfenæring. I tillegg har vi fått økt kunnskap om resistente bakterier generelt.
Resultater av overvåking
Det tas prøve for ESBL-bærende E. coli av alle importklekkinger og importer av daggamle foreldredyr samt bruksdyrimporter av slaktekylling og -kalkun. Det samme skjer med alle oppals- og rugeeggflokker av foreldredyr av slaktekylling.
- Det ble i 2018 tatt prøver av hhv. 74 importer av slaktekylling og seks importer av kalkun. Én importprøve fra slaktekylling var positiv, alle andre var negative for ESBL.
- ESBL-bærende E. coli ble ikke påvist i noen av de hhv. 65 og 66 prøver fra oppals- og rugeeggsflokker av slaktekylling.
I 2018 var dermed forekomsten av ESBL tilnærmet null hos foreldredyr av kylling og kalkun, med unntak av én positiv importprøve av kylling i desember. Denne ene flokken ble ikke satt i produksjon. Erfaringen viser at tiltakene er effektive, samtidig som det må forventes enkelte sporadiske positive funn i alle ledd av verdikjeden. Opparbeidet kunnskap gjør det mulig å iverksette effektive hygienetiltak som reduserer spredning av smitte til neste ledd i verdikjeden. Prøver tatt i regi av varemottakerne viser nå forekomster nær null i slaktekyllingflokker.
Andre tiltak
Krav ovenfor eksportører følges opp av importørene som bl.a. gjennomfører kunderevisjon og mottar dokumentasjon av status for ESBL-bærende E. coli i besteforeldreleddet hos slaktekylling. Disse tiltakene, sammen med tett samarbeid mellom aktørene og de respektive eksportørene, er en forutsetning for å redusere risikoen for ESBL i importmaterialet av fjørfe.
Videre gjennomfører Animalia hygienerevisjon av alle rugeriene etter en fast plan. Fra 2018 ble frekvensen på disse revisjonene justert ned til hvert andre år dersom det er gjennomført revisjon hvert år de foregående tre årene. Informasjon om smittevern, vask og desinfeksjon har fortsatt høy prioritet.
Bruken av antibiotika i slaktekyllingproduksjonen er fortsatt svært lav. Tall fra fagsystemet HelseFjørfe viser at totalt fire slaktekyllingflokker (0,1%) – mot sju året før fikk antibiotika, alle p.g.a. nekrotiserende enteritt (NE), I tillegg ble en flokk foreldredyr slaktekylling og én konsumeggflokk behandlet med antibiotika. Totalt ble 23 slaktekalkunflokker behandlet med antibiotika i 2018, samme antall som i 2017, også hovedsakelig på grunn av NE.
Kunnskap og kommunikasjon
Etter flere år med tiltak og forskning har næringa et godt erfarings- og kunnskapsgrunnlag for å iverksette effektive tiltak mot ESBL. Forskningsprosjekt på kinolonresistens pågår fortsatt, og foreløpige resultater bekrefter at dette dreier seg om en ikke overførbar (kromosomal) resistens. Hva som forårsaker denne resistensen undersøkes videre, men det er sannsynlig at det er andre faktorer enn bruk av kinoloner.
Åpenhet rundt tiltak og forekomst av resistens er en viktig del av denne handlingsplanen. Det samme er kunnskapsformidling. Næringas egne handlingsplaner, offentlige planer og en del utvalgte rapporter om antibiotikabruk og resistens er å finne her
Fremover
Tiltak i handlingsplanen er videreført på samme nivå i planen for 2019. Fra 2020 vil aktuelle tiltak innarbeides i Helsetjenesten for fjørfe sin Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd. God dyrehelse, forebyggende helsearbeid og godt smittevern er og blir en bærebjelke i fjørfeproduksjonen.