Helt siden regelverket ble vedtatt, har debatten omkring hvilken driftsform som gir hønene best dyrevelferd pågått. Etter at flere markedsaktører har bestemt seg for selge egg kun fra frittgående høner, har debatten blitt stadig mer aktuell. Hva er egentlig best for høna?
Med de gamle konvensjonelle, nakne nettingburene var produksjonen god, dødeligheten lav og hygienen god. Hønene kom i liten grad i kontakt med egen og andre møkk, siden møkka ramlet gjennom nettingen og ned på gjødselbåndet, så smittepresset var lavt. Med tre høner i buret, var det mulig for hønene å opprettholde en stabil rangorden. Men hønenes atferdsbehov ble i liten grad ivaretatt.
Mangelen på mulighet til naturlig adferd og reaksjonene i opinionen førte til at myndighetene begynte å se nærmere på saken. Hønas adferdsbehov tilsier at de bør ha ha mulighet for å strøbade, vagle seg og legge egg i rede, samt plass og mulighet for flaksing. Derfor ble det bestemt at alle driftssystemer skal gi hønene tilgang til vagle/sittepinne, redekasse og strø.
Dagens driftssystemer
De tillate driftsformene i Norge i dag er innredede bur og frittgående systemer, inkludert økologisk produksjon, og alle skal ifølge forskrift om hold av høns og kalkun gi hønene tilgang til å vagle seg, legge egg i rede samt tilgang til strø som stimulerer til å hakke, skrape og strøbade.
Fordeling i de ulike driftssystemene
Innredede bur: 36 %
Frittgående: 58 %
Økologisk: 6 %
Det er fordeler og ulemper ved driftssystemene
I de innredede burene er gruppestørrelsen liten, og dermed kan hønene opprettholde en stabil rangorden. Innredede bur gir generelt god helse og lav dødelighet. Hygienen er god, og smittepresset er lavt. Luftkvaliteten er som regel god. Med strøbad, vagle og rede dekkes noen viktige atferdsbehov. Men plassen en høne har til rådighet i et innredet bur er begrenset.
I et frittgående system har hønene større mulighet for å utføre naturlig adferd. Også her har hønene tilgang til vagle og rede, og de kan strøbade flere sammen på strøarealet. Et større totalareal gir hønene større mulighet til bevegelse, inkludert flaksing. Økt mulighet for bevegelse gir et sterkere skjelett. Flokkstørrelsen er større, opptil flere tusen dyr i samme flokk. Hønene kan derfor ikke opprettholde et stabilt hieararki. I frittgående systemer med utegang og økologisk produksjon har hønene tilgang til uteareal. Her blir smittepresset større, men dyra får dekket enda flere atferdsbehov.
Det har vært noe høyere dødelighet i frittgående systemer enn i miljøinnredning, men forskjellen blir stadig mindre. Samtidig er fôrforbruket noe høyere og eggproduksjonen noe lavere i frittgående systemer sammenlignet med i innredede bur. For tall, se Kjøttets tilstand 2016.
Hva er det beste for høna?
De tillatte driftsformene skal dekke de krav som stilles i forskrift om hold av høns og kalkun. Det er imidlertid vanskelig å si om den ene driftsformen er bedre velferdsmessig enn den andre. Rapporter fra undersøkelser der man sammenligner velferd i innredede bur og frittgående systemer gir motstridende konklusjoner, alt etter hva slags parametere som vektlegges mest.
Et godt driftet system gir god dyrevelferd uansett driftsform.