Rapporten foreslår drastiske omveltninger i matproduksjon utfra et globalt perspektiv. Rapporten forsøker å løse globale klima- og helseutfordringer med en felles global diett. Dette er en krevende øvelse fordi alle land har forskjellig ressursgrunnlag for kosthold og matproduksjon.
Bærekraftig produksjon må ta utgangspunkt i lokale forhold, basert på blant annet råvaretilgang og vekstforhold. Rapportens hovedpoeng om et kosthold basert på matkorn, planteoljer, belgvekster og nøtter vil bidra til at ikke alle land i like stor grad kan utnytte sine tilgjengelige ressurser for matproduksjon. Rapporten er derfor i realiteten i strid med FNs overordnede råd om at land må ta ansvar for egen matsikkerhet og at alle ressurser må utnyttes for framtidig matproduksjon.
– Rapporten legger til grunn forutsetninger om endringer i planteproduksjonen globalt og nasjonalt som ikke er forenlige med det norske ressursgrunnlaget; det vil si tilgjengelig jord, topografi, klimatiske forhold og vann. Rapporten går ikke inn i dette gapet mellom rapportens konklusjoner og tilgjengelige ressurser. Vi mener norsk matproduksjon og selvforsyningsgrad vil falle sterkt dersom rapportens konklusjoner legges til grunn for utviklingen framover. Det samme vil være situasjonen i svært mange andre land, sier Tor Arne Ruud, direktør i Animalia.
I Norge stilles det strenge krav til forskningen som legges til grunn for ernæring og kostrådene helsemyndighetene operer med.
– Vi forholder oss til de nasjonale kostrådene gitt av Helsedirektoratet. Kostrådene er tydelig på at man trygt kan inkludere kjøtt som en del av et ellers sunt og variert kosthold. Kostrådene er basert på store kunnskapsoppsummering, og å følge rådene bidrar til å opprettholde god helse og forbygge sykdom. Å være åpen og transparent om forskningsmetodene er vanlig praksis når man publiserer forskning. Når det i dette tilfellet ikke er gjort er det vanskelig å gjøre en tilstrekkelig vurdering av innholdet, sier Dag Henning Reksnes, direktør i MatPrat.