Etter initiativ fra en samlet kjøttbransje, vedtok næringa i januar 2018 et eget dyrevelferdsprogram for slaktegris. Fra 1. juli 2019 ble alle besetningstyper, også de som har purker, omfattet av dyrevelferdsprogrammet for svin. I juni 2020 ble deltakelse i dyrevelferdsprogrammet tatt inn i forskriften om hold av svin for alle dyreholdere som har purker, eller som har planlagt å levere flere enn ti griser til slakt i året.
Systematisk dokumentasjon
De senere årene har det vært stor oppmerksomhet rundt dyrevelferd hos gris blant bønder, veterinærer og organisasjonene i landbruket. Dyrevelferdsprogrammet for svin stiller krav om systematisk dokumentasjon og regelmessige veterinærbesøk, loggføring av håndtering av sjuke og skadde dyr, tettere oppfølging fra slakteriene og økonomiske sanksjoner ved avvik fra kravene.
Dyrevelferdsprogrammet har høy oppslutning. Per 10. mai 2021 kom 99 prosent av all gris som leveres til slakt fra besetninger som deltar i dyrevelferdsprogrammet. Besetninger som leverer over 50 slaktegris per år står for over 99 prosent av totalproduksjonen, og de fleste av besetningene som per nå ikke er inkludert i dyrevelferdsprogrammet er små og leverer under 10 gris per år. Noen driver sesongproduksjon og noen har utegris.
Mer effektiv avvikshåndtering
Dyrevelferdsprogrammet er fortsatt relativt nytt, og det er ikke full effekt av programmet i alle besetninger ennå.
Det tar tid å samle nok data til å få et tydelig bilde av utviklingen på alle områder som er vektlagt i dyrevelferdsprogrammet. I dokumentasjons- og rådgivingsverktøyet som brukes til å dokumentere status og tiltak i hver enkelt besetning, Helsegrissystemet, indikerer aggregerte data på områder med positiv utvikling.
De rådgivende veterinærene og slakteriene følger opp avvik i Helsegrissystemet overfor produsentene. Produsenten har selv ansvar for å utbedre forholdene, og rådgivende veterinær lukker avvikene når forholdene er utbedret. Siden dyrevelferdsprogrammet ble iverksatt, har antall registrerte velferdsavvik og antall produsenter som har fått avvik gått ned. Registreringene viser også at avvik lukkes raskere. Dette kan tyde på tettere oppfølging både fra produsent og veterinær.
Helsegrisregistreringene er et dynamisk system. Statistikk tatt ut på et bestemt tidspunkt vil derfor kun gi et øyeblikksbilde.
Nedgang i halebiting og bedre oppfølging av utbrudd
Data fra utvidet sjukdomsregistrering (USR) som Mattilsynet gjør ved alle slakterier viser lavere forekomst av halebiting, som er en viktig parameter for dyrevelferd hos slaktegris. USR-registreringer viser at forekomsten av halesår, både diagnosen kort hale og åpent halesår, har gått ned de siste årene, fra nesten 9 prosent i 2017 til ca. 3 prosent hittil i 2021. Denne bedringen i dyrevelferd for slaktegris som nedgangen i halebiting og halesår tyder på, viser at produsentene har jobbet systematisk med dyrevelferd, og at samspillet mellom produsent og veterinær som dyrevelferdsprogrammet legger opp til gir resultater. I Helsegrissystemet oppgir veterinærene at halesår forekommer sporadisk i ca. 89 prosent av besetningene og at disse utbruddene håndteres tilfredsstillende. I nesten 10 prosent av besetningene oppgir veterinærene at halebiting ikke er observert det siste året. Samtidig registreres et økende antall behandlinger av halesår i Dyrehelseportalen. Dette tyder på bedre og tettere oppfølging av utbrudd av halebiting.
Les mer om utvidet sjukdomsregistrering ved slakting av gris
Høyt antall veterinærbesøk
Regelmessige besøk av veterinær er et viktig virkemiddel i programmet. Antall besøk avhenger av hvor mange dyr som leveres til slakt per år eller hvor mange smågris man selger Minimum én til tre ganger i året skal veterinær og produsent ha en omfattende gjennomgang av besetningen hvor viktige parameter for dyrevelferden gjennomgås. Dette kommer i tillegg til vanlige behandlingsbesøk ved sykdom og den omfattende helseovervåkingen av den norske svinepopulasjonen som her illustreres gjennom en beskrivelse av smittebeskyttelsen i norske svinebesetninger.
Les mer om helseovervåking av den norske svinepopulasjonen her
Etter at dyrevelferdsprogrammet trådte i kraft for slaktegrisbesetninger 1.1.2019 og for purkebesetninger fra 1.7.2019, har det vært gjennomført ca. 7000 rådgivingsbesøk av veterinær. Dyrevelferdsprogrammet genererer om lag 3500 veterinærbesøk hos slaktegris alene. I tillegg kommer besøk i avls- og smågrisbesetningene.
Flere kompetansetiltak
Gjennom dyrevelferdsprogrammet for svin er det et krav om bestått e-læringskurs som gir basiskunnskap om dyrevelferd hos gris for alle produsenter og røktere. Animalia har utviklet og administrert dette kurstilbudet. Ca. 3150 kurslisenser ble solgt i løpet av 2019, og over 1960 kurslisenser ble solgt i 2020. Disse tallene inkluderer lisenser solgt til landbruksskoler og avløserlag.
Et digitalt kursopplegg for veterinærer som skal bidra til å støtte veterinærene i deres arbeid med dyrevelferdsprogrammer i praksis er under utvikling. Etter planen skal opplæringsprogrammet bestå av tre moduler hvor første modul skal bli tilgjengelig høsten 2021, mens de to neste modulene vil være ferdigstilt i løpet av 2022.
Store økonomiske konsekvenser
Dersom kravene i dyrevelferdsprogrammet ikke blir overholdt, og avvik ikke blir lukket innen oppgitt frist, resulterer det i et trekk på slakteoppgjøret eller smågrissalget. I første omgang fører det til trekk av helsegristillegget på smågris eller 0,50 kr/kg på slakt. Dyrevelferdstrekket kan utgjøre ca. 80 000 kr i året og bortfall av helsegristillegg for smågrisselgende besetninger tilsvarer et potensielt tap på mellom 250 000 og 300 000 kr per år for store besetninger. Dersom produsenten lar det gå mer enn 45 dager fra fristen utløper for veterinærbesøk eller lukking av avvik i dyrevelferdsprogrammet, vil det føre til et KSL-trekk som er satt til 20 prosent av oppgjørspris.