– Bøndene, kjøttbransjen og Mattilsynet deler målet om å levere trygge produkter til norske forbrukere. Gjennom flere tiår har bedriftene arbeidet med forbedring. Den norske kjøttbransjen har innført egne retningslinjer som går betydelig utover regelverkskravene. Disse er bindende for bedriftene å følge når de tar innholdet inn i sine kvalitetssystemer, sier Ole Alvseike, fagdirektør for mattrygghet i Animalia.
Der Mattilsynet har funnet avvik fra regelverket, som systemfeil eller enkeltfeil, vil hver enkelt bedrift følge opp med korrigerende tiltak. Det er samtidig en del forhold som bransjen ikke kan kontrollere seg bort fra.
– Vi er enige om at nullrisiko for matbåren sykdom er umulig, målet er å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Risikoen i Norge er svært lav, og slaktehygienen er gjennomgående meget god. Det er viktig at forbrukerne følger anbefalinger for tilberedning av rå kjøttprodukter og utviser god kjøkkenhygiene, sier Alvseike.
Han understreker at vi må ta hensyn til bøndenes HMS når vi foreslår tiltak. Tiltak som rengjøring av binger og klipping av enkeltdyr kan være utfordrende i storfeholdet.
– Vi ser også at det er klare årstidsvariasjoner med størst utfordringer senhøst og vinter. Klima og vær har betydning for fôrkvaliteten, som igjen påvirker hvor reine dyrene er ved levering. Trivielle faktorer som tilgang på strø i markedet påvirker også bondens muligheter. Oppstallingsforhold og innredningsløsninger kan ha betydning for dyrenes tendens til å skitne seg. Gjennom CleanBulls-prosjektet jobbes det mot å identifisere konkrete, effektive tiltak som gir reinere dyr, og som samtidig er gjennomførbare for bonden - både praktisk og økonomisk, sier Alvseike.
2023 var værmessig et utfordrende år, og noe av nedgangen av skitne dyr i 2024 tilskriver bransjen bedre vær (se figur). Dette viser at utfordringen er sammensatt av mange faktorer, som både bøndene og slakteriene jobber systematisk med.
Figur: Skitne storfe deles inn i kategori 1 for de minst skitne og kategori 2 er de mest skitne dyra, og bonde får hygienetrekk, altså reduksjon i prisen for dyra. Andel skitne dyr er avhengig av klimatiske forhold, grovfôrkvalitet, tilgjengelig strø, oppstallingsforhold, dyreslag og lignende. Kilde: Animalia.
Ingen enkel løsning
Bransjen har hatt økonomiske trekksystemer i 30 år som insitament til levering av reine slaktedyr. En utfordring er at regelverket ikke definerer reine slaktedyr. Den norske bransjen tok tak i dette særlig fra midten av 2000-tallet.
– En utfordring er at det mest relevante forurensingsområdet er under buken hvor slakternes snittlinjer går. Derfor innførte bransjen bedømming etter at dyret er avlivet og heist opp slik at det blir mulig å vurdere grad av forurensing. Dette er det ingen andre land som har. Den norske bransjen har likevel ikke vært fornøyd fordi bedømmingen er vanskelig og subjektiv. Obligatorisk kursing og revisjoner av slakteriene, har forbedret bedømmingen, men også bidratt til å øke antallet registrert. Derfor har bransjen utviklet objektivt og automatisk utstyr basert på bildeanalyse og kunstig intelligens, som testes i disse dager, sier Alvseike.
Bransjen er opptatt av at bedømmingen er riktig og rettferdig, fordi vi erkjenner at det er mange til dels ukontrollerbare faktorer som påvirker statistikken. Det er uansett slakternes oppgave å gjennomføre tilfredsstillende jobb som sikrer at dyrene som er levert blir hygienisk slaktet, og i tråd med mikrobiologiske krav i regelverket. Det norske systemet har effekt. Norilia mottar og selger storfehuder fra norske, danske og svenske slakterier. Det er tydelig i deres statistikk at norske huder er mindre skitne.
Felles tiltaksliste i storfenæringen for å redusere skitne slaktedyr
Norge har mye mer omfattende tiltak sammenlignet med andre europeiske land, som har det samme offentlige regelverket.
På slakteri
- Bransjeretningslinjer for hygienisk råvare beskriver nasjonalt system og datainnsamling for todelt varestrøm hvor dyr, offentlig godkjente slakt eller sorteringskjøtt som etter bransjens egne ekstra kriterier allokeres til ulike varestrømmer (produkter) på risikobasert grunnlag
- bedømming av reinhet ved avliving (kategori 0- 2)
- økonomisk trekk til bonde – økning i 2025 for kategori 2 til kr. 1 700
- begrensing i produktbruk (eks kjøtt fra skitne dyr brukes ikke til fersk kjøttdeig, men industriell varmebehandling) - Mikrobiologisk testing av slakt for å bekrefte god slaktehygiene
- Obligatorisk E-læringskurs i bedømming av skitne dyr for slakteriansatte
- Animalia gjennomfører revisjoner av bedømmingen i slakteriene for kalibrering
- Animalia utvikler ukestatistikk over skitne dyr til alle slakterier (åpent innsyn for alle slakterier)
- Dyrehelseportalen summerer skitne dyr (kat 1 og 2) siste 12 måneder per produsent, uavhengig hvilket slakteri dyra er slaktet
På gård
- Rådgivning fra slakterirådgivere hvis høy forekomst av skitne slaktedyr. Nytt rådgivermateriell laget og lenke sendt veterinærer/rådgivere og rådgivere innen fôring, bygg
- Nytt digitalt kurs for bønder og slakteriansatte utvikles av Animalia, og vil være klart innen utgangen av 2025
- Brosjyre og plakat om råd for å redusere skitne dyr
- Dyrevelferdsprogrammet for storfe (DVP) inkluderer vurdering av skitne dyr på gård. Avvik på denne indikatoren krever tiltak før avviket kan lukkes. Manglende lukking medfører trekk i KSL-tillegg
- KSL – vurdering av skitne dyr inngår
- Informasjon gjennom produsentmøter, rådgiversamlinger, nettsider og fagtidsskrifter
- Oppfølging av besetninger med mange skitne slaktedyr (brev fra Animalia, kontakt/ringe ved innmelding og spørre om dyra er reine, ekstra rådgivning fra slakteri)
Forskning
Nytt forskningsprosjekt «CleanBulls» (finansiert av FFL/JA) undersøker både risikofaktorer for skitne dyr og tiltak på gård og tilsvarende riskiofaktorer og effektive tiltak i slakteriene.
Uttesting av objektiv kamera-bedømming av skitne dyr med kunstig intelligens (EyeAM-prosjektet, finansiert av FFL/JA)
Mattilsynet
Mattilsynets kjøttkontroll er til stede hele tiden og kontrollerer alle slakt i alle slakterier.
Mattilsynet gjennomfører også virksomhetstilsyn med regelmessige revisjoner av slakterienes kvalitetssystem og HACCP (fareanalyse og kritiske kontrollpunkter).