FNs klimapanel, Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), sier at det er nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser til matproduksjon, og at produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene.
Norge har relativt sett lite landbruksjord (se graf nedenfor). En stor del av arealene er kun egnet til grasproduksjon. Vi har rikelig med vann, lite dyresykdommer og et kaldt klima. Vi har også godt utviklet teknologi som gir effektive produksjonssystemer og -metoder. Med dette som bakgrunn mener vi at husdyrproduksjon er den formen for matproduksjon vi i Norge har de beste naturgitte forholdene for å drive, hvis vi skal utnytte hele produksjonsgrunnlaget på en best mulig måte.
Befolkningsvekst og behovet for mat
FN anslår at verdens befolkning vil vokse til åtte milliarder rundt 2025 og flate ut ved ni milliarder rundt 2050. FNs klimapanel regner med at det vil være behov for 60 prosent mer mat i 2050 gitt nåværende matforbruk og ingen særlig reduksjon i mengden matavfall. Klimapanelet anslår samtidig at veksten i matproduksjonen globalt vil kunne bli redusert på grunn av klimaendringer - dette til tross for at klimaendringene vil kunne føre til økt vekst i matproduksjon i enkelte regione på nordlige breddegrader.
En prognose for befolkningsveksten i Norge viser at vi vil være 5,5 millioner mennesker i 2025 og 6,4 millioner mennesker i 2050, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er et politisk mål å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten.
Husdyrproduksjonens del av utslippene
Globalt sett er det anslått at ca. to tredjedeler av klimagassutslippene fra jordbruket kommer fra husdyrsektoren. FNs klimapanel peker på at det har stor betydning hvilken beregningsmetode som benyttes ved utregning av de ulike sektorenes klimagassutslipp.
Utslipp fra jordbruket utgjør 8,5 prosent av de totale klimgassutslippene i Norge (se graf nedenfor). Omtrent halvparten av dette er metan fra fordøyelsen til drøvtyggere.
I følge FAO er det mulig å redusere utslipp fra husdyrsektoren globalt med opp mot 30 prosent ved å ta i bruk produksjonsmetoder og teknologi som allerede finnes. Hvis bønder innenfor et gitt system, region og klima tar i bruk de samme produksjonsmetodene som bøndene med de laveste utslippsintensitetene i det samme systemet, vil store utslippsreduksjoner være mulig.
Norsk husdyrproduksjon kjennetegnes ved effektivt avlsarbeid, svært god dyrehelse, høy fruktbarhet, høy tilvekst og god fôrutnyttelse. Dette er kjennetegn som - i tråd med FAOs anbefalinger - har ført til at vi ligger langt framme innenfor områder som har utslippsreduserende effekt.
Sammensatte utfordringer
Norske husdyr har en del klare fortrinn. De naturgitte forholdene er allerede nevnt. Norsk landbruk er preget av høy kompetanse og godt samarbeid innad i næringen. Det er også mye samhandling mellom næringen, forsknningssektoren og myndigheter. Dette er faktorer som utgjør en viktig del av det norske ressursgrunnlaget.
Norsk landbruk har også utfordringer i et bærekraftperspektiv. Det er mer effektiv utnyttelse av ressurser å spise mat som ikke har gått veien gjennom dyr. Høy produktivitet kan bidra til bærekraftig husdyrproduksjon. Samtidig kan effektive husdyrsystemer gi negative miljøbelastninger. God utnyttelse av norske ressurser krever nå supplerende import av for eksempel proteinråvarer. Dette er komplekse utfordringer som krever både en helhetlig tilnærming og kunnskap på detaljnivå.