Hva er vaksinering mot rånelukt?
Ved vaksinering mot rånelukt får hanngrisene to doser av en vaksine. Første injeksjon kan gis mens grisene er ganske små, mens siste injeksjon gis 4-6 uker før slakting. Vaksinen hemmer utvikling av testiklene og testikkelfunksjonen, og fører til at dyrene ikke blir kjønnsmodne.
Hvordan kan vaksinering motvirke rånelukt?
Vaksinen inneholder et protein som ligner hormonet GnRH (Gonadotropin Releasing Hormone). Selv om proteinet er veldig likt GnRH, oppfatter kroppen at det ikke hører til kroppen. Dermed starter immunsystemet en reaksjon mot dette proteinet. Immunsystemet greier ikke å skille proteinet i vaksinen fra GnRH, noe som igjenfører til at immunsystemet angriper GnRH. GnRH er et sentralt hormon i utviklingen av pattedyrs kjønnsutvikling. Når utviklingen av testiklene hindres vil heller ikke testiklenes hormonproduksjon foregå som normalt. Det fører til at steroidet, androstenon, som er hovedbestanddelen i rånelukten heller ikke produseres. Skatol, som er en annen del av rånelukten, blir ikke direkte påvirket av vaksinen. Derimot kan høye androstenonnivåer hemme kroppens egen nedbrytning av skatol. Immunologisk kastrering kan derfor indirekte senke skatolkonsentrasjonen
Er immunologisk kastrering og vaksinering mot rånelukt det samme?
Ja.
Benyttes det en vanlig vaksine?
Ja, IMPROVAC® er en registrert vaksine. Det er imidlertid ikke en vaksine i tradisjonell forstand. Tradisjonelle vaksiner fører til at kroppen danner antistoffer mot sykdomsfremkallende bakterier og virus. Dette preparatet får derimot individet til å produsere antistoffer mot et av kroppens egne hormoner.
Er det en hormonbehandling?
Nei, det aktive stoffet i preparatet er et ufarlig protein som ligner på et hormon, men har ikke selv hormonell virkning. Det får kroppen til å produsere antistoffer som nøytraliserer dyrets egne hormoner (GnRH). På denne måten reduseres dyrets hormonnivå kraftig (mer enn 90 % reduksjon).
Hvem produserer vaksinen?
Den produseres av den finske produsenten Zoetis og markedsføres i Norge av Orion Pharma Animal Health. Statens legemiddelverk godkjente legemiddelet IMPROVAC® sommeren 2009.
Kan det være farlig å spise kjøttet?
Nei, det er utført en rekke studier for å dokumentere preparatets sikkerhet. Det er ingen indikasjoner på at det vil være farlig å spise kjøtt fra griser som er behandlet med IMPROVAC®. Det aktive stoffet vil være virksomt på alle pattedyr, men kun når det injiseres og ikke ved konsum.
Påvirker det kjøttkvaliteten?
Forbrukertester viser at kjøttet fra immunologisk kastrert gris ikke kan skilles kjøttet fra purker og kastrater. Vaksinen har imidlertid under testing gitt mer varierende effekt enn forventet. Derfor er det en viss risiko for rånesmak i kjøttet. Derfor forsker man i dag (2017) på akkurat hvordan dette vil påvirke smaken i kjøttet.
Kan det være farlig for den som setter vaksinen?
Preparatet er like virksomt på menneske som på gris (og på øvrige pattedyr). Ved selvinjeksjon vil man derfor få en reaksjon. Det er imidlertid først ved andre gangs injeksjon at man får en merkbar effekt på hormonnivå og testikkelstørrelse. Effekten er forbigående. Produsenten av preparatet har også utviklet en injektor som gjør at faren for selvinjeksjon er sterkt redusert.
Hvilke positive effekter har vaksinering mot rånelukt?
Man reduserer/unngår problemet med rånelukt. Dessuten slipper man å utføre kirurgisk kastrering. Etter andre injeksjon vil dyret oppføre seg som en kastrat og ha kastratenes egenskaper når det gjelder tilvekst og fôrutnytting. Det innebærer at før andre injeksjon drar man nytte av hanndyrets evne til bedre fôrutnyttelse og tilvekst, samt at kjøttet blir magrere enn hos kastrater. Etter andre injeksjon får man fordelen av roligere atferd. I forhold til hanngrisproduksjon er dette et stort fortrinn, særlig i forbindelse med transport av dyr til slakteriet og oppstalling der. I disse situasjonene blandes ofte dyr, og dette forårsaker mye slåssing, særlig blant ukastrerte hanngriser.
Hvilke negative effekter har vaksinering mot rånelukt?
Man påfører dyret brå hormonsvingninger. Betydningen av dette er ikke kjent.
Er det noen usikkerhetsmomenter når det gjelder vaksinering mot rånelukt?
De aller fleste griser som blir vaksinert har god effekt av behandlingen. Sjukdomsvaksiner vil ofte gi indirekte beskyttelse til eventuelt uvaksinerte dyr i besetningen. De vaksinerte dyrene fører til at konsentrasjonen av sjukdomsfremkallende bakterier og virus blir mye lavere og ikke forårsaker sjukdom. Slik fungerer det ikke ved vaksinering mot rånelukt. Kun de dyrene som vaksineres har effekt av vaksinen.
Derfor er viktig å sikre gode rutiner i besetningene som sikrer at alle hanngrisene vaksineres to ganger.
På slakteriene er gode kontrollrutiner viktige for å avdekke om dyrene ikke har hatt ønsket virkning av vaksinen.
Hva er konsekvensene for grisen?
Hanngrisen vil forbli råne fram til etter andre injeksjon med vaksinen. Dette innebærer naturlig kjønnsutvikling og hanngrisatferd (mer slåssing og riding enn hos kastrater). Etter andre injeksjon vil hormonelle endringer påvirke dyrets atferd. Det vil bli roligere og ha mindre konfliktfylt atferd med sine bingekamerater.
Er preparatet godkjent til bruk i Norge? Og i EU?
Preparatet heter IMPROVAC® og er godkjent i Norge og EU fra 2009. I Australia ble IMPROVAC® godkjent allerede i rundt år 2000, mens det i 2007 ble godkjent i Sveits og mange sør-amerikanske land.