Gjeldende europeisk regelverk tillater både mekanisk bedøving, elektrisk bedøving og gassbedøving. Valg av bedøvingsmetode brukt i kommersielle slakterier støtter seg på dagens kunnskap om fordeler og ulemper ved de ulike metodene. Under ti prosent av griser som slaktes i Norge bedøves med elektrisk strøm, mens over 90 prosent bedøves gruppevis i kammer med høy konsentrasjon av CO2-gass. Etter at grisene er bedøvet, skjer avlivingen ved at grisen avbløs.
Gruppevis gassbedøving – beste praksis
En viktig fordel ved gruppevis gassbedøving er rolig inndriving på dyrenes premisser, uten bruk av tvang. Det er liten risiko for menneskelige feil og høy sikkerhet for at grisene mister bevisstheten og forblir bedøvet inntil døden inntrer. Det er også enkelt å oppdage eventuelle dyr som ikke er godt nok bedøvet.
God effekt av mekanisk og elektrisk bedøving forutsetter at dyrene fikseres enkeltvis før bedøving. Det medfører ofte bruk av tvang og dermed stress for dyrene. Det er risiko for feilplassering av skudd eller elektroder, det er utfordringer med å vurdere bedøvingskvaliteten, og i tillegg kan metodene få uheldige følger for kjøttkvaliteten. Det kan også være utfordrende å sikre god avblødning.
For norsk kjøttbransje var innfasingen av gruppevis gassbedøving et viktig tiltak for bedre dyrevelferd ved slakting av gris. Ulempene ved bedøving med CO2 med en konsentrasjon på rundt 90 prosent er at grisene opplever ubehag ved kontakt med gassen, bevissthetstap er ikke øyeblikkelig, og det er vanskelig å fastslå nøyaktig når de mister bevisstheten. I tillegg er det stor individuell variasjon i grisenes reaksjoner. Ubehaget omfatter først en sviende, prikkende følelse på slimhinner og anstrengt respirasjon. Rundt 10 til 30 sekunder etter eksponering for høye gasskonsentrasjoner sees uro, så kramper. Forskere i Sverige og Danmark har tidligere vist at grisene opplever et gradvis tap av bevissthet i løpet av 15 sekunder fra eksponering for høye gasskonsentrasjoner.
EFSA-rapport bekrefter kunnskapsgrunnlaget
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, publiserte i juni 2020 en rapport om dyrevelferd ved slakting av gris og vurderinger av risikofaktorer i denne prosessen. Rapportens hovedkonklusjon er at de største risikofaktorene for dårlig dyrevelferd ved slakting av gris er manglende kompetanse hos personalet og dårlige fasiliteter på slakteriet. Rapporten inngår i en serie av vitenskapelige vurderinger av dyrevelferd i slakteprosessen som EU-kommisjonen har bestilt.
En del av EFSA-rapporten oppsummerer velferdsaspekter ved de ulike bedøvingsmetodene i bruk på europeiske slakterier, inkludert bedøving med CO2. For den norske kjøttbransjen bringer rapporten lite ny informasjon. Den bekrefter fordelene og ulempene ved ulike bedøvingsmetoder og peker på utfordringer bransjen er klar over.
Ulike resultater fra gassforsøk
Motstandere av gassbedøving viser til forskningsresultater som konkluderer med at tid fra grisene kjenner gassen og til de mister bevisstheten (induksjonssfasen) er 30-60 sekunder og at grisene kan oppleve åndenød, angst, smerter og heftige kramper før tap av bevissthet.
Skandinaviske forskere har tidligere vist at grisene opplever et gradvis tap av bevissthet i løpet av 15 sekunder fra eksponering for gasskonsentrasjoner over 90 prosent, og at de har redusert grad av bevissthet eller er uten bevissthet når kramper oppstår. Undersøkelser ved norske slakterier viser at gasskonsentrasjonen i praksis ligger fra 89-95 prosent. Flere forskere fra andre europeiske land har kommet til andre resultater. Felles for mange av disse forsøkene er at de er gjennomført i andre typer anlegg enn de som brukes i Norge.
Norsk forsøk for å undersøke bevissthetstap
Det er avgjørende for den norske kjøttbransjen å kunne dokumentere at beste praksis følges og at eventuelle beslutninger om endring i praksis tas på et vitenskapelig grunnlag. Animalia og NMBU Veterinærhøgskolen fikk utredningsmidler fra «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» for å komme nærmere et svar på når grisene mister bevisstheten. Både tidsperspektiv og grad av bevissthet er vesentlig for vurderinger rundt grisenes opplevelse.
Forsøket ved NMBU Veterinærhøgskolen omfattet 11 griser. Disse ble lagt i narkose før det ble gjennomført en trakeotomi for å sette inn en tube direkte i luftrøret. Etter at grisene våknet igjen, ble de bedøvet og avlivet med kontrollerte mengder CO2, samtidig som det ble gjort ulike fysiologiske målinger.
Resultater fra forsøket er presentert i en vitenskapelig artikkel publisert i Animals (MDPI) i juli 2023: «CO2 Stunning in Pigs: Physiological Deviations at Onset of Excitatory Behaviour».
Andre gassblandinger gir andre utfordringer
Det er utbredt enighet om at man ønsker å minimere ubehaget ved bedøving, og andre gasser og gassblandinger er vurdert. Forsøk har så langt vist at gassenes ulike egenskaper fører til nye utfordringer som gjør at de så langt ikke kan tas i bruk i kommersielle slakterier. Næringen følger godt med på forskning relatert til alternative metoder og gassblandinger.
Mer utdypende informasjon om blant annet andre gassblandinger er publisert i forbindelse med et innspill til regjeringens arbeid med ny dyrevelferdsmelding - Animalia 1. september 2022 - Vurderinger rundt bedøving av gris på slakterier. (Se lenke i høyre marg.)