På alle norske slakterier kontrollerer Mattilsynet grisene for forandringer for å avdekke helse- og velferdsproblemer. Dette foregår både når grisene kommer til slakteriet før de slaktes og etter at grisene er slaktet. Gjennom 2000-tallet er alle anmerkninger etter slakting blitt samlet i et register for å kunne lage statistikker.
På gris brukes åtte ulike anmerkninger. Dette er anmerkninger for byller, leddbetennelse, brysthinne- og/eller hjertesekkbetennelse, lungebetennelse, leverflekker fra spolorm, bogsår eller halesår. De fleste av disse diagnosene gir forandringer som er tydeligere etter at grisene er slaktet. Dette gjelder blant annet bogsår og halesår som kan synes mer omfattende etter at slaktene har passert skoldekarene.
Frem til 2016 var nivået av anmerkninger på landsbasis generelt jevnt over tid, men det var store forskjeller mellom slakteriene. Derfor gjennomførte Mattilsynet et kalibreringsarbeid for å få mer ensartede kriterier for anmerkningene. Mattilsynet har fortsatt en jobb å gjøre mht. kalibrering mellom de ulike slakteriene, men fra 2018 ser nivåene ut til å ha stabilisert seg noe.
Når det gjelder halebiting har vi observert en halvering av anmerkningene fra 2016 og frem til i dag. Også på brysthinne- og hjertesekkbetennelse har det vært en tydelig nedgang. Ellers er det små endringer i anmerkningene siden 2016. Generelt er nivåene av anmerkninger for de ulike diagnosene stabilt lave på landsbasis (Figur 1 til 5).
Siden USR-anmerkningene er blitt bedre kalibrert, er det bestemt at leddbetennelse og åpent halesår skal inkluderes i Dyrevelferdsprogram for svin fra 1. januar 2022. For slaktegrisbesetninger vil også byller inkluderes. For mange anmerkninger i besetningene vil i første omgang medføre krav om oppfølging med veterinærbesøk, og videre risikerer besetningen å bli trukket i oppgjøret inntil anmerkningene har kommet til et akseptabelt nivå igjen.
Når vi etter hvert har et bedre kalibrert system, er utvidet sjukdomsregistrering et verktøy som gir grunnlag for rådgiving, og som kan brukes for å avdekke mulig skjulte, kroniske eller subkliniske problemer i den enkelte besetning.
Figur 1. Andel anmerkninger på haler etter slakting. Figuren viser utviklingen av andelen anmerkninger fra 2017 fram til uke 19 i 2021.
Figur 2. Andel anmerkninger registrert som byller på gris etter slakting fra 2016 t.o.m. 2020.
Figur 3. Andel anmerkning i forbindelse med luftveiene fordelt på de to kodene lungebetennelse og brysthinne- og/eller hjertesekkbetennelse fra 2016 t.o.m. 2020.
Figur 4. Andel anmerkninger med leddbetennelser fra 2016 t.o.m. 2020.
Figur 5. Andel anmerkninger på lever etter infeksjon med parasitter fra 2016 t.o.m. 2020.