De fleste innvollsparasittene i Norge smitter storfe på beite. De viktigste parasittene er tarmkoksidier, rundorm (løpeorm og tynntarmsorm), den store leverikta, lungeorm og blodprotozoer. Innvollsparasittene har ofte kompliserte livssykler med mange forskjellige faser før de infiserer storfe. I de tilfeller de også benytter seg av mellomvertsdyr før angrep på storfe, kan det være vanskelig med behandling og smittesanering ettersom det er flere dyrearter involvert i smitteprosessen. Ved behandling av parasitter på storfe, er det vanlig med en tilbakeholdstid på 6 mnd, både når det gjelder kjøtt og melk. Vi minner om at det er dobbel tilbakeholdelsestid i økologisk produksjon, ved bruk av legemidler.
Symptomer
Symptomene for de enkelte parasittangrepene er noe ulike, men det er likevel noen felles trekk. Typiske, men ikke sikre, tegn på at dyra kan ha innvollsparasitter er avmagring og diaré. Innvollsparasitter kan også gi symptomer som redusert fôropptak, slapphet og uttørking. Løpeorm gir vanligvis symptomer litt ut på sommeren/høsten, mens koksidier gir symptomer gjerne 1-2 uker etter beiteslipp. Dersom du mistenker innvollsparasitter, eller lurer på om buskapen kan være angrepet, bør du ta kontakt med lokal veterinær som evt tar en avføringsprøve eller blodprøve, for å stille diagnosen. Det er også fullt mulig å sende avføringsprøve selv til Veterinærinstituttet Harstad eller Veterinærinstituttet Tromsø.
Forebyggende tiltak
Forebygging av parasittangrep er viktigere og mer riktig enn behandling av allerede angrepet dyr.
- Unngå å benytte samme beite år etter år. Samme beitet bør ikke brukes til kalv og ungdyr i mer enn 2 år sammenhengende.
- Beitedyra blir infisert når larvene kryper opp på graset, oftest i slutten av juni. Seint beiteslipp (når larvene er døde i månedsskiftet juni/juli) er derfor et tiltak for å redusere risiko.
- Sambeiting mellom ulike aldersgrupper er gunstig, fordi eldre dyr ofte er immune og skiller ut få egg.
- Lungeorm kan gi symptomer fra luftveiene. Hvis lungeorm er et problem er ikke alderssambeiting like gunstig. Evt bør eldre dyr behandles før beiteslipp for å hindre nedsmitting av beitet.
- Beiterotasjon med andre dyrearter bør vurderes, hvis store beitearealer er tilgjengelig.
- Varier hvilket beite du slipper de yngste dyra på hvert år.
- Dersom man har mulighet, bør man la et beite ligge brakk en sesong.
- Pløying hvert andre eller tredje år er effektivt for å fjerne parasittsmitte på arealer som brukes intensivt til beite.
- Flytt drikkeplassen med jevne mellomrom.
- Tilpass antall dyr til areal og plantetilvekst på beitet.
- På utmarksbeite er arealet såpass stort at smittebelastningen blir liten. Man kan derfor flytte dyra på utmarksbeite i midten av juli for å slippe unna den nye larvegenereasjonen.
- Ta gjerne brystmålet på dyra ved beiteslipp og ved innsett, for å sjekke tilveksten.
- Flytt dyra inn hvis beitet er sterkt nedsmittet.