Prosjektet startet i 2013 og varte ut 2017. Det ble ledet av professor Bjørg Egelandsdal ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), og forskningen foregikk ved NMBU og Nofima. Hele den samlede kjøttbransjen gikk inn med midler. I tillegg finansierte Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (via Forskningsrådet) prosjektet.
KORT BESKRIVELSE AV DE ULIKE FORSKNINGSOMRÅDENE
En rekke ulike temaer ble undersøkt i løpet av de fem årene prosjektperioden varte.
Det første året ble det arrangert en lukket workshop med internasjonale forskere og skrevet et opinion paper om hvor forskningen på kjøtt og kreft står i dag. Som et resultat av workshopen var det opprinnelige planlagt at det skulle etableres en (nordisk) varig komite som kunne gi råd til bønder/forbrukere, industri samt våre nasjonale helsemyndigheter. I stedet arrangerte prosjektet årlige, halvåpne møter med relevante nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.
Overraskende resultater
Da prosjektet startet i 2013 var det basert på den rådende hypotesen om at hemjern i kjøtt kan fremme dannelse av skadelige stoffer i mage- og tarmkanalen, såkalte reaktive oksygen forbindelser (ROS) og toksiske nitrosaminer. Disse stoffene øker risikoen for tykktarmskreft. Bakgrunnen for at storfekjøtt ble valgt som råvare var prinsippet om at jo rødere kjøtt, jo mer hemjern. Storfekjøttet burde derfor være potensielt mer kreftfremkallende enn andre kjøttslag det spises mye av i Norge. Overraskelsen har derfor vært stor da flere av delstudiene fant resultater som gikk på tvers av den rådende hemjernhypotesen.
Ingen forskjell på rødt og hvitt kjøtt
Tidlige forsøk i prosjektet viste beskyttende effekt av hemjern mot tarmkreft da dette ble tilsatt musefôr. Da laks og ulike kjøttslag ble «fordøyd» i den kunstige tarmen til Nofima kom storfekjøttet bedre ut enn de andre proteinkildene med hensyn til dannelse av ROS-forbindelser. Disse resultatene ble deretter fulgt opp i en musestudie. Resultatene viste ingen forskjell på forekomst av kreft i tykktarm mellom musene som spiste laks, hvitt (kylling) eller rødt kjøtt (svin, storfe). Unntaket var at svulstene var litt mindre i størrelse hos de som spiste laks. Musene som fikk mest kreft, spiste et standard karbohydratrikt referansefôr uten kjøtt og fisk. At det verken var signifikant forskjell på forekomst av kreft mellom hvitt og rødt kjøtt eller forskjell på størrelsen av svulstene, samt at hemjern ser ut til å ha en beskyttende effekt, gjør at resultatene ikke støtter den rådende hemjernhypotesen.
Mulig å lage sunnere storfekjøtt
Ideen bak prosjektet var å kartlegge om det er mulig å produsere sunnere storfekjøtt i Norge, med tanke på kreftrelaterte problemstillinger. Først ble det samlet inn storfe fra ulike deler av landet, for å kartlegge næringsstoffsammensetningen i kjøttet. Deretter ble det gjennomført et fôringsforsøk ved NMBU for å se om det er mulig å endre kjøttets sammensetning gjennom å endre kraftfôret. Det viste seg at dette var mulig på de fleste av de ønskede næringsstoffene. Til sist ble det gjennomført en studie på unge kvinner med kjøttet fra fôringsforsøket, for å se om kjøttet med økt næringsinnhold påvirker helseparametere. Selv om ikke alle analyseresultatene har kommet ennå, viser resultatene at for enkelte av næringsstoffene er det mulig å endre helseparametere ved å spise kjøtt fra storfe som har fått beriket kraftfôr. Konklusjonen på denne delen av prosjektet er at det er mulig å produsere sunnere storfekjøtt.