Rød (positiv) eller grønn (negativ) status på klauvhelse på grunnlag av klauvskjæringsfrekvens og forekomst av digital dermatitt og klauvspalteflegmone vises i Dyrehelseportalen (DHP), Storfekjøttkontrollen og etter hvert Kukontrollen.
Slik beregnes klauvstatus
Grønn status krever at alle punktene nedenfor er oppfylt:
- Klauvskjæringsfrekvens i besetningen siste 12 mnd. er minst 0,9
- Besetningen har ikke registrerte tilfeller av digital dermatitt (DD) siste 24 måneder.
- Dersom besetningen har hatt DD for mer enn 24 mnd. siden: krav om klauvskjæringsfrekvens på minst 1,8 per år siste 24 mnd uten ny påvisning av DD.
- Det har vært maksimalt 2 tilfeller av klauvspalteflegmone siste 6 mnd.
Klauvskjæringsfrekvens
Det presiseres at det med «klauvskjæring» menes en kontroll i klauvboks, med hensiktsmessig beskjæring etter behov. Huden i og rundt klauvspalten skal kontrolleres for skorper og sår. Det er derfor viktig at området er tilstrekkelig reingjort før inspeksjon.
For at en klauvskjæring skal telle på frekvensen må den være utført av veterinær, profesjonell klauvskjærer eller produsent med godkjent kurs.
Det er kun hunndyr over 2 års alder som tas med i beregningen.
Det er kun klauvskjæring gjennomført i din besetning som teller på din frekvens.
Frekvensen regnes som antall beskjærte/kontrollerte hunndyr over 2 år, delt på antall hunndyr over 2 år som er i besetningen på klauvskjæringsdatoen.
Har man hatt flere klauvskjæringsbesøk siste 12 mnd. beregnes én frekvens per klauvskjæringsdato, frekvensene legges så sammen.
Eksempel: Ved klauvskjæring av 18 av 20 hunndyr over 2 år to ganger siste 12 mnd, er frekvensen 0,9 (18/20) + 0,9 (18/20) =1,8
Hunndyr over 24 mnd som sto i besetningen på tidspunkt for kontroll i klauvboks, men som ikke ble undersøkt på grunn av utrangering kort tid etter, vil påvirke klauvskjæringsfrekvensen negativt. Det utvises derfor noe skjønn, dersom klauvskjæringsfrekvens er høy nok for dyra som utgjør besetningen på tidspunkt for livdyrsalg eller annen kontakt med andre besetninger.