Du må ha klart utstyr som grimer, skjøteledninger, evt. drivganger og overtrekksklær (der man har blitt enig med klauvskjærer om behov). Jo mindre av sitt eget utstyr klauvskjæreren må benytte, jo mindre risiko for smittespredning. Alle klauvskjærere skal ha med seg reint tøy, reine eller nye hansker og reine, desinfiserte støvler eller annet skotøy som er lett å reingjøre (dersom man ikke benytter gårdens tøy). Det bør tilbys en plass (bord eller lignende med rein plastsekk oppå) å sette utstyr på.
Registrering av klauvsjukdom
Hvis klauvskjærer ikke registrerer klauvsjukdom på terminal som henger på boksen må du ha Helsekort klauv klart. Oppfordre klauvskjærer til å registrere elektronisk!
Tilgang til varmt vann
Klauvskjærer skal ha tilgang til varmt vann og mulighet for skikkelig reingjøring av klauvboks og annet utstyr, innendørs/under tak der boksen tas ut av fjøset. Det bør være fast dekke der en skal vaske, gjerne betong og med sluk og avrenning. Videre må det må være tilstrekkelige mengder varmt vann inkludert slange og høytrykksspyler (helst med steamerfunksjon) og tilgang til strøm i nærheten av vaskeplassen.
Arealbehov
Klauvboksen må kunne plasseres et sted under tak der dyra relativt enkelt kan drives gjennom. Hydrauliske klauvbokser trenger en gulvflate med arbeidsareal på minimum 3 meter bredde x 5–6 meter lengde x 2.6 meter høyde. Døråpningen bør være 2,4 x 2,4 meter, men gjerne 3 x 3 meter. Moderne klauvbokser veier opp til 1 600 kg og trenger tørre, stødige og faste underlag. De flyttes på hjul. Store nivåforskjeller i gulvet der boksen skal inn, må unngås. Med tanke på selve klauvskjæringen, er det beste å plassere klauvboksen slik at man får utnyttet den naturlige dyreflyten i fjøset. Løsninger der klauvboks og eventuelt fotbad plasseres et sted i nær tilknytning til dyrerommet, men ikke i selve dyrerommet, er å foretrekke.
Det bør alltid tilrettelegges for fotbad i nye fjøs. De fleste besetninger bør også ha en stasjonær klauvboks til behandling av enkeltdyr.
Strømtilgang
Det må være tilgang til minimum 32 ampere sikret trefasefase sikringer i rimelig nærhet til klauvskjæringsstedet. Det må også være tilgang til strøm i nærheten av ankomstplass og vaskested.
Sikkerhet og ansvar
Drivganger og løse grinder som fører kua helt inn i klauvboksen bør være tilgjengelig i løsdriftsfjøs, slik at grime ikke er nødvendig. Noen klauvskjærere har ventebokser og drivganger selv og foretrekker å benytte disse. Dyreeier plikter å stille minst én hjelpemann til disposisjon. Av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker bør det helst være to medhjelpere. Klauvskjæring er ikke en én-mannsjobb. Det er svært arbeidskrevende, slitsomt og kan være farlig å drive dyr alene.
Skrivet "Kvalitetssikret klauvskjæring" som alle I Norsk klauvskjærerlag skal følge, sier at klauvskjærer har ansvar forselve klauvskjæringen. Også inne i boksen kan det være grunner til at skader skjer uten at klauvskjærer kan belastes for dette.
Det er viktig at alle dyra tilvennes mennesker fra ung alder, slik at de blir lettere å håndtere. Ku og kalv bør skilles før klauvskjæring. Dette er spesielt viktig for ammeku. Eventuelle okser må også skilles fra.
Bestilling av klauvskjæring
Bestilling bør skje i god tid slik at klauvskjæreren lettere kan planlegge arbeidet sitt. Faste avtaler eller bestilling av neste klauvskjæring ved siste besøk er en grei ordning. Kontroll av klauver på alle hunndyr over 18 måneder anbefales minst to ganger i året. Klauvskjærerne har veldig mye å gjøre sen vinter og vår og klauvskjæring kan gjerne utføres til andre tider av året!
Unngå smitte fra utlandet ved klauvskjæring.
Norge er i dag fri for eller har lav forekomst av mange av de sjukdommene man hyppig ser internasjonalt. Dette er en status vi ønsker å beholde. Derfor er det svært viktig at personer fra andre land som besøker norske fjøs og bringer med seg utstyr fra hjemlandet, er oppmerksomme på risikoen dette medfører og tar alle forholdsregler for å redusere risikoen for å dra inn smitte. Se:
- Smittevern sjekkliste for klauvskjærere fra utlandet
- Biosecurity claw trimmers from abroad
- Smittevern sjekkliste for klauvskjærere
Rapporter skader og uønskede hendelser
Norsk klauvskjærerlag ønsker å sette større fokus på HMS og forhåpentligvis bidra til å forebygge skader. Vi ber derfor dere som opplever uønskede hendelser om å rapportere i dette skjemaet.
Etter besøket
Ta kontakt med klauvskjærer dersom det oppstår halthet etter klauvskjæring. Da kan vedkommende klauvskjærer, eventuelt i samarbeid med veterinær, finne ut av hva som kan være årsaken til haltheten.