Anbefalinger

Oppsummerende punkter

• Alle kyr og kviger eldre enn 18 måneder kontrolleres i klauvboks og beskjæres etter behov
  • I båsfjøs og i kjøttfebesetninger minst en gang i året
  • Melkekubesetningene med løsdrift og ytelse inntil 9 000 kg minst to ganger i året
  • Melkekubesetninger med ytelse over 9 000 kg tre ganger per år
  • Ved mye klauvsjukdom kan enda hyppigere beskjæring/kontroll i klauvboks bli nødvendig
• Forsøk å tilpasse klauvskjæringen til kalvingen, 2–3 måneder før kalving anbefales (kan skje inntil 14 dager før kalving)
• Bør utføres av profesjonelle og helst sertifiserte klauvskjærere
• Ingen klauvbandasjer skal sitte lenger enn fem-syv dager før de tas av eller skiftes

Klauvskjæring bør i størst mulig grad utføres av profesjonelle

Korrekt regelmessig klauvskjæring er et av de viktigste forebyggende tiltakene for god klauvhelse og god dyrevelferd. Vi anbefaler at klauvskjæring i størst mulig grad utføres av profesjonelle, og helst sertifiserte klauvskjærere for å sikre god kvalitet på beskjæring og behandling. I et flertall av de norske melke- og kjøttfebesetningene utføres beskjæringen av profesjonelle klauvskjærere, der de fleste er sertifiserte. I noen besetninger utføres arbeidet av produsentene selv.

Klauvskjæringsrutiner

I de fleste norske mjølkebesetningene med løsdrift utføres klauvskjæring minst to ganger i året. I båsfjøs og i kjøttfesbesetninger utføres klauvskjæring gjerne noe sjeldnere, men bør utføres minst en gang i året.

Dyra er mest utsatt for hornvekst-relaterte klauvsjukdommer (tidligere kalt forfangenhetsrelaterte klauvsjukdommer) i tida rundt og etter kalving. Fôring, ernæring, hold og ikke minst mekanisk belastning fra betong og ujevne underlag er viktige årsaker. Klauvforma bør derfor være mest mulig korrekt. Beskjæring 2–3 måneder før kalving anbefales. Det er imidlertid upraktisk med individuelle klauvskjæringsrutiner, og det er vanlig at alle kyr og kviger eldre enn 18 måneder beskjæres ved samme besøk. Dyra vil da være i forskjellig laktasjonsfase. Bonde og klauvskjærer bør likevel ha målsetting om å utføre beskjæringen på et tidspunkt der mange av dyra skal kalve om ca 2–3 måneder. Med komfortable hydrauliske klauvbokser, kan beskjæringen utføres inntil 14 dager før kalving uten at det medfører stor risiko for kua eller fosteret.

Forfangenhet forårsaker dårlig hornkvalitet, og hornvekstrelaterte sjukdommer som såleknusning og løsning/byll i den hvite linjen oppstår vanligvis de første ukene etter kalving. Ved klauvskjæring 2–3 måneder etter kalving kan utskjæring og behandling av disse sjukdommene utføres på et tidlig tidspunkt før de medfører stor smerte og halthet. Ved beskjæring 3 ganger i året bør den tredje beskjæringen utføres 5–6 måneder etter kalving. En svensk studie har vist at klauvskjæringsrutiner som er tilpasset kalvingen, resulterer i mindre alvorlige infeksjoner og klauvskader, mindre alvorlige avvikende klauvformer og lavere risiko for tidlig slakt eller avliving.

Alle beskjæres hver gang

For å oppnå best mulig forebyggende effekt av klauvskjæringen er det viktig at alle kyr og kviger eldre enn 18 måneder beskjæres hver gang. Hvis bare kyr med forvokste klauver, tydelig avvikende klauvformer eller halthet beskjæres, vil mange dyr med små sjukdomsforandringer gradvis bli verre med smerte og halthet. Når de små skadene oppdages tidlig i forløpet, kan de korrigeres ved korrekt utskjæring og/eller behandling slik at de heler eller ikke utvikler seg videre.

Vekst og slitasje

Klauvformen bestemmes av hornets vekst og slitasje. I gjennomsnitt vokser klauvveggen i tåa ca. 0,5 cm per måned. Veksten øker ved intensiv fôring, og klauvsjukdom som forfangenhet vil påvirke både hornkvaliteten og veksten. Klauvformen påvirkes dessuten av arv. Korketrekkerklauv på bakbeinas ytterklauver der den utvendige veggen vrir seg innunder sålen, har relativt stor arvbarhet (bilde nedenfor).

Slitasjen påvirkes av strukturen på underlaget, om det er tørt eller dekket med gjødsel, og dyrets bevegelse og klauvform. Ved innendørs oppstalling vil det aldri bli optimal balanse mellom vekst og slitasje, og avvikende klauvformer vil vanligvis utvikle seg i løpet av få måneder. I løsdriftsfjøs der det alltid er gjødsel i gangarealet, vil ballehornet slites mye raskere enn vegghornet slik at klauvene på de fleste dyra blir lave i drakta (klauvas bakre del).

Korrekt klauvform

For storfe på skogs- og fjellbeiter med vekslende mjukt og hardt underlag, vil det vanligvis være god balanse mellom vekst og slitasje. Klauvforma på slike dyr er en god rettesnor for korrekt klauvform. Den fremre kanten på ei slik klauv vil sett fra siden utgjøre en tilnærmet rett linje. Klauvlengden målt fra kronranda parallelt med klauvspalten til klauvranda (mot golvet) vil være ca. 8 cm, og klauvvinkelen sett fra siden 45 til 55 grader. Framklauvene er vanligvis steilere enn bakklauvene. Både det utvendige vegghornet og vegghornet mot klauvspalten er slitesterkt og står fram som en kant. Den hvite linjen forbinder vegghornet med sålehornet som utgjør det meste av bæreflaten. Sålehornet er tørt og sprøtt og flasser ofte av slik at bæreflaten blir hvelvet med en skråning mot de bakre 2/3 deler av klauvspalten (bilde nedenfor).

Korrekt beskjæring

Etter fiksering i klauvboks, renses klauva for møkk, steiner og løst horn. Vask med vann eller vann tilsatt såpe eller desinfeksjonsmiddel kan være nødvendig for å fjerne møkk og få oversikt over huden i klauvspalten og hornet i balleområdet. Beskjæringen utføres med vinkelsliper med fres eller annen slipeskive og skarpe hovkniver. Ved beskjæring forsøker klauvskjærerne å etterligne den naturlige formen best mulig.

Utskjæring av defekter

Utskjæring av defekter som såleknusninger og løsninger/byller i den hvite linjen gjøres best med skarpe hovkniver. Avlastningsklosser bør limes på den friske klauva for å avlaste den sjuke, redusere smerten og bidra til raskere heling. Ved store defekter kan bandasjering bli nødvendig. Ved påvisning av for eksempel digital dermatitt og limax (utvekst i klauvspalten) anbefales bandasjering med salisylsyrepulver eller -gel. Ingen klauvbandasjer skal sitte lenger enn fem dager før de tas av eller skiftes. Glemte klauvbandasjer kan bli for stramme, skjære seg inn i huden og forårsake stor smerte, halthet og nødslakt. God kommunikasjon mellom klauvskjærer og bonde er nødvendig for å sikre at bandasjene blir tatt av til rett tid.