Gi klauvene en god start i nytt fjøs

Mange opplever at klauvene tåler overgangen til nytt fjøs dårlig, spesielt nedslitte såler og klauvspalteflegmone er relativt vanlig i perioden etter innflytting.

Det er generelt mer klauvsjukdom i løsdriftfjøs enn i båsfjøs, spesielt der det er tett betong i gangarealet – noe som er en utfordring både mhp trykk fra hardt underlag og økt eksponering for fuktig gjødsel.

Det er mye som skal planlegges, avgjøres og holdes styr på i en byggeprosess. Her presenteres tips i forbindelse med planleggings- og byggeprosessen og innflytting i nytt fjøs som kan gi klauvene en bedre start i løsdriftfjøset.

Forberedelse - bygningen

Fjøset skal huse dyra i lang tid framover og utformingen vil ha mye å si for dyras helse og trivsel og din økonomi og ikke minst hvor arbeidskrevende stellet blir. Tenk gjennom både etablerings- og driftskostnader ved bygging av fjøs og ikke minst valg av golv i gangarealet. Sårbeinthet kan gi store uforutsette driftskostnader og ikke minst store dyrevelferdsmessige konsekvnser ved de ulike løsningene på forhånd. Kontakt uavhengige fagpersoner, for råd. Med hensyn til klauvhelsa, bør følgende punkter være med i planleggingen:

  • Tilrettelegg for å tilfredsstille mosjonskravet. For generell trivsel, helse og ikke misnt klauvhelsa er beitegang vanligvis svært gunstig. Utegang i luftegård har ikke samme positive effekt.
  • Lag gode driveganger og brede nok dører inn og ut til beite eller luftegård. Underlaget ute må konstrueres og bearbeides slik at det holder seg tørt, reint og tråkkfast. Dette gjelder spesielt på de mest tråkkutsatte områdene, for eksempel driveganger, på eteplass og ved grinder.
  • Liggebåser med innredning som gir god liggekomfort og god plass til reising og legging og med mjuke og holdbare liggeunderlag bidrar til at kuene ligger mer (12-14 timer/døgn) og samtidig avlaster klauvene og får dem «ut av møkka».
  • Optimal dyreflyt er viktig for å unngå unødig opphold i gangarealet. Dette inkluderer tilstrekkelig antall eteplasser (helst minst én per ku), brede nok gangarealer, romslige oppsamlingsarealer, gjennomtenkt plassering av ressurser samt færrest mulig blindganger. Også med hensyn til dyreflyt er det viktig å ha fokus på dyretetthet.
  • Husk å tilrettelegge for klauvskjæring (plass nok, store nok porter, vaskeplass, tilgang til strøm og så videre). Les mer her: Slik tilrettelegger du for klauvskjæring
  • Husk å tilrettelegge for fotbad eller spyling med vann og påfølgende desinfeksjon. Les mer her.
  • I robotsystemer er det fordelaktig med omsorgsavdeling/velferdsavdeling der dyr med begynnende problemer kan tas ut for rekreasjon og ro – samtidig som de produserer mjølk. Problemer med klauvhelse er hyppig «inngangsbillett» til en slik avdeling.
  • Det må bygges inn tilstrekkelig antall sjukebinger og kalvingsbinger med tørt og mjukt underlag. Kalvingstida er risikotid for klauvsjukdom, og det er spesielt viktig at kua oppstalles komfortabelt i denne tida.
  • Gummiunderlag i gangarealet er bedre for klauvhelsa enn betong fordi mjukt underlag gir mindre belastningsskader på klauva. Det er dessuten mye bedre å gå på for dyret. Spaltegulv er gjerne reinere enn heldekkende golv. Gummispaltegolv er derfor vanligvis et gunstig underlag for klauvene, evt godt vedlikeholdt talle.
  • Godt reinhold er et viktig forebyggende tiltak mot hygiene-relaterte klauvsjukdommer. Gjødselskraper på heldekkende golv må være driftssikre, ha god kvalitet og drivkraft. Sørg for at stopp-plassen for skrapene er utenfor trafikkerte områder og at det er godt nok reinhold i oppsamlingsarealene der dyra står lenge før mjølking. Gjødselroboter er effektive, og anbefales. Noe manuelt reinhold er alltid nødvendig i enkelte områder.
  • Etabler gode rutiner fra dag 1. Skrapene bør gå minst hver time, ha gode strørutiner, hyppig utfôring og regelmessig klauvskjæring av alle kyr og kviger 2–3 ganger per år.
  • Evaluer systemet kontinuerlig og etter tre måneder ved første klauvskjæring; fungerer systemet, skrapene med mer? Bør noe endres?
  • Krev å få råd fra tilbydere av golv!
  • Nye, grove betong-golv forårsaker ikke sjelden nedslitte såler og påfølgende infeksjoner. Nystøpte betonggulv for dyr skal være «brettskurte» og ikke «stålglattet» eller «kostet». Gå nøye over nye golv, og slip eventuelt bort forhøyninger og andre oppstikkende deler.
  • Rilling av gamle betonggolv kan også gi nedslitte såler.
  • Nye golv har høy pH som kan skade hornet i klauvene. Forhør deg med leverandøren om og evt hvordan golvet bør forberedes for å gjøre innflyttingen mest mulig skånsom. Skylle med reint vann, syrevask med M.I. syre eller lignende med påfølgende skylling med høytrykksspyler kan være aktuelt, eventuelt stryk på et tynt lag med kaldasfalt (bindemiddelet uten grus), tjære eller Benarolje som overstrøs lett med sagflis for å «polstre» overflaten den første tida. Enkelte har også hatt god effekt av å påføre betongimpregneringsmiddel.
  • Aldri behandle golvet uten å forhøre deg med leverandøren.
  • På betonggolv kan gummimatter i de mest trafikkerte områdene være en fordel den første tida.
  • Med gummi i gangarealet er det sjelden problemer med nedslitte såler etter innflytting. 

Forberedelse – dyra

Det er viktig å forberede dyra på overgangen til nytt løsdriftsfjøs. Følgende råd bør følges så langt som mulig.

  • En bør være svært varsom ved innkjøp av dyr. Livdyrattester (buskapsattest og individattest), klauvstatus og helst veterinærattest som dokumenterer undersøkelse av klauvene på enkeltdyr skal alltid inspiseres før dyret tas inn i fjøset. Man må imidlertid alltid være oppmerksom på risikoen ved enhver livdyrhandel og sammenblanding av besetninger. Livdyrhandel er alltid forbundet med risiko for innslep av smittsom sjukdom.
  • Fotbad ved innsett og en periode på et par uker etter innflyttingen kan forebygge klauvspalteflegmone og digital dermatitt. Vær ekstra nøye med hygienen i tida etter innflytting. Hold golvene reine og bruk godt med strø i liggebåsene.
  • Klauvskjæring bør skje seinest 3–4 måneder før innflytting på nytt betonggulv. Det er viktig at klauvene da beskjæres til korrekt form, at klauvveggene ikke slipes ned eller avrundes og at sålen får være tjukk og ikke svikter noe ved fingertrykk. Klauvskjæring seinest 2–3 måneder før innflytting på gummi går som regel bra. Enkeltdyr kan beskjæres seinere enn anbefalingene, men la det være igjen ekstra tjukk såle.
  • Dyr med kroniske klauvproblemer bør utrangeres. Vær spesielt nøye dersom det tidligere har vært smittsomme klauvsjukdommer i gamlefjøset. Det bør da i samarbeid med veterinær gjennomføres behandling i god tid før innflytting. I tillegg bør desinfiserende fotbad benyttes ved innflyttingen.
  • Vær oppmerksom i tida etter innflytting. Allerede på dag 1 etter innflytting bør dyras bevegelse inspiseres systematisk, helst på et tidspunkt med lite annen aktivitet i fjøset. Slik inspeksjon bør skje hver påfølgende dag de første 14 dagene etter innflytting. Se etter korte klauver, krumme rygger og halthet. Halte dyr eller dyr med krum rygg bør undersøkes straks i klauvboks for å finne årsaken. Halte dyr tas direkte til sjukebinge for stell og behandling.
  • Ta ut brunstige og spesielt urolige dyr.
  • Sikre godt med fôr på fôrbrettet
  • Innflytting i beitesesongen og gjerne på en slik måte at dyr fritt kan gå ut og inn av fjøset er best. På den måten blir det mindre uro i besetningen med redusert risiko for stor slitasje og skader.
  • Etabler rutiner for regelmessig klauvskjæring. Første beskjæring/ kontroll i klauvboks bør skje etter ca. 3 måneder

Hva gjør jeg dersom dyra blir sårbeinte og halter?

Dersom en er usikker på årsak til halthet, bør noen dyr tas i klauvboks for å avdekke mulige årsaker. Dersom flere dyr er sårbeinte, er det ikke sjelden at nedslitte såler er årsaken. Få oversikt over utbredelse i besetningen og alvorlighetsgrad og sett inn tiltak for å unngå flere tilfeller. Som et minimum bør alle dyr med krum rygg i boks for undersøkelse.

Følg gjerne følgende fremgangsmåte:

  • Inspeksjon av alle dyr i lausdrifta ved Locomotion Score (LocS)
  • Alle dyr med LocS større eller lik 3 undersøkes i klauvboks (undersøk det verste beinet børst, deretter alle de andre).
  • Ved oppsprekking i den hvite linjen beskjæres og behandles/bandasjeres det som beskrevet nedenfor.
  • Hvis den andre klauva har intakt såle (vanligvis innerklauva på bakbeina) så skal det limes på kloss. Selv om sålen svikter en del, så går det oftest greit å lime på kloss. Hvis hele bæreflaten svaier, så bør det unngås. Da må dyret i stedet evakueres til bås eller binge med underlag som ikke sliter.
  • Dyr med LocS 2 eller 1 avventes, men tiltak i gangarelat bør iverksettes så fort som mulig.  Det er også svært viktig å kontrollere alle disse dyra ved LocS daglig i de påfølgende dagene. De som blir verre, må undersøkes i klauvboks.

Når problemet har oppstått, bør altså både veterinær og klauvskjærer så fort som mulig utføre utredningen og behandlingen i nært samarbeid. Dette må anses om akuttbesøk og må prioriteres svært høyt.

Aktuelle tiltak på dyrenivå er avhengig av alvorlighetsgrad:

  • Løst horn fjernes med skarp hovkniv
  • Rense eksponerte områder og spraye med desinfiserende og pleiende midler, for eksempel Repiderma eller Vetericyn. Vurdere beskyttende bandasje i ett døgn. Men pass på å ikke stenge møkk og bakterier inne for lenge.
  • Dersom den ene klauva har tilstrekkelig såle til å sette kloss på, vil det avlaste den nedslitte (oftest ytterklauv bak)
  • Avlastningssko (jevn over hele flaten) for å unngå ytterligere slitasje
  • Hestesko, eller forsøksvis lim kun på veggen for å bygge opp denne
  • Om mulig, hindre eksponering for det grove golvet ved avlastingsbinge, sjukebinge, gammelt båsfjøs, beite eller liknende. Underlaget bør være så mjukt som mulig.
  • Smertestillende
  • Antibiotika
  • Nødslakt
  • Avliving (dersom infeksjon med forhøyet temperatur og man vurderer at behandling er uaktuelt)

Tiltak på besetningsnivå for å unngå flere tilfeller:

  • Gummimatter eller halm i trafikkerte områder
  • Benarolje e.l. med sagflis oppå kan redusere slitasjen en periode, som beskrevet over
  • La dyra få tilgang til uteområder med mindre slitasje
  • Gå over golvet for å avdekke risiko-områder og vurder tiltak, eks å slipe ned skarpe kanter osv.
  • Om mulig, kan det gamle fjøset brukes som avlastningsfjøs

 

Sålen slitt inn til lærhuden i tåa. Dette er smertefullt og åpner opp for bakteriell infeksjon. Foto: Ask Brekke

Sålen slitt inn til lærhuden i tåa. Dette er smertefullt og åpner opp for bakteriell infeksjon. Foto: Ask Brekke

Andre utfordringer enn nedslitte såler

Dersom dyra viser tydelige tegn på klauvspalteflegmone, som halthet på ett bein, symmetrisk hevelse over klauva og forhøyet temperatur må dyra behandles og tiltak settes i verk.

Dersom besetningen er smittet med digital dermatitt vil ofte ikke dette avdekkes før på neste klauvskjæring. 

Husk

Nye betonggolv er ofte for grove, mens eldre betonggolv gjerne er for glatte. Spør leverandør av golv og uavhengig bygningsrådgiver om råd for å unngå nedslitte såler når dyra flytter inn på nytt betonggolv. Rådene bør fås skriftlig, slik at det kan vises til i etterkant. Aldri behandle golvet uten å forhøre deg med leverandøren.

Overflatens konstruksjon (grovhet og friksjonsegenskaper), overflatens pH og egenskaper ved dyra spiller inn på risiko for nedslitte såler. Rådene over kan forhåpentligvis redusere risikoen for nedslitte såler noe. Men det er vanskelig å gi fasitsvar som er rett i alle tilfeller.