Korketrekkerklauv
Korketrekkerklauv er den hyppigst registrerte klauvlidelsen ved klauvskjæring i Norge, og frekvensen er høyere enn i andre nordiske land.
En norsk studie fra 2010, i et tilfeldig utvalg av løsdriftbesetninger med betongspalter, heldekkende betong og heldekkende gummi i gangarealet, fant en forekomst av korketrekkerklauv på hele 24,2 prosent.
Ikke årsak til utrangering
Av kyr som har vært registrert med minst ett tilfelle av korketrekkerklauv ved klauvskjæring, er det omtrent 55 prosent som blir utrangert det samme året eller året etter. Dette er den samme utrangeringsprosenten som hos andre kyr. Man kan derfor ikke si at korketrekkerklauv er årsaken til utrangeringene. Av kyr som har informasjon fra mer enn én klauvskjæring er det omtrent 50 prosent som har blitt registrert med korketrekkerklauv ved en klauvskjæring, som får diagnosen også ved seinere klauvskjæringer. Det vil dermed si at halvparten av kyrne som blir registrert med korketrekkerklauv ved en klauvskjæring, ikke får denne diagnosen ved seinere klauvskjæringer.
I alt 60 prosent av kyr som er registrert med korketrekkerklauv ved klauvskjæring er også registrert med vridde klauver/tendens til vridde klauver på kvigemåling. I alt 20 prosent av kyrne som er registrert med vridde klauver, er ikke registrert med korketrekkerklauv ved klauvskjæring.
Hva er korketrekkerklauv?
Korketrekkerklauv er i Nordisk klauvatlas definert som «Enhver langsgående vridning av ytter- eller innerklauv. Den fremre kanten er krum.». Tilstanden forekommer oftest på bakbeinas ytterklauver og forårsakes av en forstyrrelse i hornproduksjonen. Klauvbeinet i tydelige korketrekkerklauver er deformert, med beinpåleiringer og krumning av selve beinet mot klauvspalten. Artrose oppstår i leddflaten på grunn av feilbelastning. Forandringene i bein og ledd er mest sannsynlig sekundære. Beinstilling kan ha betydning, men det er ikke funnet sammenheng mellom beinstilling og korketrekkerklauv på NRF. Klauvform (steil utvendig vegg)) vil trolig kunne disponere for korketrekkerklauv.
Hvorfor er det viktig å ha fokus på korketrekkerklauv?
Det er uvisst akkurat når en mild korketrekkerklauv (ombøyd vegg) blir hemmende for kua, men det man vet, er at får den ombøyde veggen utvikle seg til korketrekkerklauv, vil dette gi belastningsskader i ledd og seneapparat og også føre til uheldig trykk mot lærhuden som vil kunne disponere for andre klauvlidelser som for eksempel løsning i den hvite linjen og såleknusning. Det vil dessuten være ubehagelig for kua å bevege seg. Det er derfor viktig å ha en strategi for hvordan en forebygger og tar tak i tidlige tilfeller, både på individ- og besetningsnivå. Man skal dessuten alltid spørre seg om man skal sette på kyr med korketrekkerklauv og aller helst unngå å avle på dyr med tydelig korketrekker, da man vet at lidelsen har en viss arvbarhet.
Lav arvegrad
Korketrekkerklauv har høyest arvbarhet av klauvlidelsene. Den er likevel en såkalt lavarvbar egenskap på lik linje med andre helseegenskaper og fruktbarhet. Med lavarvbare egenskaper er det viktig med store dattergrupper for å få sikre avlsverdier. Oksene som skal få beregnet avlsverdier for første gang har små dattergrupper med informasjon om klauvhelse. Dette fører til at avlsverdiene for korketrekkerklauv er mer usikre enn avlsverdiene som blir beregnet for andre egenskaper i avlsmålet. For å øke sikkerheten på avlsverdiene må dattergruppene blir større, og det er derfor viktig at alle registreringer (alle diagnoser inkludert normal) blir rapportert så fort som mulig etter klauvskjæring. Dette for å sikre at oksene har så mye informasjon som mulig første gang de skal granskes.
Få kontroll
Det er viktig å tenke både kortsiktig og langsiktig for å få kontroll over korketrekkerklauv. På lang sikt vil inkludering av korketrekkerklauv, basert på registreringer fra klauvskjæring, i avlsmålet bidra til å bedre klauvhelsa. Ved utplukk av ungokser fra Øyer blir klauvene vurdert i tillegg til andre kriterier, og okser med vridde klauver ekskludert. Men det kan være vanskelig å oppdage unormal hornvekst såpass tidlig. Dessuten virker det som om korketrekkerklauv lettere utvikler seg hos kyr enn hos okser, noe som kan ha sammenheng med noe saktere hornvekst hos okser. Besetninger som har problemer med korketrekkerklauv bør bruke Geno avlsplan aktivt til å velge okser som har god indeks for bein og korketrekkerklauv.
Dessuten vil bedre og hyppigere klauvskjæringsrutiner, med rutinemessig beskjæring av alle kyr og kviger over 18 måneder, hindre at tendenser til korketrekkerklauv (ombøyd vegg) utvikler seg til korketrekkerklauv. Det må påregnes klauvskjæring av korketrekkerklauver cirka hver 3. til 4. måned.
Miljøfaktorer har også betydning, da man har sett at besetninger som flytter fra båsfjøs til lausdriftfjøs med heldekkende golv med gummi i gangarealet får økt forekomst av korketrekkerklauv. Det ble funnet mer korketrekkerklauv både på heldekkende gummi og betong enn på betongspaltegolv i en norsk undersøkelse utført for noen år siden. En studie gjort i USA konkluderte med at det var mange faktorer som kunne påvirke korketrekkerklauv i tillegg til det genetiske, blant annet fant de at dårlig klauvskjæring, fôrendringer og ukjente mikrobakterier kunne ha en effekt på denne lidelsen.