Det er mange faktorer som spiller inn på risikoen for at en ku skal få jurbetennelse. Arvelige faktorer, klima i fjøset, fôring, vitamin og mineraltilskudd, vannkvalitet, smittepress, melketeknikk , hygiene og bruk av spenespray har alle betydning.
Jurbetennelse er som oftest forårsaket av mikrober; bakterier, sopp og virus, men infeksjonen kan også oppstå som en reaksjon etter en mekanisk skade, (f.eks. fra melkemaskin/melkeanlegg, klem- eller tråkkskader) i kombinasjon med infeksjon med bakterier.
Jurbetennelse oppstår etter en aktiv eller passiv innførsel av bakterier gjennom spenekanalen fra omgivelsene eller fra synlige eller usynlige spenesår, deretter passerer de inn i kjertelen der de formerer seg i melkegangene og i jurvevet. Immunforsvaret igangsetter en betennelsesreaksjon. Betennelsesreaksjonens styrke avhenger av kuas evne til å bekjempe infeksjonen. I perioder med lav motstandskraft, for eksempel ved kalving eller ved andre stressituasjoner, trengs det færre bakterier for å utvikle betennelse.
Kua har et naturlig forsvar mot jurbetennelser. De tre hoveddelene er spenehud, spenekanal og betennelsesreaksjon.
- Spenehuden er første ledd i forsvaret og utgjør en fysisk barriere mot bakterier. Det er viktig at spenehuden holdes myk og smidig. Tørr og sprukken spenehud med små sår gir god grobunn for bakterievekst som igjen kan forårsake jurbetennelse.
- Spenekanalen er neste ledd i forsvaret. Den skaper en fysisk barriere ved at den lukkes etter melking/suging samtidig som slimhinnen i spenekanalen inneholder stoffer som hemmer bakterievekst.
- Betennelsesreaksjonen er tredje ledd i forsvaret. Betennelsesreaksjoner er en av de vanligste biologiske reaksjoner i kroppen. Årsaken til at kroppen starter en betennelsesreaksjon kan være en fysisk belastning (varme, kulde, stråling), en kjemisk belastning (etsende eller lokalirriterende stoffer) eller det kan være relatert til en direkte skade (støt, kutt). Hyppig årsak er infeksjoner, relatert til mikroorganismer (bakterier, virus, sopp osv.).
Jurbetennelse er et mindre problem på ammeku enn på mjølkeku, med en forekomst på ca 3 % i 2017. Det anbefales å, på en trygg måte, sjekke ammekyr for mastitt etter kalving. Karakteristiske trekk ved en akutt betennelse er hevelse, rødme, varme, smerte og nedsatt funksjon.
For mer informasjon om jurhelse og rådgivere som kan hjelpe med jurhelseproblemer, kontakt TINE eller Q-meieriene.