CODD
Smittsom digital dermatitt hos sau – på engelsk contagious ovine digital dermatitis (CODD) - er en alvorlig klauvsjukdom. Sjukdommen ble første gang beskrevet i Storbritannia i 1997. I en spørreundersøkelse i 2020 svarte over 60 % av 284 britiske sauebønder at de hadde fått påvist CODD i sin besetning. I tillegg er sporadiske tilfeller rapportert fra Tyskland, Sverige og Sveits. Sjukdommen er aldri påvist i Norge.
CODD starter med forandringer i kronranda (overgangen mellom hud og klauv), og sprer seg etter hvert under klauvhornet slik at klauvkapselen kan løsne. Som oftest er bare én fot affisert, men flere føtter kan også være involvert. Sjukdommen kan spre seg til flere dyr, være smertefullt og føre til halthet og nedsatt dyrevelferd og produksjon. Den er vanskelig å behandle, og dersom den etablerer seg i en besetning, er den vanskelig å bli kvitt.
CODD kan likne fotråte. Ved fotråte starter betennelsen i klauvspalten, men CODD kan også gi forandringer her. I tillegg utgjør fotråte en risikofaktor for å få CODD, og dersom disse sjukdommene opptrer samtidig, kan man få et forvirrende klinisk bilde. Ved munnskurvutbrudd kan symptomer i kronranda minne om CODD, men denne sjukdommen fører ikke til klauvløsning og er ofte kombinert med symptomer andre steder, som på lepper.
Bakterier tilhørende arten Treponema er viktigste årsak til CODD. Det er særlig noen spesielle varianter av disse bakteriene som assosieres med sjukdom. Mange av de samme variantene av Treponema er funnet hos storfe med bovin digital dermatitt (BDD). De siste årene har det vært en kraftig økning i tilfeller av BDD hos storfe i Norge. Ettersom det i Norge er relativt vanlig at storfe og sau har samme beiteområder, er det overraskende at CODD aldri er påvist.
Smittsom digital dermatitt eller fotråte?
Smittsom digital dermatitt (CODD) kan likne fotråte. CODD starter med forandringer i kronranda (overgangen mellom hud og klauv). Ved fotråte starter betennelsen i klauvspalten, men CODD kan også gi forandringer her. Begge sjukdommene kan føre til at klauvkapselen løsner. Fotråte er i tillegg en risikofaktor for å få CODD, og dersom disse sjukdommene opptrer samtidig, kan man få et forvirrende klinisk bilde.
 |
 |
|
CODD starter vanligvis med forandringer i kronranda. Foto: Joseph W. Angell |
Fotråte starter vanligvis med forandringer i klauvspalten. Foto: Embrik Gjengedal |
Prosjekt Diginostics
I prosjekt Diginostics, ledet av Animalia, har vi tatt prøver fra storfe med digital dermatitt for å kartlegge forekomst av ulike Treponema-varianter i Norge, med mål om å utvikle en diagnostisk test. Vi ønsket også å finne ut om CODD forekommer i Norge, men at det blir oversett eller feildiagnostisert.
Siden det ikke finnes noen diagnostisk test for CODD, ble det tatt vevsprøver av saueføtter på slakteri i forbindelse med overvåkningsprogrammet på fotråte. Det ble tatt 30 prøver av alt som kunne likne CODD, i tillegg til 7 prøver fra mild grad av fotråte-forandringer og 30 prøver fra friske klauver. DNA fra vevsprøvene ble undersøkt ved University of Liverpool, for å kartlegge forekomsten av ulike bakterier i prøvene. Prøvene fra føtter med CODD-liknende forandringer, fotråte-forandringer og friske klauver ble sammenlignet. Prøvene fra CODD-liknende forandringer ble også sammenlignet med prøver fra britiske sauer med påvist CODD.
I tillegg ble 46 svaberprøver, innsamlet i forbindelse med overvåkningsprogrammet for fotråte i 2019-2020, undersøkt for forekomst av sjukdomsfremkallende Treponema-bakterier ved Veterinærinstituttet.
Resultater
Undersøkelse av vevsprøver viste forekomst av Treponema-bakterier i alle prøvene, men det var ingen forskjell mellom gruppene (CODD-liknende/mild fotråte/frisk). Tilstedeværelse av Treponema i prøvene er ikke overraskende, da mange varianter finnes normalt i dyrenes fordøyelsessystem og kjønnsorganer og dermed også i miljøet. Ved sammenlikning mellom de norske CODD-liknende prøvene og britiske CODD-prøver, var det tydelig forskjell i sammensetning av bakterier. Dette tyder på at det ikke er samme årsak til forandringene. Vi antar derfor at de norske CODD-liknende forandringene stort sett var tilfeller av munnskurv.
Det ble også påvist Treponema-bakterier i fotråtesvabrene, men ingen sjukdomsfremkallende varianter. Ettersom disse prøvene var tatt i forbindelse med mistanke om fotråte, var de tatt i klauvspalten og ikke fra kronranda, som er det typiske området for CODD. I tillegg var de tatt overfladisk, mens de sjukdomsfremkallende bakteriene ved CODD vanligvis befinner seg dypt nede i vevet. Disse resultatene er derfor usikre.
Vevsprøvene ble samlet inn fra tre slakterier, og prøvetatte dyr var fra 5 fylker. Det vil si at prøvematerialet ikke var representativt for hele den norske sauepopulasjonen. Men 70 % av prøvene var fra besetninger i Rogaland, som også har hatt størst forekomst BDD hos storfe. Vi mener derfor at vi med rimelig sikkerhet kan si at CODD fortsatt ikke forekommer i Norge.
Hvorfor har vi sjukdom hos storfe, men ikke hos sau?
Følgende faktorer kan kanskje være noe av forklaringen:
- Det mistenkes at andre bakterier, som den som gir mild hudbetennelse (Fusobacterium necrophorum) og/eller fotråtebakterien (Dichelobacter nodosus), må være til stede for utvikling av CODD. Begge disse bakterieartene forekommer i Norge. Men etter bekjempelsen av ondartet fotråte gjennom Friske føtter-prosjektet, har vi de siste årene vært frie for den aggressive varianten av fotråtebakterien. I Storbritannia er det denne varianten som dominerer.
- Våre saueraser kan være mer motstandsdyktige mot CODD.
- Utvikling av sjukdommen kan påvirkes av både utendørs og innendørs klima, og det at de fleste sauer i Norge holdes innendørs og i stor grad på drenerende gulv om vinteren.
- Treponema-variantene hos storfe med digital dermatitt i Norge, kan være annerledes enn de vanligst forekommende hos storfe i andre land.
- Eller det kan skyldes at BDD foreløpig ikke er like utbredt i Norge som i andre land, med færre sjuke dyr per besetning og vanligvis mildere symptomer.
Fortsatt årvåkenhet og restriktiv import!
Forekomst av BDD hos storfe øker, og hvis forholdene skulle ligge til rette for utvikling av CODD, er kontakt mellom sau og smittede storfebesetninger en risiko. Det er også viktig med fortsatt overvåkning av fotråte, da ondartet fotråte kan være forløper til CODD.
Produsenter og veterinærer bør alltid ha muligheten for CODD i bakhodet, når de observerer klauvforandringer og/eller halthet hos sau. Andre sjukdommer som kan ligne er fotråte og munnskurv, i tillegg til blåtunge, klauvbyll, traume og løsning i den hvite linja. CODD er ikke en meldepliktig sjukdom, men på grunn av sjukdommens alvorlighetsgrad, og siden den ikke er påvist i Norge tidligere, er det viktig å melde Mattilsynet ved mistanke.
Vi kan altså være ganske sikre på at vi ikke har CODD i Norge. Men det er viktig at vi fortsatt er årvåkne. Det viktigste forebyggende tiltaket er å unngå import av livdyr eller kontakt med importert livdyr. Import var kilden til ondartet fotråte, som kostet næringa og det offentlige over 100 millioner kroner. Hvis vi klarer å utvikle en test for digital dermatitt hos storfe, vil den kanskje også kunne brukes til å teste sau før import.
I prosjekt Diginostics samarbeider Animalia med Veterinærinstituttet, Sveriges Lantbruksuniversitet, University of Liverpool, og næringsaktørene NSG, Nortura, TINE, KLF og Geno.
Referanser tilgjengelige på nett:
Alsaaod M., med flere. 2022. “First case description of contagious ovine digital dermatitis in Switzerland”.
Bernhard M., med flere. 2021. “First report on outbreaks of contagious ovine digital dermatitis in Sweden”.
Duncan J.S., med flere. 2014. «Contagious ovine digital dermatitis: An emerging disease».
Duncan J.S., med flere. 2021. «Impact of research on contagious ovine digital dermatitis on the knowledge and practices of UK sheep farmers and veterinarians”.
Tegtmeyer P.C., med flere. 2020. “First cases of contagious ovine digital dermatitis in Germany”.
Staton G.J., med flere. 2021. «Contagious ovine digital dermatitis: A novel bacterial etiology and lesion pathogenesis”.