Anbefalingene er laget i et samarbeid mellom Animalia, NMBU Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet, Statens legemiddelverk og Team småfe i Nortura. Veterinærer, sauebønder og beitelag bør gjøre seg kjent med de nye anbefalingene. Vi vil her presisere noen viktige råd om parasittbehandling.
Klima
Hvor i landet du bor (klima) har mye å si for hvilke parasitter som gir problemer, og flere av parasittene som krever spesielle behandlingsopplegg gir problemer bare i enkelte områder. Dette kan skape forvirring og føre til unødvendige behandlinger i andre områder.
Kjernebehandling og tilleggsbehandling
For at det skal bli lettere å få oversikt, skiller vi mellom to behandlingsopplegg. Kjernebehandling omfatter behandlinger mot rundorm som er nødvendig i de fleste sauebesetninger i Norge. All parasittbehandling ut over dette er tilleggsbehandlinger som kun skal brukes ved problemer/sjukdom pga. ulike parasitter, f.eks. Haemonchus (blodsugende løpeorm), koksidier, store leverikter, flått og fluelarver. Behovet for tilleggsbehandlinger vurderes i samråd med lokal veterinær ut fra symptomer, prøvetaking (avføringsprøver) og driftsforhold/beitebruk. Tilleggsbehandling må ofte tilpasses ut fra hvordan problemet arter seg.
Figur 1. Kjernebehandling (grønn pil): Det er vanligvis nødvendig å behandle livdyr mot rundorm før paring, og lam ved slipp i utmark/sommerbeite. Tilleggsbehandling (rød pil) – kun ved behov: Behandling av lam mot koksidier en uke etter utslipp på vårbeite, og rundormen N. battus to uker etter utslipp på vårbeite. Tidspunkt for behandling mot rundorm på sommer- og høstbeite vurderes ut fra prøvetaking. Illustrasjon: Åshild Ø. Våge.
Behandling mot rundorm (ormekur)
Parasittmidlene som benyttes mot rundorm er hvit gruppe/benzimidazoler (Panacur vet.®, Valbazen vet.®, Curaverm vet.®) og blank gruppe/avermektiner (Ivomec vet.®, Ivermax®, Dectomax®). Det anbefales fortsatt å veksle mellom hvit og blank gruppe med to til tre års mellomrom.
Følgende behandlingsopplegg (kjernebehandling) er nødvendig i de fleste sauebesetninger i Norge for å unngå sjukdom og nedsatt produksjon pga. rundorm:
- Høst: Livdyr (påsettlam og voksne sauer) behandles før paring. Denne behandlingen bør gis etter innsett hvis sauene oppstalles inne om vinteren, og (hvis mulig) etter det har kommet frost hvis de går ute hele/deler av vinteren.
- Vår: Lam behandles ved slipp i utmark, eller 3-5 uker etter utslipp på vårbeite ved bruk av innmarksbeite om sommeren - vurder beiteskifte i forbindelse med behandlingen. Ved helårs utegang (villsaudrift) er det mest aktuelt å behandle lammene i forbindelse med at flokken samles for klipping og slipp på sommerbeite. Voksne søyer og åringer skal i utgangspunktet ikke behandles. Unntaket er enkeltdyr som er spesielt tynne, sjuke eller har symptomer på parasitter.
I en del besetninger/beitelag er det vanlig praksis å behandle alle søyer ved slipp i utmark. Dette er som regel unødvendig, og kan bidra til utvikling av resistens. Besetninger som pleier å behandle søyene ved slipp i utmark bør ta avføringsprøver for å sjekke om behandlingen er nødvendig. Vi vil oppfordre til å bruke penger i beitelaget til dette formålet.
Behandling mot koksidier
Tilleggsbehandling av lam med toltrazuril (Baycoxine®, Baycox®, Chanox®) mot koksidier er nødvendig i en del besetninger. Voksne dyr skal ikke behandles. Behandlingen har best effekt etter smitteopptak, men før sjukdom utvikles. Behandlingstidspunktet må derfor tilpasses ut fra forhold i besetningen:
- Som utgangspunkt anbefales puljevis behandling ca. en uke etter utslipp. Ved sjukdom i perioden rundt utslipp (mest aktuelt i flokker som står lenge inne på tett golv) anbefales puljevis behandling ved utslipp.
- Erfaring fra tidligere år om når koksidiose vanligvis opptrer, er nyttig å ta med i vurderingen. Det er ofte et godt utgangspunkt å behandle ca. en uke før lammene vanligvis får diaré.
Forebyggende behandling mot koksidiose hos lam er utbredt i Norge, og i mange flokker behandles alle lam hvert år uten nærmere vurdering av behovet. Ved høyt smittepress pga. intensiv bruk av vårbeitene er dette ofte nødvendig for å unngå sjukdom, men i en del besetninger er det mulig å redusere behandlingsomfanget. Norge er det første landet i verden der det er påvist resistens mot toltrazuril hos koksidier hos sau. Dette er bekymringsfullt, og det fins per i dag ingen alternative midler mot koksidiose. Vi må derfor i større grad vurdere behovet for behandling ut fra hvilke lam som er mest utsatt for sjukdom og smittepress på vårbeitene.
De nye anbefalingene i sin helhet blir publisert her så snart brosjyrene er klare.