Tekst: Sveinung Askeland, veterinær og stipendiat Anavac
I Norge er flåttbårne sykdommer på sau et nokså utbredt problem langs kysten fra Østfold til Nordland. Det er særlig sykdommen sjodogg som dominerer. Det anslås at 300 - 400 000 lam smittes på beite hvert år. Det finnes forebyggende behandling ved bruk av flåttdrepende midler og behandling av syke dyr med antibiotika. Virkningen og kostnadene ved slik behandling varierer, men ofte ender en infeksjon med kroniske betennelser og død.
Jakten på en effektiv vaksine
En vaksine har vært etterspurt av veterinærer og produsenter i en årrekke. Men foreløpig har det ikke lykkes å framstille en effektiv vaksine. Et pågående prosjekt skal undersøke virkningen av ulike vaksinekandidater som ledd i en større kartlegging av komponenter som kan påvirke immunforsvaret til å skape beskyttelse mot sjodogg på sau.
Sykdom og smitte
Det er bakterien Anaplasma phagocytophilum som gir sykdommen sjodogg hos sau. I utlandet kjennes sykdommen under navnet Tick borne fever (TBF). Lam som blir smittet av bakterien vil få høy feber (over 41°C), bli slappe og få redusert appetitt. Sykdommen ses hos lam eller dyr som ikke har vært utsatt for smitte tidligere. Bakterien lever ikke fritt i naturen men smitter lam gjennom flått. Hvite blodceller infiseres av bakterien og ødelegger disse etter hvert som infeksjonen utvikler seg. Det er tapet av disse hvite blodcellene som gjør at lammene blir mer mottagelige for påfølgende infeksjoner med bakterier som rammer ledd og lunger og som kan medføre verkebyller og blodforgiftning. Noen lam blir også bærere av bakterien slik at de også kan smitte flått, som igjen kan dra smitten med seg til nye dyr.
Farget blodutstryk med Anaplasma- bakterier (gråblå). Foto: Snorre Stuen
Økonomi og tiltak
Sjodogg gir ikke bare et stort økonomisk tap for hver enkelt produsent, men utgjør også et stort dyrevelferdsproblem. Ofte vil sykdomstilfeller ikke bli oppdaget med en gang siden dyra går på beite og sykdomsforløpet hos dyr varierer. Felles for forebyggende metoder er at de er alle innrettet på å redusere antall flått - og ikke selve bakterien. I dette prosjektet er arbeidet rettet mot selve bakterien.
Kan Anavac finne løsningen?
Prosjektet Anavac finansieres av Matfondavtalen gjennom Norges Forskningsråd, Norsk Sau og Geit (NSG) og Animalia. Forsøk med å lage en beskyttende vaksine har pågått i flere år og det er flere forhold med bakterien som gjør at arbeidet er vanskelig. Det viktigste momentet er at bakterien lever inne i de hvite blodcellene og slik gjemmer seg for immunforsvaret, men det har også vært vanskelig å utvinne genetisk materiale fra bakterien. Anavac samarbeider med partnere i utlandet som har lang erfaring med Anaplasma bakterien. NMBU-Veterinærhøgskolen er ansvarlige for arbeidet som utføres i Norge og det er etablert et tett samarbeid med Veterinærinstituttet.
Stimulere immunforsvaret Prosjektet er også en del av ScandTick Innovation, som er et EU-finansiert program hvor forskere i Skandinavia arbeider med flått og flåttbårne sykdommer. En del av vaksinestudien dreier seg om å utvinne forskjellige proteiner/peptider (deler av proteiner) fra bakterien som kan brukes til å stimulere immunforsvaret hos lam. Det arbeides også med levende bakterier og undersøkelser på hvordan dyrs immunforsvar responderer mot infeksjonen.
Forbedret diagnostikk
I tillegg til arbeidet med vaksine, arbeider vi også med å forbedre diagnostikken av sykdommen. Dette er spesielt viktig for å overvåke utbredelsen av sjodogg og for å gjøre diagnostikk både effektivt og kostnadsbesparende. Pr. i dag kan sykdommen diagnostiseres ved bruk av molekylærbiologiske metoder (påvise gener fra bakterien) på blodprøver, påvisning av bakterien i blodutstryk i mikroskop eller ved hjelp av påvisning av antistoffer (immunrespons). Det finnes også hurtigtester som er beregnet på hund, men som også kan påvise immunrespons hos sau. Felles for disse metodene er at de er svært kostbare og ressurskrevende.