Hvorfor helseregistreringer?
Gode helseregistreringer har viktige funksjoner både i den enkelte besetning og samlet for sauenæringa. I den enkelte besetning skal registreringene sikre:
- Oversikt over det enkelte dyr, behov for oppfølging, utvalg til utmarksbeite, prioritet for utrangering mm.
- Oversikt over helsesituasjonen i besetningen som helhet, og dermed grunnlag for forbedringer og forebyggende tiltak.
- Sikre at behandlede dyr ikke sendes til slakt før tilbakeholdelsestiden har utløpt.
For sauenæringa samlet er gode helseregistreringer avgjørende for:
- Oversikt over helsesituasjonen og -utviklingen i hele populasjonen
- Mulighet for å fange opp endringer i sjukdomsbildet tidlig og sette i verk tiltak
- Mulighet for avl for bedre helse
- Grunnlag for forskning, som i neste omgang også kan gi bedre helse
Historisk har helseregistreringene i Sauekontrollen vært mangelfulle og det meste av helseopplysninger har bare vært notert på helsekortet i den enkelte besetning. Det har gjort at vi gått glipp av viktige verktøy for forbedringer både i den enkelte besetning og for sauenæringa samlet. Denne situasjonen er nå i ferd med å endre seg og i denne artikkelen skal vi gi en oversikt over de viktigste endringene.
Hva er nytt?
De siste åra har Mattilsynet innført to viktige endringer som har bidratt til bedre helseregistreringer. Den første endringen er at veterinærer har fått en formell plikt til å rapportere alle medisiner de bruker, og knytte dette til husdyrprodusent, art, individ der det er aktuelt og diagnose. Rapporteringen fra veterinær skal skje til et sentralt register i Mattilsynet. Den kan enten skje gjennom Dyrehelseportalen, som husdyrnæringa har utviklet og drifter, eller gjennom en rapporteringsløsning på Mattilsynets hjemmeside.
Den andre endringen er innføringen av kravet om at matkjedeinformasjon skal foreligge hos slakteriet 24 timer før slakting. Det er slakteriets plikt å skaffe, og husdyrprodusentens plikt å bidra til at denne informasjonen finnes. Matkjedeinformasjon er informasjon om helsesituasjonen i besetningen og for dyra som skal slaktes. Informasjonen danner bakgrunn for kjøttkontrollen og bidrar generelt til større åpenhet og bedre dokumentasjon gjennom produksjonskjeden. Helsehendelser og behandlinger er en viktig del av matkjedeinformasjonen.
Kjøttbransjen har sett disse to endringene i sammenheng, og sammen med TINE og GENO utviklet Dyrehelseportalen. Ideen bak portalen er å sikre at helseopplysninger bare behøver og registreres en gang for så å komme til nytte for alle som har et legitimt behov for disse opplysningene.
Helseregistreringer i Sauekontrollen
Helseregistreringsbildet i Sauekontrollen er fornyet. Den viktigste endringen er at det er lagt til rette for langt mer nøyaktig registrering av behandling, med mulighet for detaljert registrering av medisiner. Helseregistreringsmuligheten i Sauekontrollen skal primært brukes til registrering av sjukdom og behandlinger, også forebyggende behandling mot f.eks. parasitter, som produsenten utfører sjøl. Dersom veterinæren ikke rapporter gjennom Dyrehelseportalen må produsenten også registrere behandlinger utført av veterinær her, på grunnlag av notatene i helsekortet.
Innrapportering av helsehendelser i Sauekontrollen 2008-2016
Overføring av opplysninger fra Dyrehelseportalen til Sauekontrollen ble innført i 2013. Som det framgår av figur 1 har dette medført en betydelig oppgang i innrapportering av helseopplysninger i Sauekontrollen. Likevel er det bare i overkant av 60 % av besetningene i Sauekontrollen som har helseregistreringer i 2016, for avlsbesetningene er det 75 %. Sjøl om det sikkert er en andel av besetningene som ikke har noen rapporteringsverdige hendelser, er det liten tvil om at det fortsatt er en underrapportering. En underrapportering som gir dårligere oversikt enn vi kunne hatt, både i den enkelte besetning og for sauepopulasjonen totalt. Det viktigste og enkleste tiltaket den enkelte saueprodusent kan gjøre er å stille krav om at deres veterinær må rapportere gjennom Dyrehelseportalen. Foreløpig er det helserapporteringer om enkeltdyr (med individnummer) som flyter mellom Dyrehelseportalen og Sauekontrollen. I portalen er det også mulig å rapportere flokkbehandling (et antall dyr), f.eks. vaksinasjon. Vi vil i fortsettelsen utvikle løsninger som gjør at også disse rapporteringene kommer inn i Sauekontrollen.
Fra begynnelsen av 2017 er det tovegs datautveksling mellom Sauekontrollen og Dyrehelseportalen. Det betyr at helseopplysninger produsenten registrerer i Sauekontrollen også går til Dyrehelseportalen. Denne løsningen skal sikre at medlemmer av Sauekontrollen bidrar med matkjedeinformasjon uten merarbeid. Hele dataflyten mellom Sauekontrollen, Dyrehelseportalen og slakteriene er vist i figuren nedenfor.
Flyt av helsedata og matkjedeinformasjon til/fra Dyrehelseportalen.
Dyrehelseportalen
Som husdyrprodusent er det viktigste du skal vite om at Dyrehelseportalen at du skal oppfordre og kreve at veterinæren rapporter gjennom denne kanalen. Da får både veterinæren gjort sin plikt, husdyrprodusenten får opplysninger i Sauekontrollen, og matkjedeinformasjonen kommer til slakteriet uten merarbeid. Veterinæren kan også rapportere på Mattilsynets hjemmeside, men da må de samme opplysningene også registreres i Sauekontrollen. Derfor, be din veterinær om å velge Dyrehelseportalen!
Hva må jeg gjøre dersom jeg ikke er medlem i Sauekontrollen?
Fra 2017 er Dyrehelseportalen også åpnet som registreringsverktøy for husdyrprodusenter. Dette er primært for produsenter som ikke er med i husdyrkontrollen for den aktuelle produksjonen. Plikten til å bidra med matkjedeinformasjon er sjølsagt den samme enten en er med i kontrollen eller ikke. Produsenter som ikke er med i Sauekontrollen må derfor rapportere gjennom Dyrehelseportalen. Det som skal rapporteres er behandlinger utført av produsenten, f.eks. parasittbehandling, men også helsetilstander det kan være viktig at slakteriet kjenner til; enten for vurdering i forbindelse med kjøttkontroll, eller for vurdering og planlegging av transport. Eksempler på slike tilstander kan være vomiskinn, halthet og gamle koldbrannmastitter. Innloggingen i Dyrehelseportalen skjer med felles brukernavn og passord i landbruket – altså produsentnummer og tilhørende passord. Ved å logge inn i Dyrehelseportalen får du også oversikt over hva veterinæren har rapportert fra din besetning.
Matkjedeinformasjon
Den faglige begrunnelsen for å innføre krav om matkjedeinformasjon er at det skal gi en bedre og mer planlagt kjøttkontroll. Det skal brukes mer ressurser der det ut fra forhåndsinformasjon kan være økt risiko for helseproblemer, og mindre der risikoen er liten. Overordnet vil sjølsagt kravet bidra til bedre dokumentasjon, bevissthet og åpenhet. Slakteriet har plikt til å innhente denne informasjonen, vurdere den og dele den med kjøttkontrollen på slakteriet.
En av grunnene til at Dyrehelseportalen er utviklet er at vi skal oppfylle matkjedeinformasjonskravet med opplysninger av god kvalitet og minst mulig merarbeid for den enkelte. Produsenter som er medlem av Sauekontrollen og alt er nøye med registreringen av helsehendelser der, og har veterinærer som bruker Dyrehelseportalen, behøver ikke å endre noe. Medlemmer av Sauekontrollen som ikke har pleid å registrere helsehendelser der, må endre på det. Den største overgangen kommer for produsenter som ikke er med i Sauekontrollen. De må begynne å registrere helseopplysninger i Dyrehelseportalen – eller alternativt bli med i kontrollen og registrere det der. Når dataflyten nå er på plass vil Mattilsynet sannsynligvis følge opp matkjedeinformasjonskravet overfor produsenter som ikke deler denne informasjonen.