Brukerveiledning

Innhold

Generelle tips
Pålogging
Oppslagstavla
Besetning
Registrering
Rapporter
Fôrplan
Beite/Binge

Hurtigtaster

B = Besetning
I = Individ (individkort)
M = Velg medlem (for rådgivere og andre som kan veltge medlem)

Forkortelser

F = fosterlam, FV = fravendt, K = kopplam, KÅ = kåringskandidat L = livdyr, SL = slaktedyr

Tips

Spar tastetrykk: Flytt deg fra felt til felt i registreringsbildene ved bruk av Enter-tasten
Ved å klikke på ørenummeret (merket i blått) kommer man direkte til dyrets individkort.
For å endre eller slette tidligere registreringer må du gå på individkortet eller benytte Endre hendelser.
Dersom du syns rapportene er vanskelige å få oversikt over/lese så kan det være lurt å åpne de i pdf. Da får man ofte alt på ei side og de blir mer lettleste.
Bruk masseregistrering! Husk at du kan gjøre flere masseregistreringer etter hverandre når du først har et utvalg dyr. F.eks. veiing, forebyggende behandling og beiteslipp
Dersom du skal titte på et individkort er det lurt å høyreklikke på dyrets nummer også velge Åpne i ny fane. Da åpner individkortet seg i egen fane, du kan titte på også lukke det når du er ferdig. Da slipper du å miste det du drev med.
Trykk på logoen "Animalia Sauekontrollen" øverst i venstre hjørne for å komme tilbake til Oppslagstavla
For enklere navigering i brukerveiledningen, trykk 'Ctrl'+'F' på tastaturet for å få opp søkefeltfor siden. Søkefeltet brukes for å søke på enkeltord i brukerveiledningen for enklere å finne relevant avsnitt.

Pålogging

Innlogging for medlemmer gjøres med felles brukernavn og passord i landbruket (samme som på KSL, øremerkebestilling, NSG saueavl og flere andre pålogginger i landbruket). Har du ikke passordet ditt? Trykk "Jeg har glemt passord" for kontaktinfo til Produsentregisteret. Det er de som har oversikt over passordene. På innloggingssiden vil vi legge ut driftsmeldinger og andre nyheter fra Sauekontrollen. Dersom du opplever problemer med å logge inn på Sauekontrollen med Iphone, og blir kastet ut etter å ha tastet produsentnummer og passord, kan dette være knyttet til Innstillinger for nettleseren på telefonen. Gå til Innstillinger og velg nettleser (f.eks. Safari). Under "Personvern og sikkerhet", velg "Blokkér informasjonskapsler". Velg "Fra tredjeparter og annonsører". Innlogging bør nå fungere.

'Logg ut' finner du ved å klikke på produsentnummeret ditt opp i høyre hjørne.

Ekstern tilgang

Her kan du gi tilgang til andre eksterne brukere som f.eks. kraftfôrrådgivere/selgere, NLR-rådgivere, skoleelever m.m. som kan ha et behov for å se enkelte data fra din besetning for å yte bedre rådgivning. Det er også mulighet til å gi tilgang til fôrplan slik at man kan få hjelp til å sette opp fôrplan. Tilgang man delegerer til rapporter er pr nå snakk om rapporten Middeltall og Årsrapport. Medlem kan når som helst gå inn å endre/fjerne tilgangene.

Offline

Offline er for deg som ønsker å bruke Sauekontrollen uten internett tilgjengelig. For oppdatert informasjon om hva som fungerer offline og hvordan man går fram for å bruke det anbefaler vi å lese her.

Oppslagstavla

Dette er din forside! Her finner du sesongrelevante snarveier og statistikk for din besetning. Du finner et individsøk hvor du kan søke på både bjellenummer og ørenummer. Da får du opp en del relevant informasjon om dyret og kan evt. velge å gå videre inn på individkortet for flere detaljer på dyret. Videre finner du varslinger. Dette er ting som det anbefales at du tar stilling til f.eks. flokkbehandlinger til fordeling på individnivå, avviste slakt, manglende utrangeringsårsaker på søyer, inaktive dyr, manglende høstvekter osv. Siste innlesninger gir deg raskt informasjon om når siste indekser, slakt og helse (fra Dyrehelseportalen) blei lest inn. Dersom du har andre registreringer eller rapporter du vil ha tilgjengelig fra oppslagstavla, legger du disse enkelt til under Snarveier. Slike snarveier kan også legges til inne fra hver enkelt side. Du vil finne en stjerne ved tittelen på siden. Nederst finner du kontaktinformasjon til din rådgiver/kontaktperson hos slakteriet du er knyttet til.

Sesongene er datostyrt og skifter automatisk:
Paring 15/10-04/01
Fostertelling 05/01-14/03
Lamming 15/03-31/05
Beite 01/06-14/10

Dyrevelferdsprogram: Dyrevelferdsprogram for sau ble innført fra 1.januar 2024. Sauekontrollen viser deg din status:
Ingen status: ingen status beregnet. Du er ikke innrullert i programmet eller er nylig innrullert og oppfyller ikke kravene for noen annen status enda.
Godkjent: besøk og kurs gjennomført, ingen åpne avvik og neste besøksfrist mer enn 14 dager fram i tid.
Kan miste godkjenning: har åpne avvik ELLER har besøksfrist/kursfrist de neste 14 dagene
Utgått frist: fristen for å lukke avvik eller gjennomføre besøk og/eller kurs er passert
Ikke godkjent: fristen for å lukke avvik eller gjennomføre besøk og/eller kurs er passert med 46 dager eller mer

Dagbok

Dagboka kan du benytte som du vil. Søket har standard å hente notater 1 måneder bakover og 1 måned fram i tid. Dette kan man endre. Man kan også søke på tekst for å finne igjen et notat. Nytt notat legges inn med dato og overskrift. Dette er obligatorisk. I tillegg kan man skrive utfyllende tekst i et frivillig tekstfelt. For å endre eller slette et notat må du hente det frem i lista til venstre og deretter klikke på det.

Egne valg

Under Egne valg kan du gjøre ulike valg for programmet. Du kan f.eks. angi nummerserie, drektighetstid (til beregning av forventa lammedato) om du ønsker å bruke slipp/sank funksjonen m.m.

NB ift innstillingene om beregning av forventa lammedato! Det er valget som er gjort når du lagrer paringene som teller ift. forventa lammedato i Sauekontrollen. Dersom du går på Egne valg (Oppslagstavla) og endrer innstillingene for drektighetstid i ettertid vil dette oppdatere seg for kommende lamming, men ikke historikken bakover.

Avviste slakteopplysninger

Her vil du se hvilke slaktedata som av en eller annen grunn blir avvist i Sauekontrollen de siste tolv, løpende månedene. Denne oversikten finner du på din oppslagstavle. Mangler du slakteopplysninger bakover i tid kan du kontakte brukerstøtte for hjelp til å lese inn på nytt eller du kan registrere inn dette manuelt selv via Registrering > Utmelding evt. via dyrenes Individkort fane Inn-/Utmelding. Slakteriene overfører avregna slaktedata daglig eller flere ganger i uken, og mottatte slakteopplysninger leses inn i Sauekontrollen hver natt. Merk at slakteopplysninger sjekkes på alle 10 siffer i produsentnummeret, så ta en ekstra sjekk på at du har samme 10-sifret produsentnummer på avregningen som i Sauekontrollen.

For at avviste slaktedataene skal komme inn må man rette opp i årsaken til at dyret er avvist og deretter trykke på Les inn på ny eller Les inn alle på ny. Dersom de avviste slakteopplysningene har kommet på et annet nummer enn hva som ligger i Sauekontrollen kan du nå overføre slakteopplysningene til det rettet individet. Trykk på "Overfør slaktedata", tast inn nummeret på dyret i Sauekontrollen og trykk Utfør. De avviste opplysningene overføres da til det individnummeret du har angitt. NB! Dersom du benytter "Overfør slaktedata" blir dessverre ikke eventuelle ulldata med til rett dyr. Dersom slakteopplysningene tilhører et dyr som aldri har vært registrert inn (og heller ikke skal registreres inn) kan du trykke på knappen "Avvis". Da forsvinner slaktedataene fra oversikten.

Hva betyr de ulike feilmeldingene?

Øremrk ikke funnet eller slaktegruppe/kategori er feil. Pass på at nummerserien i Sauekontrollen stemmer overens med det dyret faktisk har i øret. Står det 70001 i kontrollen og 77001 i øret, avvises slaktedataene. Ta kontakt med din rådgiver for å rette opp dersom for eksempel alle lammene viser seg å være registrert inn med feil nummerserie. Du kan også endre nummerserie sjøl ved å gå inn på Registrering > Lamming også endre innstilling av fire/femsifret serie. Når du endrer der vil du automatisk få spørsmål om du vil bytte nummer på de lamma som er i "feil" serie ift. hva din innstilling står på. Etter å ha gjort dette kan du gå tilbake til avviste slakteopplysninger og lese inn alle slakt på nytt. Det kan også være at du har slaktet lammene før du har lagt de inn via Lamming. Da er det bare å registrere inn lamma og deretter trykke Les inn alle på nytt for å få Sauekontrollen ajour ift. slaktedata. Andre årsaker til denne feilmeldingen kan være:

Dyret finnes hos deg i Sauekontrollen, men det matcher ikke i forhold til slaktegruppe dyret har fått fra slakteriet. a) Slaktegruppe lam: Dyret må være <= 400 dager eller b) Slaktegruppe sau: Dyret må være født i året før slaktedato eller c) Slaktekategori vær: Dyret må være over >= 180 dager eller d) Slaktekategori ung sau: Dyret må være >= 360 dager

Dyret er allerede utmeldt fra Sauekontrollen et annet år en slakteåret. Dyret vi forsøker å matche slaktedata med er registrert med utmelding et annet år. Klikk på dyrets individnr for å komme til individkortet. Velg fane Inn-/Utmelding for å slette utmelding. Deretter kan du lese inn slaktedata på nytt fra Avviste slakteopplysninger.
Det finnes hendelser på dyret etter utmeldingsdatoen. Det ligger registreringer (vekter, sjukdom, lamming, paring el.l) på dyret senere enn slaktedato. Klikk på dyrets individnr for å komme til individkortet. Bla deg gjennom fanene og finn den aktuelle hendelsen. Slett denne og du kan lese inn slaktedata på nytt fra Avviste slakteopplysninger. Flyttinger i Beite/Binge eller forebyggende behandling etter slaktedato gir ikke avvist slakt.
Det finnes flere dyr med samme øremrk. Programmet klarer ikke å identifisere hvilket dyr som skal slaktes pga det finnes flere mulige dyr. Sjekk hva som eventuelt er galt, rett opp og forsøk å lese inn slaktedata på nytt.

Besetning

Under menyvalget Besetning finner du din individoversikt. "Søk etter individ" gir deg mulighet til å søke på enkeltdyr eller flere skilt med komma. Du kan søke både på nummer og navn. NB! Den søker kun blant dyra du har framme sånn at skal du søke på f.eks. utmeldte må utmeldte være haket av under filter. Den er bygget opp som en fleksibel rapport, hvor man kan søke opp større grupper av dyr eller enkeltdyr ved å gå på "Filtrer". Velg selv hvilken informasjon du ønsker å se og i hvilken rekkefølge de skal være (Valg -> Kolonnevalg). Valgene dine huskes til neste gang du kommer inn. Ved å trykke på et øremerke (markert med blått) kommer du direkte til individkortet for det aktuelle dyret. Merk at Besetning inneholder en rad pr dyr, og at kun siste hendelse vises, f.eks det vises kun siste lammingsdato om man har valgt å vise kolonnen lammingsdato. Har ikke dyret lammet enda i år, så er det fjorårets lammedato som vises. Du kan raskt og enkelt sortere rekkefølgen ved å klikke på kolonnenavnet. Klikk en gang for stigende rekkefølge, en gang til for synkende rekkefølge. Dersom du ønsker utskift av Besetning så gjøres dette under Valg. Det er også mulig å ta rapporten ut i Excel. Utskrift av P-bevis og stamtavle gjøres ved å hake av de aktuelle dyra og deretter gå til Valg.

Masseregistrering
Les mer under veiledningen for masseregistrering.

Lage egne visninger

Dersom du har besetningsopptt du bruker enkelte ganger, men som er ganske ulikt det daglige oppsettet du liker så kan du lagre det som en Visning. Da kan du enkelt velge den visningen seinere og du slipper å klusse til standardvisningen i Besetning.

Gå til Besetning, trykk på Visning. Trykk Lagre som ny og gi den et passende navn.
2. Velg kolonner, filtrer som du vil og sett evt. sortering på den kolonnen du ønsker. Trykk Lagre når du er fornøyd.
3. Visningen blir liggende i lista og du kan når som helst gå tilbake til standardvisningen. Vil du bytte navn på visningen din gjør du det ved å klikke på navnet øverst.
3. Dersom du seinere ønsker å endre innstillingene så er det viktig at du alltid husker å trykke "Lagre" til slutt.

Systemvisninger - Lammeliste

Lammeliste viser årets lam etter stigende øremerke. Det er mulighet for å sortere lista ved å klikke på kolonneoverskriftene. Innkjøpte lam er markert med stjerne. Masseregistrering veiing (f.eks. vårveging) kan raskt og enkelt gjøres fra denne lista ved å hake av alle og deretter trykke Masseregistrering > Veiing. Lammeliste har de samme funksjonene som Besetning.

Individsøk

I Besetning finnes et Filter der man kan søke frem individer eller grupper av individer etter ønsket kriterier. Etter at man har valgt kriterier må man trykke på Søk.
Om man jobber på liten skjerm og/eller har mange kolonner i bildet kan man "rydde plass" ved å klikke på Skjul søkekriterier. For å få de fram igjen trykker du på Vis søkekriterier.

I feltet Individer: Søk etter ett eller flere øremerker/kåringsnummer adskilt med komma (20042, 10125) eller søk på øremerker fra-til adskilt med bindestrek (30004-30010).
Ved å sette hake på Utmeldt får man opp alle utmeldt dyr
Beite/binge, rase og Etiketter har flervalgsmulighet

Individkort

Du kommer direkte til individkortet ved å klikke på hyperlinken (blå skrift) på ørenummeret til dyret i alle bilder i Sauekontrollen. Du kan også komme direkte til individkortet til innmeldte dyr ved å klikke på i og deretter skrive inn øremerket.
På individkortet får du en oversikt over hva som er registrert på individet. Du kan også legge til eller endre data som allerede er registrert på individet.

Fane inn/utmelding -> slakt: Dersom slaktedataene ikke er avregnet vil dette stå under Merknad. Vær oppmerksom at endringer kan skje fram mot avregning og data må derfor anses som foreløpige så lenge de ikke er avregnet.

Fane avdrått: Sum- og snitt: Kopplam er utelatt fra vår- og høstvekt. Fosterlam teller på fostermor ved vår- og høstvekt. Fravendt er utelatt fra høstvekt. For slaktevekt og slakteverdi gjelder samme regler som for høstvekt.

Forkortselser:
F = fosterlam, FV = fravendt, K = kopplam, KÅ = kåringskandidat L = livdyr, SL = slaktedyr

Skal du etterregistrere noe på et dyr som er utmeldt, må du gjøre dette fra individkortet da de vanlige registreringsbildene kun håndterer innmeldte dyr. Dette gjelder også om du skal slette en utmelding for å gjenopplive et dyr som er feilaktig utmeldt.

Stamtavle

Stamtavlen finner du bak knappen "Mer" på individkortet. Her kan du se individets slektskapsforhold. Jo mer man vet om dyrene, jo mer fullstendig blir stamtavlene. Du kan klikke deg bakover i Stamtavlen ved å klikke på feks Far, Mor, Farfar, Farmor, Morfar, Mormor osv. Klikker du på øremerket kommer du direkte til individkortet for individet. Ønsker du å skrive ut stamtavlen velger på PDF-ikonet øverst til høyre, laster den ned og skriver deretter ut denne PDF-en.

P-bevis

P-beviset, eller produksjonsbevis som det egentlig betyr, viser alle opplysninger som er registrert på dyret. Du finner P-bevis bak "Mer" på individkortet. I sum og snitt-tallene på avdråtten er kopplam utelatt fra vår- og høstvekt, samt fra alle tilvekstene på mor. Fosterlam teller på fødselsvekt på biologisk mor og på fostermor ved vår- og høstvekt. Fosterlam telles med på tilvekstene til fostermor. Fravendt er utelatt fra høstvekt, og er med i tilvekst fødsel-vår på mor, men er ikke med i tilveksten vår-høst og fødsel-høst til mor. Fosterlam og fravendt er også utelatt i sum og snitt for slaktevekt og slakteverdi.

Registrering

Det er tre måter å registrere inn data på:

1. Registreringsmenyen - ett og ett dyr
evt. via Individkortet
2. Masseregistrering - lik registrering på flere dyr
3. Automatiske overføringer/innlesing av data

Den vanligste måten å registrere data i Sauekontrollen er å registrere på ett og ett dyr via toppmenyen Registrering. Hver registreringstype har sin egen forklaring videre under her.

Registrering innmelding

Guide til hvordan registrere ny besetning første gang finner du her.

Her melder du inn egne mordyr (gjelder kun for nye medlemmer )eller dyr du har kjøpt dyr fra andre besetninger. Begynn med de eldste søyene først! Lam og søyer etter eldre søyer i besetningen skal registreres via Registrering > Lamming på mor. Bruk Entertasten for å flytte deg fra felt til felt under registrering, dette fungerer aller best.

"Søk etter dyr i Sauekontrollen" er det enkleste stedet å starte dersom du veit at dyrene finnes i databasen fra før av. Skriv inn kåringsnummer, fødselsprodusentnummer eller fødselsdyrehold-id skråstrek fødselsørenummer. Programmet henter da opp de dataene vi har på dyret og du må fylle inn nytt ørenummer, inndato og selger. Dersom dyret ikke er i Sauekontrollen fra før av (eller om du ikke veit) så begynner du i feltet Fødselsprodnr/DyreholdID.

- Fødselsprodnr/Dyreholdsid: Du kan søke på navn eller produsentnr evt dyrehold-id (gjelder kun dersom kjøper er medlem i Sauekontrollen). Navn- og produsentnummersøket gjelder blant alle som er registrert med Sauehold hos Mattilsynet.
- Fødselsindividnr: Her skal du legge inn dyrets øremerke i opprinnelsesbesetningen (5 siffer). NB! Dersom det står fire siffer i øremerket f.eks. 7001, må du taste et ekstra 7-tall foran nummeret sånn at blir fem siffer i Sauekontrollen. 7001 blir da 77001.

Etter at du har fylt ut disse to feltene, vil du få beskjed om hva slags dyr du forsøker å melde inn. Enten er det et dyr som finnes i Sauekontrollen fra før – da vil de kjente data hentes opp (kjønn, fødselsdato, rase, mor, far), eller så finnes det ikke. Da står alle felter tomme og du må selv legge inn data. Dersom det hentes opp opplysinger om et dyr som allerede finnes i Sauekontrollen så vær da nøye med å sjekke at f.eks. fødselsår er rett sånn at det er riktig dyr som hentes og ikke et ti år gammelt et.

- Nytt øremerke: Her legger du inn det nye ørenummeret dyret har fått i din besetning (hvitt merke - 5 siffer). Du kan ikke ha flere aktive dyr med samme nummer.
- Fødselsdato: Det viktigste her er at fødselsåret er likt som første siffer i individnummeret.
- Far: Legg inn fødselsprodnr (10 siffer)/fødselsindividnr (5) eller fødselsdyreholdsid(7)/ fødselsindividnr(5), øremerke i egen besetning(5) eller søk på navn eller kåringsnr. Er far ukjent, setter du hake for ‘Ukjent’. Legger du inn nr på en vær som ikke finnes i Sauekontrollen, får du melding om å legge inn mer data på denne første gang.
- Mor: Legg inn Legg inn fødselsprodnr (10 siffer)/fødselsindividnr (5) eller fødselsdyreholdsid (7)/fødselsindividnr(5), øremerke i egen besetning(5) eller søk på navn. Er mor ukjent, setter du hake for ‘Ukjent’. Legger du inn nr på ei søye som ikke finnes i Sauekontrollen, får du melding om å legge inn mer data på denne første gang.
- Inndato: Settes automatisk til dagens dato, men kan overskrives. NB! Vær obs på at inndato styrer fra hvilken dato du får lov å registrere på dyret. Skal du registrere hendelser tilbake i tid må du sette inndato før første hendelse du skal registrere.

Utvidet registrering
Her kan du velge å registrere eventuelle tilleggsopplysninger samtidig som du melder dyret inn. Trykk på “Velg” for å få opp feltene du kan velge blant og sett hake for de du ønsker å bruke. Gjør dette FØR du trykker Lagre på dyret. Er det noen av disse feltene som det ligger registreringer i fra før, for eksempel dyret har et navn, vil dette vises automatisk.

Siste registrerte
I en kolonne til høyre i Innmeldingsbildet vil eventuelle 15 tidligere innmeldte dyra (NB – ikke dyr registrert via lamming) ligge. Øremerket er link til Individkort.

Dersom du ønsker å danne deg et mest mulig komplett bilde av dyra dine som nytt medlem i Sauekontrollen, så er det fullt mulig å legge inn lammingsdata og vekter på lam tilbake i tid dersom du har tilgang på det i papirene dine. Det gjøres via de vanlige registreringsbildene på toppmenyen. Vær da obs på at datoene får riktig år knyttet til seg. Ønsker du å få lest inn slaktedata tilbake i tid? Kontakt rådgiveren din (se kontaktinfo på førstesida når du er i Sauekontrollen), så ordnes det.

Registrering Værliste

Værlista brukes for å registrere værer som brukes i besetningen og henger i tillegg nøye sammen med avlsplan. Det er lurt å oppdatere værlista før du begynner parings – og lammingsregistrering. Slett eller sett værer du ikke skal bruke som inaktive. Værer som ligger i Værlista er ikke det samme som at de er innmeldt i din besetning. Værer du har i besetningen som ikke er født hos deg og innregistrert via lamming, må du melde inn via Registrering > Innmelding, ellers vil de bli stående som "Leid" i værlista. Innmeldte værer står som "Egen" i værlista.

Værringmedlemmer henter værer fra ringen de står som medlem i via knappen "Legg til ny vær" > "Værring". Dette forutsetter at ringledelsen har registrert årets aktive prøve- og eliteværer på ringadministrasjonen hos NSG. "Legg til ny vær" > "Semin" kan brukes til å hente værer som er registrert som aktive seminværer fra NSG. Dette oppdateres hver natt.

Aktiv/Ikke aktiv: Det er kun værer som står som aktive som vil komme opp som valg i rullegardinmeny ved parings –og lammingsregistrering. Bruker du Beite/Binge-løsningen, kan du registrere paringsperioder ved å flytte søyer og en aktiv vær inn i samme binge. Les mer om dette under Beite/binge.

Antall: antall er en måte å styre fordelinga av værene i Avlsplanen som ligger under Rapporter > Paring/Avl. Har man bestilt frossen sæd kan man angi hvor mange antall doser man har tilgjengelig av de ulike værene og dette vil fungere som maks antall førstevalg den væren kan foreslås som i Avlsplan. En kan også bruke antallfeltet på vanlige værer som står i besetningen og skal brukes til naturlig paring for å spre bruken av disse.

Registrering ukontrollert vær
Dersom du har en vær som ikke finnes i Sauekontrollen fra før av og heller ikke er født hos deg kan du registrere den som ukontrollert vær. Du må da oppgi produsentnummer eller dyrehold-id på besetningen væren er født, fødselsindividnummer, fødselsdato (viktigste er at året er rett) og rase. Da vil denne væren legge seg inn i Sauekontrollen og Værlista di.

Registrering paring

Bruk enter eller tab-tast til å flytte deg fra felt til felt.

Vær: søk opp aktuell vær på kåringsnr eller navn. Har du på forhånd lagt inn værene du skal bruke dette året i Værlista (Registrering > Værliste) vil du raskt få søketreff på disse eller du kan velge de fra lista ved å trykke piltast ned. Når du velger vær så vil type (semin/naturlig paring) foreslås ut fra hvordan type vær det er. Dersom søya har vær låst til seg i avlsplan så vil denne foreslås. Dersom søya ikke har vær å hente fra avlsplan så vil programmet foreslå samme vær som på forrige søye. Hvis væren er ukjent kan man gå ut av værfeltet uten å skrive noe. Da må i tillegg rase på vær oppgis. Dersom søya ikke er para (paringstype 10-13 - se under) så går du direkte til typefeltet og velger der.

Jeg får beskjed om at væren er død på paringstidspunktet, men det er den ikke. Hva gjør jeg? Dette oppstår gjerne på innleide/kjøpte værer. Årsaken er som regel at selger/tidligere eier har meldt ut dyret med feil utmeldingsdato og/eller kode (f.eks. slaktet i stedet for solgt liv). Utmeldingen må stå som solgt liv før du som ny eier kan bruke den. Kontakt forrige eier eller din brukerstøtte (se kontaktinfo på oppslagstavla etter innlogging) for å få han/hun til å justere utmeldingen.

Forklaring av paringstyper:
10 Omløp - ikke para: Bruk av denne paringskoden krever at søya har en paring eller inseminering siste måneden. Den skal brukes der det observeres omløp, men hvor man bevisst ikke ønsker å pare dyret fordi man f.eks. ikke ønsker lang lammingsperiode.
11 Ikke para - avlsdyr: dyr man bevisst ikke parer som lam, men tenkt para som toåring osv.
12 Ikke para - skal slaktes: små lam eller søyer som beholdes til etter nyttår.
13 Tenkt para - brunstmangel: dyret var tenkt para, men viste aldri brunst og ble derfor ikke parret.

Tildato: kan være fram i tid.

Omløp
Om man allerede har registret en paring på søya og registrerer en ny paring (naturlig, semin eller omløp- ikke para) innen 31 dager etter første registrering blir dette registrert som omløp. Du vil da få et varsel om dette når du lagrer. Er det feil og du ønsker å unngå omløpet må du gå inn til dyrets individkort > fane Paring/fostertelling for å slette den paringa som allerede ligger der. Dersom du observerer omløp, men velger å la være å pare søye så bruker du paringskode 10 Omløp-ikke para.

Valg
Under Valg oppe til høyre kan du sette instillinger registreringsbildet.

Utvidet registrering. Her velger du om du vil ha med følgende felter på sida di eller ei: til dato, dato strå, dobbel inseminering, giversøye (kun for embryo), etiketter, notat
Beregn forventa lammedato. Velg om du ønsker at forventa lammingsdato skal beregnes som et fast antall dager fra paringsdato, historiske snittet for søyas drektighetstid eller ulikt antall dager for de ulike rasene du har. NB! Det er valget som er gjort når du lagrer paringa som teller ift. forventa lammedato på søya i Sauekontrollen. Dersom du går på Egne valg (oppe til høyre, bak produsentnummeret) og endrer innstillingene for drektighetstid i ettertid vil dette gjelder for neste lamming, historikken vil ikke oppdatere seg hva gjelder forventet lammedato.
Endre masseregistrering: får opp felles inputvindu dersom du driver med masseregistrering og har behov for å endre på mange dyr (husk at de må være haket av i registreringsbildet før du kan endre på mange samtidig).

Les også kapittelet om masseregistrering. Dette kan være aktuelt dersom samme vær er brukt på mange søyer.

NB! Skal du etterregistrere noe på et dyr som er utmeldt tidligere år, må du gjøre dette fra individkortet da de vanlige registreringsbildene kun håndterer innmeldte dyr og dyr utmeldt i år.

Registrering fostertelling

Bruk enter eller tab-tasten for å flytte deg fra felt til felt under registrering. Obligatoriske felter er søyenr, dato og antall foster. I tillegg kan du tilpasse hvilke felter du har med i registreringsbildet ved å gå til Valg > Utvidet registrering. Bak Valg-knappen ligger også muligheten til å stille inn om dyr med 0 foster automatisk skal registreres med lammingskode Tom eller ei. Det er også en lenke til Innlesning for deg som har fil med fostertellingsdata på.

Les også kapittel om masseregistrering. På fostertelling kan registrere lik dato eller likt antall foster på flere dyr samtidig.

NB! Skal du etterregistrere noe på et dyr som er utmeldt tidligere år, må du gjøre dette fra individkortet da de vanlige registreringsbildene kun håndterer innmeldte dyr og dyr utmeldt i år.

Innlesing fra fil (kun Tru-Test)

Trykk på Valg > Gå til innlesning. En annen vei å gå er Registrering > Innlesning. Fila får du fra et pc-program som følger med din lesestav når du kjøper den. Lagre fila på et sted du finner den igjen. Sauekontrollen støtter innlesing av filer lagret fra lesestaven Tru-Test. Fostertelling på den lesestaven er mulig ved at man bruker funksjonen for "custom field". Dette innebærer at man før bruk må koble lesestaven til Pc og legge inn alternativene for fosterantall i innstillingene på staven. Når du så går ut for å registrere så leser du av merket, blar deg frem til rett antall foster med den lille knappen og lagrer ved å lese av neste søye (evt. bare la staven stå med rett nummer + foster i 30 sekunder, så lagres det av seg selv). Nå du leser fila inn i Sauekontrollen er det alltid siste registrerte linje på ei søye som lagres. Det betyr at dersom du har vært uheldig og lest av søyas nummer to ganger er det alltid den siste linja som anses som rett. For nærmere spørsmål rundt funksjoner på lesestaven, kontakt leverandøren.

Har du problemer med å få lest inn filen din? Send filen til brukerstotte@animalia.no og vi vil hjelpe deg med å lese den inn.

Registrer lamming

Bruk enter eller tab-tasten for å flytte deg fra felt til felt under registrering. Oppgi antall fødte lam (både levende og døde) for å få opp rett antall rader til å fylle ut informasjon om lammene.

Lagring av kladd: dersom du ønsker å gjøre en todelt registrering av lamming (altså at du først registrerer at søya har lammet, dato, far til lam osv. ) og deretter vil gå tilbake noen timer seinere for å legge til detaljer om hvilke lamnr, oppvekstkode osv. det er på lammene, så lagrer du første gang som kladd og ved ferdigstillelse av lamminga trykker du Lagre. Dyra blir ikke opprettet i Besetning før du har trykket Lagre.

Definisjon av de ulike lammingskodene:
1 = Uten hjelp: Normalt fødselsforløp og søya lammer uten å trenge hjelp
2 = Med hjelp, ikke feilstilling: Søya trenger fødselshjelp, men det skyldes ikke feilstilling hos lam
3 = Med hjelp, feilstilling: Søya trenger fødselshjelp pga feilstilling hos lam
4 = Tom: det er registrert parring på dyret, men det kom ikke med lam. Typisk parret, men tom ved fostertelling.
5 = Kastet. Søya kaster hele kullet med ikke-levendedyktige, men synlige foster, inntil to uker før forventa lamming
8 = Ukjent lammingsforløp: Du har ikke observert lamminga og kan ikke si noe om søya har hatt lammingsvansker eller ei
11 = Ikke para - avlsdyr: typisk dyr som en lar "gå over ett år" f.eks. parer ikke lam første høsten.
12 = Ikke para - skal slaktes: typisk små lam eller søyer som beholdes til etter paringssesongen før de slaktes
13 = Tenkt para - brunstmangel: dyret var tenkt para, men viste aldri brunst og ble derfor ikke paret.

Spenestørrelse: Spenestørrelsen hos søya skal bedømmes umiddelbart etter lamming, før lammene har sugd melk. Bedøm størrelsen uten å korrigere for søyas alder.
1 = Små. Mindre spenestørrelse enn vanlig i flokken
2 = Middels. Middels spenestørrelse i flokken
3 = Store: Større spener enn vanlig i flokken
4 = Svært store. Gir store problemer for lam å suge

Far: Har du registrert paring på søya vises "forventa" far til lamma her. Finnes det flere paringer vises den væren som er brukt på et tidspunkt som gir drektighet nærmest 146 dager. Velger du en annen vær enn den som foreslås varsles du om dette slik at vi er helt sikre på at du lagrer rett far. Har du ikke registrert paring må du legge inn vær manuelt med kåringsnr, navn, øremerke (i egen besetning) eller fødselsprodnr/fødselsindivdnr. Programmet vil deretter huske denne væren til neste søye og foreslå samme far til lamma der (dersom denne søya ikke har far å hente fra registrerte paringer). Har du på forhånd lagt inn værene du skal bruke i Værlista vil du finne disse i lista i Far-feltet ved å trykke piltast ned. Dersom far er ukjent må du velge dette i farfeltet og deretter oppgir rase på ukjent far. Rase kan også settes til ukjent hvis ønskelig.

Død (ikke død, dødfødt, død før merking): Dersom lammet er dødfødt må du svare på om det var fullbårent. Et fullbårent lam er fullt utviklet og ut fra slik det ser ut ved fødsel forventet å leve. Eksempler på ikke fullbårne er ikke ferdig utviklete lam, mumifiserte foster, kastefoster osv. Avvik mellom fostertelte lam og fødte lam skal IKKE registreres som dødfødte. Hvis fullbåren er "ja" så er det krav om å angi kjønn på lammet. Ved "nei" eller "ukjent" er det ikke mulig å registrere flere detaljer om lammet.
Død før merking: Levendefødt lam som dør før det har fått øremerke. Lam døde før merking må registreres med kjønn. Lam som dør etter merking skal registreres med individnummer og meldes ut med utkode.

Valg
- Utfylling av nummer på lam. Hvis du her velger "Ja, foreslå neste ledige lamnr" så foreslår programmet høyeste neste ledige lamnr for deg slik at du slipper å taste. Vær obs på hvilken nummerserie du bruker, om du har samme første siffer to ganger eller ei.

- Nummerserie på lam: Sjekk øremerkene dine. Dette er særlig viktig for at slakteopplysninger osv. skal komme inn når dyra slaktes. Du kan velge mellom enkelt (eks: 20001) eller dobbelt førstesiffer (22001).

Fødselsvekt: Tillatt intervall 0,1-10 kg, veies normalt innen 3 dager etter fødsel. Gjerne ifm. merking av lammene.
Fødselsvekt dato: dersom du har valgt dette feltet under utvidet registrering kan du selv sette veiedato for fødselsvekt (må være 0-3 dager etter fødselsdato). Dersom du ikke vil sette dato sjøl så setter programmet automatisk fødselsdatoen til veiedato for fødselsvekt.

Fødselshjelp: Behov for fødselshjelp for hvert enkelt lam - også for de dødfødte og lam som dør før merking.

1. Ingen hjelp. Normal fødsel.
2. Litt hjelp. Hjelp som sannsynligvis øker lammets sjanse for å overleve og være livskraftig.
3. Mye hjelp. Vanskelig fødsel, hjelp helt påkrevet.
Dersom man har gitt fødselshjelp til ett lam, hender det at man velger å trekke ut de resterende lammene med det samme. Hvis de resterende lammene ligger normalt og er lette å dra ut, gi dem poeng 1 "ingen hjelp".

- Fostermor: Når oppvekstkode = 2 fosterlam, skal fostermor angis. Dette feltet fungerer på samme måte som feltet Mor. Fostermor må finnes som innmeldt i besetningen på lammingsdato.

NB! Skal du etterregistrere noe på et dyr som er utmeldt tidligere år, må du gjøre dette fra individkortet da de vanlige registreringsbildene kun håndterer innmeldte dyr og dyr utmeldt i år.

Utvidet registrering lamming

Under Valg- knappen finner du utvidet registrering på søye og lam. Her kan legge til eller fjerne felter fra registreringsbildet. Valgene du gjør huskes til neste gang du kommer inn.

Farger/tegninger: på raser med farge er det mulig å registrere farge og tegninger. Om man legger inn dette er det viktig å registrere både farge OG tegninger. Det kan være vanskelig å vite hva de ulike betegnelsene betyr. Vi anbefaler å titte på hjemmesiden til laget for gammelnorsk spælsau. Begge steder er det bilder og forklaringer til hvordan man skal bestemme farge og tegninger på dyr (og hvordan det nedarves).

Beskrivelse av hovedfargene:

Hvit - Ensfarga hvit
Lys blå - Grå/hvit bunn med grå tupper
Blå - Grå bunn med svarte tupper
Mørk blå - Mørk grå bunn med svarte tupper
Tan - Hvit fell med lys brun nakke og brune bein
Lys brun - Ensfarget klar lys brun ("gull")
Brun - Ensfarget klar brun
Brunblå - Grå bunn med brune tupper
Svart - Ensfarget svart

Registrering veiing

Obligatoriske opplysninger er individnr, dato og vekt. I tillegg foreslås vekttype for dyret ut fra alder og hva dyret eventuelt har av vekter fra før av. Registrering > Veiing fungerer også for å registrere vekter på utmeldte lam født (og meldt ut) inneværende år. Bruk enter eller tab for å flytte deg fra felt til felt.

Systemet definerer type vekt utfra dyrets alder ved veiing:
Fødselsvekt: rett etter fødsel (0-3 dager)
Vårvekt: ved beiteslipp (4-90 dager).
Høstvekt: rett etter sanking (91-200 dager, Ammegeit opptil 250 dager)
Annen vekt: eventuelle ekstra vekter utover fødsel/vår/høstvekt i sesongen. Dyret må være maks 200 dager gammelt (Ammegeit opptil 250 dager)
Voksenvekt: er vekt hos voksne dyr (201 dager eller mer, Ammegeit 251 dager eller mer)

Merk at et dyr kun kan ha èn fødselsvekt, èn vårvekt og èn høstvekt, eventuelle ekstra veginger i sesongen blir Annen vekt. Når dyret er eldre enn ett år vil alle vekter bli voksenvekt. Du har også mulighet til å angi vekttype selv. Tilvekst på > 800g/dag fra fødselsvekt (evt. 4,5 kg standard) tillates ikke. For vekter som skal inngå i avlsverdiberegninger gjelder egne krav. For mer informasjon se nsg.no

Les også kapittel om masseregistrering.

Valg

Under valg kan du stille inn utvidet registrering, dvs. hvilke felter du ønsker å ha med i registreringsbildet ditt. Noen valg er ren visning (f.eks. tilvekst), mens andre er registreringer du kan gjøre sammen med veiinga f.eks. hold, slaktedyr, livlam osv. Valgene du gjør huskes til neste gang.

Rådgivere
Det dere velger på utvidet registrering på det enkelte medlem vil også gjelde når medlemmet logger seg inn. Medlemmet står selvsagt fritt til å endre dette selv også.

NB! Skal du etterregistrere noe på et dyr som er utmeldt tidligere år, må du gjøre dette fra individkortet da de vanlige registreringsbildene kun håndterer innmeldte dyr og dyr utmeldt i år.

Vekter på fil

Dersom du har vekter på en fil så går du til Valg > Gå til innlesning. Man kan også gå via Registrering > Innlesning. Fila får du fra et pc-program som følger med din vekt/lesestav når du kjøper den. Lagre fila på et sted du finner den igjen. Sauekontrollen støtter innlesing av filer lagret fra elektroniske vekter fra leverandørene Knarrhult, Nessemaskin, TePari, Gallagher og Tru-Test. Har du problemer med å få lest inn tekstfilen din, send filen til brukerstotte@animalia.no og vi vil hjelpe deg med å lese den inn.

Nessevekt: Høyreklikk på fila som ligger på minnepennen til vekta og velg Åpne i Notisblokk. Trykk Fil > Lagre som og gi den et passende navn. Husk å endre koding til ANSI (du finner dette nede ved lagreknappen). Lagre. Åpne den nye fila. Har den " tegn foran og bak på hver linje så fjerner du disse. Husk å lagre på nytt. Gå til Sauekontrollen og les inn fila. Har du ikke " tegn i fila kan du gå rett til Sauekontrollen.

NB! På innkjøpte dyr kan man velge om man leser av det elektroniske merket som sitter i dyret når du kjøper det, eller om du taster det hvite nummeret manuelt når dyret passerer vekta. Innlesinga i Sauekontrollen vil uansett finne rett dyr. Dersom du velger å bruke det hvite nummeret er det viktig at dette blir liggende uten noe produsentnummer eller dyreholds-id foran nummeret i fila. Innkjøpte dyr hvor det er satt i egen elektroniske merker vil gi feil i innlesningen.

Registrering helse

I feltet diagnose søker du etter kode eller begynner å skrive på sjukdomsteksten, eks “mas” og du vil få opp de tre mastittkodene. Medisinfeltet er koblet opp mot FEST-registeret (det offisielle registeret for alle godkjente medisiner i Norge). Når du står i diagnosefeltet vil du få forslag på sist brukte diagnoser (inkludert medisinering) og kan raskt velge disse dersom som en hurtigregistrering. Søket fungerer både på diagnoselista og de sist brukte. NB! Sist brukte foreslås basert på registrert sjukdomsdato. Det betyr at dersom man etterregistrerer en gammel, avglemt hendelse så vil ikke nødvendigvis den havne på sist brukte fordi den har en gammel dato og det er mest sannsynlig registrert en del andre ting på seinere datoer.

Helsedata registrert inn av veterinæren på enkeltindivid i Dyrehelseportalen vil automatisk legge seg inn i Sauekontrollen. Du vil finne disse registeringene på individkortet til individet. Det vil også ligge på oppslagstavla di. Der vil du finne en snarvei til hvilke data som er lest inn fra Dyrehelseportalen og når det ble gjort. Er det feil i dataene fra Dyrehelseportalen må det rettes i Dyrehelseportalen. Kontakt veterinæren din og få denne til å rette feilene. Helseopplysninger som IKKE har kommet fra Dyrehelsportalen må du legge inn selv via Registrering > Helse. Flokkbehandlinger registrert av veterinær i Dyrehelseportalen (f.eks. vaksinering før lamming) vil komme en egen linje på oppslagstavla di. Følg linken for å tildele flokkbehandlingen til de rette individene. Du får da opp et bilde hvor du må bruket søket til å finne de rette dyrene. Hak av like mange dyr som det er rapportert i flokken og klikk Fordel flokk. Er det rapportert feil antall dyr i flokkbehandlingen må du kontakte din veterinær for å få han/hun til å rette opp antallet i Dyrehelseportalen. Dataene sendes da Sauekontrollen på nytt og du kan fordele til rette individene.

Les også kapittel om masseregistrering.

NB !Skal du etterregistrere noe på et dyr som er utmeldt, må du gjøre dette fra individkortet da de vanlige registreringsbildene kun håndterer innmeldte dyr.

Registrering tilsyn

Denne funksjonen er ment for å kunne registrere tilsyn på sommerbeite. Det er mulighet for å velge beite/binge og eventuelt legge til en stedsbeskrivelse eller annen kommentar. Trenger du noteringsliste til tilsyn så finner du dette under Rapporter > Tilsyn/sanking. Tilsynet som er registrert finner du igjen i rapporten Tilsynsrapport. Ved å taste nummer på søya og dato for tilsyn så får du opp forslag på hvilke lam som er forventet å følge søya på denne dato. Dvs. fosterlam med fostermor, døde lam vises ikke, kopplam vises ikke osv. Dette gjør at du raskt kan lagre tilsyn på både søya og hennes lam. Dersom søya ikke har med seg alle lammene krysser du de ut før lagring slik at de blir borte fra Lam-feltet.

Registrering beiteslipp/sanking

Registrering av individ, dato og type hendelse (sluppet/sanket). Sted (fritekstfelt) er frivillig å bruke. Om våren registrerer du dyra som 'sluppet'. Registrering av 'sluppet' gjøres enklest ved å bruke masseregistrering fra Besetning. Hak av alle dyrene (sørg for at alle vises på en side, ellers må du øke antall rader som vises per side), velg Masseregistrer > Beiteslipp/sanking. Legg inn dato, sett alle til sluppet (fyll evt ut 'sted') og trykk Lagre alle. Registrering av slipp er synliggjort på oppslagstavla under Manglende opplysninger i form av en link hvor man enkelt kan masseregistrere slipp. Dyr ikke sluppet vises på oppslagstavla fra 01.06 til 01.08. Når høsten kommer vil alle dyr som ligger som 'sluppet' automatisk bli sanket dersom de får en vekt etter 1.august. Dette gjelder både søyer og lam. Vi anbefaler derfor å veie søyene om høsten, spesielt dersom du har elektronisk vekt. Det tar ikke mye ekstra tid. Du kan også registrere sanking ved hjelp av den vanlige menyen Registrering eller benytte masseregistrering fra Besetning. Benytter du beite/binge systemet i beitesesongen så vil flytt fra et beite definert som utmark over til et beite definert som innmark automatisk generere sankehendelse samme dato som beiteflyttet. Og motsatt om våren vil systemet generere slipphendelse samme dato som beiteflyttet når dyr flyttes fra innmark til utmark. Ønsker du å angi sted må du passe på å ta med dyrene videre inn i Masseregistrer etter flytt.

Lam følger søya ved beiteslipp dvs fosterlam følger fostermor, kopplam og fravendte følger ikke mor. Det betyr i praksis at lamma som følger mor får registrert en slipphendelse av systemet når man legger inn et slipp på søya.

Hvert dyr kan ha mange sluppet og sanketregistreringer i året, men ikke både slipp- og sank på samme dato. Hendelsene vises på individkort fane Beite/Binge/Tilsyn. Her kan du registrere ny hendelse, endre og slette tidligere registreringer.

En samlet oversikt over når dyra i besetningen er sluppet og sanket finner du under Rapporter > Tilsyn/sanking > Beiteslipp/sanking.

Se også informasjon om rapporten Manglende sanking. Manglende sanking vises på oppslagstavla fra 01.08 til 31.12. De som IKKE ønsker mangelliste for slipp/sanking på oppslagstavla kan gå inn på Egne valg og hake den vekk.

Registrering holdvurdering

Registrering holdvurdering er forholdsvis enkelt bygd opp. Det finnes i hovedsak to regler: du kan ikke registrere mer enn en holdvurdering pr. dato og du kan ikke registrere fram i tid. Husk at du kan velge å registrere notat, etikett og/eller smil. Disse valgene finner du under Valg oppe til høyre.

Registrering utmelding

Obligatoriske felter er individ, dato og utkode. Feltet kjøper skal fylles ut dersom utkoden er 9 = solgt. Du kan søke på produsentnummer eller dyrehold-id for alle som finnes i Produsentregisteret eller evt. navn (gjelder kun nåværende eller tidligere medlemmer i Sauekontrollen). Bak Valg oppe til høyre ligger flere muligheter til registreringsbildet. Du kan velg blant annet velge å vise Diagnose i registreringsbildet. Diagnose kan brukes dersom dødsårsaken er "annen kjent sjukdom". Da vil du kunne velge sjukdom fra helseregistreringer på dyret siste 6 mnd som årsak til utmelding.

Les også kapittel om masseregistrering.

Registrering av slakteopplysninger

Slakteopplysninger overføres automatisk fra slakteriene. Først får de slakta dyra såkalte rådata fra klassifiseringsterminalene på slakteriet. Disse kommer normalt dagen etter slakt og vises som "ikke avregnet" på individkort og i rapporten Slakteopplysninger. Når det foreligger en avregning vil disse dataene overskrive det som finnes og "ikke avregnet" forsvinner. Dataene anses fra da av som endelige. Dyr som det kommer slakteopplysninger på meldes automatisk ut fra Sauekontrollen. Opplysninger om siste innlesing av slakt er å finne på din førsteside i programmet.

Hvis slakteopplysningene mangler må du bruke registreringsbildet Utmelding eller gå på individkortet til individet og velge Ny utmelding fra fanen Inn/- Utmeldinger. Slakteopplysninger ligger som et tilvalg bak Valg-knappen oppe til høyre.
Hvis slakteopplysningene er feil må du gå på individkortet til individet og velge Endre utmelding fra fanen Inn/- Utmeldinger eller gå på Endre fra fanen Slakt. Husk at Slakteopplysninger ligger som et tilvalg bak Valg-knappen oppe til høyre.

Slakteopplysninger som har blitt endret eller registrert manuelt blir merket med stjerne på individkort fane slakt (og i fremtidige rapporter der slakteopplysninger vises).

NB! Skal du etterregistrere noe på et dyr som er utmeldt, må du gjøre dette fra individkortet da de vanlige registreringsbildene kun håndterer innmeldte dyr.

Registrering etiketter

Du kan lage etiketter for enkelt å kategorisere dyrene dine - feks så kan du lage kategorier som Marispener, Skal slaktes, Semin/elite eller annet. Etiketter er ord som du selv knytter til et individ slik at du raskt og enkelt søke frem dyrene dine i oversiktlige grupper både i besetningsoversikten og samtlige rapporter (hvor det er egnet). Ethvert individ kan ha flere etiketter. Det finnes ingen forhåndsdefinerte etiketter og du kan bruke dette kategoriseringssystemet på den måten du selv ønsker det. Det er også enkelt å slette en etikett (du sletter den da på alle dyra som har den).

Slik oppretter du en etikett som du kan tilegne dyrene dine:
1) Velg Registrering i toppmenyen og klikk på Ny/Endre Etiketter
2) Skriv inn ønsket navn på Etiketten i feltet for Ny etikett og klikk på Opprett etikett
Du kan også endre eller slette tidligere registrerte etiketter her.

For å tildele etikett til dyr kan du enten trykke på "Registrer etiketter på individer" oppe til høyre i bildet, du kan bruke Registrering > Etiketter, gi det til dyret via individkortet, via Utvidet registrering på feks Lamming eller benytte masseregistrering.

Registrering oppvekstkode

Mulighet for å etteregistrere oppvekstkode på lam. Til dette kan også masseregistrering være verdt å benytte.

Registrering pelsdømming

Registrering av pelsdømming er et avlstiltak på pelssau. Dersom pelssau skal få beregnet indeks MÅ flokken har vært pelsdømt i tilstrekkelig grad. Se pelssaulagets hjemmeside for detaljer. I tillegg må det varsles NSG at kravet til dømte lam er oppfylt slik at man kobles på indekssystemet.

Registrering bjellenummer

Registrering av bjellenummer. Dersom dyret du skriver nummeret på allerede har et bjellenummer så vises dette og kan evt. redigeres. Ønsker du og nullstille alle numrene, trykk "Tøm alle bjellenummer". Dette forutsetter da at du har dyra i lista på skjermen. Masseregistrering er aktuelt ved registrering av bjellenummer.

Registrering fravendt

Mulighet for å registrere fravenning av lam. Tiltenkt for bruk dersom man feks. tar fra lam som sturer i forhold til sine søsken ved slipp på utmarksbeite. Funksjon er IKKE ment å brukes om høsten. Dette fordi fravendte lam i enkelte rapporter ikke teller med på mors produksjon. Se detaljer på de enkelte rapporter for mer informasjon om dette. Masseregistrering aktuelt.

Registrering livlam og slaktedyr

Denne funksjonen er ment som en hjelp til å sortere dyra i programmet, da spesielt lam om høsten. Dersom man feks. registrerer alle livlam som livlam i Sauekontrollen så vil en kunne ta ut rapporter hvor man kun ser på disse. Tilsvarende kan en merke slaktedyr slik at f.eks. i tilvekstrapporter kan man studere disse alene for å vurdere slaktetidspunkt. Livlam kan også registreres via Utplukk livlam/kåringskandidater. Masseregistrering aktuelt.

Endre hendelser

Med masseregistreringsfunksjonen er det fort gjort at en liten tastefeil gir store feilregistreringer i form av at man fort lagrer data på mange dyr. Endre hendelser kan brukes til å rette eller slette. Du finner den under menyen Registrering. Funksjonen er på plass for lamming, veiing, helse, utmelding og paring. Andre rettinger på større antall dyr må tas med rådgiver evt. brukerstøtte. Du bruker søket til å angi hvilken type registrering som skal rettes samt at det er lurt å prøve å angi dato så eksakt som mulig. Når du har funnet dyra kan du hake av alle eller evt. en og en. Du kan velge om du vil endre alle de valgte eller om du kontrollert ønsker å gjøre rettingene på ett og ett dyr.

Endring av drektighetstid: dersom du ønsker å endre enten til/fra gjennomsnitt for søya (historisk) og antall dager så kan du hente opp paringene, kun endre innstillingen også lagre. Les også mer her.

Ny/endre etiketter

I dette bildet oppretter du etikettene du ønsker. Du kan redigere navnet på de, eller eventuelt slette de. Sletter du en etikett så slettes den automatisk på alle dyra som har fått den tildelt. Klikk Registrer etiketter på individer for å gå til registreringsbildet for å tildele etiketter til dyr.

Innlesning

Innlesninger brukes dersom du har fil med vekter, fostertelling eller individer for videre masseregistrering. Filen for videre masseregistrering må ha et gitt format, men bruker du innlesning av vekter eller fostertelling med hell, så er det stor sannsynlighet for at ei individfil også vil være på rett format.

Funksjonen finner du under Registrering > Innlesning. Oppgi en fradato (og evt. tildato) for hvilke dyr i fila du ønsker å hente ut. I neste bilde vises alle tilgjengelig individer innenfor gitte datoer. Velg de du ønsker (antagelig alle) og hvilken massseregistrering du vil foreta. Da sendes du videre over i det aktuelle registreringsbildet hvor dyra du har valgt blir med. Registrer på vanlig måte og lagre alle. Husk at du kan gå videre over i en ny masseregistrering etter å ha lagret. F.eks. har du kanskje scannet alle kopplam og ønsker å registrere de som nettopp kopplam samt at de har fått parasittbehandling? Da kan du enkelt gjøre dette med en fil av kopplammene.

Slett dyr

Dyr som har eksistert skal ikke slettes, dyr skal kun slettes dersom de er registrert med feil individnummer eller feil opprinnelsesmerke. Du kan ikke slette dyr som har avkom, er solgt videre eller registrert med andre hendelser. Da må i tilfelle de registrerte hendelsene slettes først (gjøres på dyrets Individkort).

Dyr som er registrert riktig, men som feilaktig ligger som aktive, skal meldes ut – ikke slettes!

Automatiske overføringer/innlesinger

Automatiske innlesinger kommer fra flere kanter. Det kommer slaktedata fra slakteriene, veterinærbehandlinger fra Dyrehelseportalen og indekser fra Norsk Sau og Geit. Informasjon om når siste data fra de ulike stedene ble lest inn i din besetning finner du på oppslagstavla di. Noen av disse innlesingene krever at det er registrert rett opprinnelsesmerke ute i felt f.eks. av veterinær eller på slakteri. Stemmer ikke dette overens med hva som finnes i Sauekontrollen vil ikke dataene kunne leses inn. Dersom slakteopplysninger ikke kan leses inn vil de bli liggende under Avviste slakteopplysninger på Oppslagstavla.

Masseregistrering - Lik registrering på flere dyr

Masseregistrering er tilgjengelig fra Besetning. Prinsippet er at du haker av dyrene du ønsker å registrere felles informasjon på. Dette kan f.eks. være ved veiing hvor det er felles veiedato. Det kan anbefales å bruke søkefunksjonen i Besetning til å i størst mulig grad stå igjen med dyra du skal registrere på slik at du kan hake av alle i et klikk, slippe å klikke på ett og ett dyr.

Trykk her for skjermbilde av hvordan du går frem for å masseregistrere. Oppskriften står også i teksten under.
1) Gjør et søk via besetningsbildet
2) Sett hake for de dyrene du vil gjøre registrering på, er det alle, setter du hake i boksen som ligger øverst i tabellraden
3) OBS! Du får kun valgt de dyrene du ser på skjermen, så om du har søkt opp flere dyr enn det er plass til på èn side, må du øke antall rader i "Vis antall rader".
4) Klikk på masseregistrer og velg riktig hendelse
5) Du får da opp et Masseregistreringsbilde. Her kan du fylle ut de opplysningene som er felles for utvalget av dyr.
6) Klikk Legg til etter at du har registrert fellesdataene og du kommer da inn i registreringsbildet og finner dyrene og feltene ferdig utfylt.
7) Så lenge du står i bildet kan du gå inn på de enkelte radene og gjøre endringer, både før og etter du har trykket Lagre alle. OBS! Etter at du har gått ut fra registreringsbildet må du inn på individkortet til hvert enkelt individ for å endre/slette registreringer.
8) Ved å klikke på knappen Valg > "Endre/ny masseregistrering" kan du endre data for alle dyrene. OBS! Setter du et felt åpent/blankt blir det som ligger i registreringsbildet fra før IKKE overskrevet.
9) Du kan ta med deg utvalget av dyr som er haket av over fra et massregisteringsbilde til et annet ved å gå via knappen Masseregistrer som ligger i bunnen av alle registreringsbildene. Dvs etter å ha registrert veiing kan du ta med deg de samme dyra over i helseregistrering osv.

Beite/binge

Beite/binge-funksjonen er et nyttig verktøy for å holde oversikt over besetningen både i fjøs og på beite. Her kan du både planlegge og registrere flytting av dyr. Du kan ta ut tilsynslister for hvert enkelt beite og ha dokumentasjon over hvilke dyr som har gått på hvilke beiter historisk. Egen noteringsliste for beite/binge finnes under Oversikt og inne på Vis beite/binge. Du kan velge om du ønsker å benytte Beite/binge systemet hele året rundt, eller kun deler av året. Det går f.eks. an å bruke det aktivt i sommerhalvåret, mens man om vinteren samler sauene i "fjøs" eller lignende.

Lag ny

Det første du må gjøre når du skal ta i bruk beitebingeløsningen er å legge inn aktuelle beiter og binger som du ønsker å flytte dyr til. Du må angi navn, type (binge, innmark, utmark) og kan i tillegg fylle ut areal og beskrivelse. Beitet/bingen settes automatisk som aktiv. Lag ny beite/binge finnes under knappen "Administrer beite/binge" i Oversiktsbildet.

Oversikt

Viser hvilke dyr som er i de ulike beiter/binger på dagens dato eller er planlagt flyttet dit. Du kan sortere på de ulike kolonnene for eksempel, “Totalt antall i dag”, ved å klikke på dem. Klikker du på bingenavnet kommer du inn på en mer detaljert oversikt for den aktuelle bingen (Vis beite/binge).

Vis beite/binge

Her kan du se hvilke dyr som er i bingen på dagens dato eller har vært i bingen på en tidligere dato (ved på søke på dato). Her kan du også slette flytting inn i bingen på et og et dyr, eller du kan gjøre en “masseslett” og få slettet alle de siste flyttingene inn i bingen. Det gjør du oppe i høyre hjørnet med knappen Slett siste flyttinger. Her ligger også tilsynsliste og noteringsliste for den aktuelle bingen.

Nullstille Beite/binge

Har du testet beite/binge, kanskje du har lekt deg med å flytte dyr inn og ut av binger, og av en eller annen grunn ønsker å nullstille alt og starte på nytt. Gjør følgende: I Oversiktsbildet har du en knapp som heter Administrer beite/binge. Under denne ligger to slettemuligheter. Velg den som er aktuell i ditt tilfelle. Slett alle flyttinger sletter alle historiske flyttinger på dyra, men beholder bingene/beitene. Slett alle beiter/binger sletter alle flyttinger og også alle beiter/binger.

Endre beite/binge

Her endrer du navn, areal, beskrivelse, aktiv/inaktiv, type (binge, innmark, utmark). Det er også her du sletter beiter/binger. Dersom du sletter beite/binger det har vært dyr innom så kan disse dyra få "hull" i historikken sin eller de kan evt. bli stående bingeløse. Paringer og slipp/sank som er generert via beite/binge slettes ikke selv om du sletter beite/bingen. Ønsker du å skjule beiter/binger som du kun bruker deler av året, kan du endre feltet aktiv ja/nei. En binge som ikke er aktiv vil ikke komme opp som valg når du skal flytte dyr. Når bingene skal tas i bruk igjen må du endre status til aktiv.

Registrer/planlegg flyttinger

Se et bilde med forklaringer på flytting av dyr her.

Søk fram dyrene du skal flytte i søket på venstre side. Første gangen du tar i bruk beite/binge vil alle søyene være Bingeløse. Du kan også klikke Søk uten å angi beite/binge de står i. Da hentes alle dyra i besetningen frem. Skal du feks søke opp søyer som gikk på et bestemt beite i fjor fordi de skal gå samme sted i år, gjør du dette ved å sette datoen i søket tilbake til en dato du vet de gikk der, velge det aktuelle beitet og søke opp dyra slik at du kan flytte dem og lamma de går med dette året til det samme beitet. Hak av for "Vis lam som går med mor i år" for å få fram lammene også. Hak av de dyrene du vil flytte til samme beite/binge på samme dato. Velg beite/binge du vil flytte til i høyre kolonne. Legg inn flyttedato og trykk Flytt nå.

Lam følger mor: Alle lam som går med mor på flyttedatoen, flyttes samtidig som man flytter søya når Lam følger mor er avkrysset. NB! Kopplam og fravendte følger ikke mor, fosterlam følger fostermor. Denne innstillingen ligger inne som standard, vil du fjerne denne må du i stedet hake av for “lam følger ikke mor”. Et praktisk eksempel kan være at man om høsten etter sommerbeite skiller søyer og lam, og da må man huske å velge “lam følger ikke mor” før man begynner å flytte dyr. Innstillingen vil da ligge slik inntil man selv endrer på den igjen.

Lam settes i samme binge som mor ved fødsel. Fosterlam settes i fostermors binge og kopplam settes som "bingeløse". NB! Dersom oppvekstkode etterregistreres (ikke registreres ved lagring av lamming) vil fosterlamma/kopplamma blir stående i mors binge. Dyr som meldes ut (for eksempel blir slaktet), går automatisk ut av beite/binge på utmeldingsdato (unntak: utmeldt med rådata, dyrene meldes ut når avregnede data kommer inn).

Bingeløse = dyr som ikke står i en beite/binge. For å se hvilke dyr dette er, må du søke opp Bingeløse i søket på Registrer/Planlegg flyttinger.

Masseregistrering etter flytt: Du kan registrere flere andre hendelser (helse, veiing, beiteslipp/sank, bjellenr, fravendt, livlam/slaktedyr) samtidig som du flytter dyr i beitebinge. Legg merke til at du kan velge å kun ta med lammene videre inn i masseregistreringen. Etter at du har valgt dyr for flytting, lagt inn hvor de skal flyttes og på hvilken dato, velger du hva slags hendelse i dropdownen “Masseregistrer etter flytt”. Til slutt klikker du på knappen Flytt nå. Dyrene blir da flyttet og du kommer inn i masseregistreringsbildet for hendelsen du valgte. Her kan du fylle ut de opplysningene som er felles for utvalget av dyr feks dato og kode for forebyggende behandling og lagre dette. Klikk Legg til etter at du har registrert fellesdataene og du kommer da inn i registreringsbildet og finner dyrene og feltene ferdig utfylt. Så lenge du står i bildet kan du gå inn på de enkelte radene og gjøre endringer, både før og etter du har trykket Lagre alle. OBS! Etter at du har gått ut fra registreringsbildet må du inn på individkortet til hvert enkelt individ for å endre/slette registreringer eller Registrering > Endre hendelser (tilgjengelig for lamming, veiing, helse og paring).Ved å klikke på knappen “Endre/ny masseregistrering” kan du endre data for alle dyrene. OBS! Setter du et felt åpent/blankt blir det som ligger i registreringsbildet fra før IKKE overskrevet. Husk også at du etter å ha lagret kan ta med dyra videre inn i enda en masseregistrering. Slik kan du fortsette til du ikke har mer å registrere.

Dersom du ønsker å benytte funksjon for Beiteslipp/sanking kan det være greit å være klar over at flytt fra beite registrert som innmark (under beitets navn og innstillinger) over til beite registrert som utmark automatisk gjør at dyra får registrert en slipphendelse samme dato som beiteflyttet. Motsatt vil flytt fra utmark til innmark automatisk gjøre at dyra får registrert en sankehendelse samme dato som beiteflyttet. Dyr som ikke er sanket listes ut i Manglende sanking. Det er mulig å "skru av" automatikken for slipp/sank registrering ifm. flytt ved å fjerne haken "Automatisk slipp/sank" for det enkelte flytt. Haken går automatisk på igjen til neste gang du går inn.

Paringsregistrering: Dersom du flytter en vær som ligger haket av som aktiv i Værlista di inn i en binge hvor det finnes søyer, startes en paringsperiode. Det samme skjer også om du flytter søyer inn i en binge hvor det står en aktiv vær. For å avslutte en paringsperiode, må du flytte enten søyer eller vær ut av bingen. Den forventa lammingsdatoen vil da komme ut som en fra – til dato. Hver gang du prøver å gjøre flyttinger som vil starte paringsperioder, får du opp et varsel om dette slik at du kan velge å avbryte flyttingen. En aktiv vær er merket rød i BeiteBinge-funksjonen, og du kan kun ha èn aktiv vær i samme binge som det finnes søyer. Utenom paringssesong anbefaler vi å samle avlsværene i en egen binge/beite eventuelt gå til værlista å fjerne haken for aktiv.

Planlagte flyttinger

Det er mulig å planlegge flyttinger frem i tid, og du kan da ta ut en Flytteliste over dyrene du planlegger å flytte til en binge fram i tid. For at flyttingene skal utføres, må du godkjenne planleggingen når du har kommet til eller har passert planlagt flyttedato. Det er også her du endrer/sletter eller utfører planlagte flyttinger enten per binge eller på det enkelte dyr.

Endre/Utfør planlagte flyttinger

Her endrer/sletter eller utfører du planlagte flyttinger enten per binge eller på det enkelte dyr.

Fôrplan

Det aller første du må gjøre er å lage en ny plan. En plan dekker i utgangspunktet en hel innefôringssesong med sluttfôring av lam, lavdrektig periode, høydrektig periode og etter lamming.

Hvordan lage en fôrplan for sluttfôring av lam?

1. Gå til fôrplan i toppmenyen. Gi fôrplanen et navn - trykk legg til. Når planens navn er lagt til trykker du på det for å velge den planen å jobbe i. Du blir deretter sendt videre til administrasjonsbildet for fôr.

2. Tabell med kraftfôr og grovfôr finnes nederst i bilde. Trykk legg til på både kraftfôr og grovfôr du ønsker å ta med deg inn i planleggingen. Fôrene du legger til vil du se igjen øverst under "Mine valgte fôr". Har du tatt analyser av eget grovfôr eller du ønsker å selv sette verdier for fôret trykker du Nytt fôr under Egendefinerte fôr. Når du har registrert fôret trykker du Legg til slik at også dette fôret er å finne under Mine valgte fôr.

3. Gå til Sluttfôringa av lam. Obligatoriske opplysninger å legge til er: vekt start og vekt slutt. Antall lam vil hente antall innmeldte lam merket slaktedyr, men dette forutsetter at du har lagt inn dato fra og dato til. Slakte% kan du endre hvis du ønsker.

4. Velg grovfôr. Dersom du har flere grovfôr f.eks. et surfôr morgen og høy og kvelden må du oppgi kg fôr på fôr nr 2. Da vil tørrstoffopptaket av fôr 1 reduseres tilsvarende tørrstoffopptaket av fôr 2 slik at sum tørrstoff dyret får i seg fra grovfôr er lik som med kun ett grovfôr. Dette gjelder dersom du ikke endrer faktoren Fortrenging av fôr 1. Dersom det at du benytter fôr 2 kan forvente å øke det totale fôropptaket til søya (f.eks. pga økt appetitt som følge av smakelig høy ved siden av surfôret) setter du faktoren for Fortrenging av fôr 1 til under 100 %, f.eks. 70 %. I motsatt tilfelle hvor bruk av fôr 2 (F.eks. NH3-halm ved siden av surfôr) vil redusere tørrstoffopptaket til dyret må faktoren settes til mer enn 100%, f.eks. 130 %. Sjekk om det stemmer med praksis og justèr deg inn. Dersom du ikke gir grovfôr etter appetitt kan du justere ned appetitt%. Da vil tørrstoffopptaket fra grovfôr reduseres tilsvarende, mens behovet for kraftfôr øker. Dette kan også brukes til å justere planen etter faktisk erfart tilvekst på lammene dersom du ser at det ikke stemmer helt ift. planen. Vokser lammene dårligere enn hva du har lagt inn som mål kan du sette ned appetitt%, gi mer kraftfôr og deretter se om planen og faktisk tilvekst stemmer.

5. Dersom grovfôret ikke dekker behovet til energi vil det være behov for kraftfôr. Velg kraftfôr du ønsker å bruke. Behovet for kraftfôr oppgis i kg per dag.

6. Sjekk fiberinnholdet (NDF) i rasjonen. Denne bør være på minimum 40 % for et godt vommiljø og god fordøyelse hos dyret. Blir det for lite fiber vises fiber i rasjonen som gul, mens ved svært lite fiber vises den som rød (da bør du gjøre om fôrplanen din slik at fiberinnholdet øker). Et tips kan da være å bruke et grovfôr med mer NDF (fiber).'

Hvordan lage en fôrplan for lavdrektig søye?

1. Dersom du har laget fôrplan for sluttfôring av lam kan du bruke denne videre. Hvis du ikke har laget en fôrplan se punkt 1 og punkt 2 under sluttfôring av lam.

2. Gå til Lavdrektig søye. Obligatoriske opplysninger å legge inn her er innsettdato og paringsdato (snitt for gruppen). Antall fôrdager beregnes ut fra disse to datoene.

3. Antall søyer: Programmet vil foreslå antall søyer i godt hold (dette er antallet søyer født året før innsettdato), men her kan du selv overskrive det tallet som blir foreslått. Dersom du fører opp antall søyer i dårlig hold vil dette trekkes fra antall søyer i godt hold. Programmet vil hente antall livlam (lam som er merket sm livlam) . Dette kan du overskrive. Programmet vil vise defaultverdier på vekt og tilvekst, men denne kan du selv endre.

5. Dersom grovfôret ikke dekker behovet til energi vil det være behov for kraftfôr. Velg kraftfôr du ønsker å bruke. Har du bare tatt med deg et kraftfôr til planen så velges dette automatisk. Behovet for kraftfôr oppgis i kg per dag

Hvordan lage en fôrplan for høydrektig søye?

1. Dersom du har laget fôrplan for sluttfôring av lam eller lavdrektig søye kan du bruke denne videre. Hvis du ikke har laget en fôrplan se punkt 1 og punkt 2 under sluttfôring av lam.

2. Gå til Høydrektig søye. Obligatoriske opplysninger å legge inn her er lammingsdato (snitt for gruppen). Dersom dy har brukt lavdrektig søye så vil programmet foreslå lammingsdato basert på det som er registrert det. Antall fôrdager er alltid 56 dager.

3. Antall søyer: Programmet vil foreslå antall søyer i de ulike kategoriene basert på registrert fostertelling, men medlemmet kan selv overskrive dette. Dersom det ikke er registrert fostertelling vil alle søyer foreslås med to foster.

4. Antall livlam: Programmet vil foreslå antall livlam (lam merket som livlam) i de ulike kategoriene basert på registrert basert på registrert fostertelling, men medlemmet kan selv overskrive dette. Dersom det ikke er registrert fostertelling så vil alle livlam foreslås med 1 foster.

5. Velg grovfôr. Dersom du har flere grovfôr f.eks. et surfôr morgen og høy og kvelden må du oppgi kg fôr på fôr nr 2. Da vil tørrstoffopptaket av fôr 1 reduseres tilsvarende tørrstoffopptaket av fôr 2 slik at sum tørrstoff dyret får i seg fra grovfôr er lik som med kun ett grovfôr. Dette gjelder dersom du ikke endrer faktoren Fortrenging av fôr 1. Dersom det at du benytter fôr 2 kan forvente å øke det totale fôropptaket til søya (f.eks. pga økt appetitt som følge av smakelig høy ved siden av surfôret) setter du faktoren for Fortrenging av fôr 1 til under 100 %, f.eks. 70 %. I motsatt tilfelle hvor bruk av fôr 2 (F.eks. NH3-halm ved siden av surfôr) vil redusere tørrstoffopptaket til dyret må faktoren settes til mer enn 100%, f.eks. 130 %. Sjekk om det stemmer med praksis og justèr deg inn. Dersom du ikke gir grovfôr etter appetitt kan du justere ned appetitt%. Da vil tørrstoffopptaket fra grovfôr reduseres tilsvarende, mens behovet for kraftfôr øker. Dette kan også brukes til å justere planen etter faktisk erfart tilvekst på lammene dersom du ser at det ikke stemmer helt ift. planen. Vokser lammene dårligere enn hva du har lagt inn som mål kan du sette ned appetitt%, gi mer kraftfôr og deretter se om planen og faktisk tilvekst stemmer.

6. Dersom grovfôret ikke dekker behovet til energi vil det være behov for kraftfôr. Velg kraftfôr du ønsker å bruke. Har du bare tatt med deg et kraftfôr til planen så velges dette automatisk. Behovet for kraftfôr oppgis i kg per dag

7. Sjekk fiberinnholdet (NDF) i rasjonen. Denne bør være på minimum 40 % for et godt vommiljø og god fordøyelse hos dyret. Blir det for lite fiber vises fiber i rasjonen som gul, mens ved svært lite fiber vises den som rød (da bør du gjøre om fôrplanen din slik at fiberinnholdet øker). Et tips kan da være å bruke et grovfôr med mer NDF (fiber).

Hvordan lage en fôrplan for etter lamming ?

1. Dersom du har laget fôrplan for sluttfôring av lam, lavdrektig søye eller høydrektig søye kan du bruke denne videre. Hvis du ikke har laget en fôrplan se punkt 1 og punkt 2 under sluttfôring av lam.

2. Gå til Etter lamming. Obligatoriske opplysninger å legge inn her er lammingsdato (snitt for gruppen) og beiteslippdato. Dersom dy har brukt høydrektig søye så vil programmet foreslå lammingsdato basert på det som er registrert det. Antall fôrdager beregnes ut fra lammingsdato og beiteslippdato.

3. Antall søyer: Programmet vil foreslå antall søyer i de ulike kategoriene basert på registrert fostertelling eller det som er registrert i høydrektig søye, men medlemmet kan selv overskrive dette. Dersom det ikke er registrert fostertelling eller er brukt høydrektig søye vil det ikke bli foreslått noen søyer. Det du må gjøre da er å trykke på oppdater fra fostertelling, da vil alle søyer eldre enn 400 dager blir foreslått med 2 lam og alle søyer under 400 dager bli foreslått med 1 lam.

4. Oppdater fra lamming : Programmet oppdateres fra årets lamming. Progammet bruker burd vår. Burd vår= antall som går med mora, dvs merka lam - død inne - avliva - lam solgt innen 90 dager. Kopplam og fravendte lam teller ikke med. Fosterlam teller på fostermor.

5. Velg grovfôr. Dersom du har flere grovfôr f.eks. et surfôr morgen og høy og kvelden må du oppgi kg fôr på fôr nr 2. Da vil tørrstoffopptaket av fôr 1 reduseres tilsvarende tørrstoffopptaket av fôr 2 slik at sum tørrstoff dyret får i seg fra grovfôr er lik som med kun ett grovfôr. Dette gjelder dersom du ikke endrer faktoren Fortrenging av fôr 1. Dersom det at du benytter fôr 2 kan forvente å øke det totale fôropptaket til søya (f.eks. pga økt appetitt som følge av smakelig høy ved siden av surfôret) setter du faktoren for Fortrenging av fôr 1 til under 100 %, f.eks. 70 %. I motsatt tilfelle hvor bruk av fôr 2 (F.eks. NH3-halm ved siden av surfôr) vil redusere tørrstoffopptaket til dyret må faktoren settes til mer enn 100%, f.eks. 130 %. Sjekk om det stemmer med praksis og justèr deg inn. Dersom du ikke gir grovfôr etter apetitt kan du justere ned appetitt%. Da vil tørrstoffopptaket fra grovfôr reduseres tilsvarende, mens behovet for kraftfôr øker. Dette kan også brukes til å justere planen etter faktisk erfart tilvekst på lammene dersom du ser at det ikke stemmer helt ift. planen. Vokser lammene dårligere enn hva du har lagt inn som mål kan du sette ned appetitt%, gi mer kraftfôr og deretter se om planen og faktisk tilvekst stemmer.

Rapporter

Rapport Noteringsliste vår

Dette er i første rekke ei noteringsliste som viser alle innmeldte søyer. Forventet lammingsdato, vær og antall foster vises dersom det er registrert paring og/eller fostertelling. Etter at man har registrert en del av lammingsopplysningene i Sauekontrollen kan man bruke denne rapporten som en kvitteringsliste hvor alle registrerte data er ferdigutfylt, mens det som mangler står blankt og enkelt kan fylles ut manuelt.

Man kan gjøre utvalg på forventa lammingsdato, antall foster, beite/binge, etiketter og rase ved å bruke søket på venstre side.

Rapport Noteringsliste høst

Viser ved oppstart kun levende lam og lam utmeldt etter 1.august. Lam med utkode død inne, død vårbeite og tapt sommerbeite vises ikke. Kan vises med og uten allerede registrerte høstvekter ved å sette hake i søket. Gir derav mulighet til å bruke den som "mangleliste" ved veiinger utover høsten.

Viser antall rader, gjennomsnittlig lammedato i besetningen og per rasegruppe. Korrigeringsfaktorer tar hensyn til antall fødte lam i kullet, alder på mor, antall lam i kullet om sommeren, oppvekstkode, kjønn og rase på lammet. I feltet Merknader finner man en K for kopplam, L for livlam, SL for slaktedyr, FV for fravendt og F for fosterlam.

Rapport Noteringsliste veiing

Det er plass til 180 dyr på en side dersom man tar den ut stående. Lista er en ren noteringsliste. Allerede registrerte vekter vises ikke.
I feltet merknad vises bokstavene K, F, FV, L, SL dersom dyret er registrert som kopplam (K), fosterlam (F), fravendt (FV), livlam (L) eller slaktedyr (SL).

Rapport Noteringsliste tilsyn

Noteringsliste tilsyn er ei liste ment for å skrive ut ved beitesesongens start for så å ta med ut når tilsyn gjøres. Den viser alle innmeldte søyer med lam ved beiteslipp og alle søyer som blir meldt ut med kode død vårbeite, død sommerbeite innmark/utmark og død høstbeite inneværende år. Utkoden synliggjøres på søyas linje i lista. Dersom et lam meldes ut som tapt forsvinner dette fra tilsynslista, mens mor og evt. søsken blir stående igjen. Fosterlam vises hos fostermor, mao. så vises lammene under den søya de faktisk går med.

Paring individ

Paring individ viser de to siste registrerte paringene på søyene i avlsåret. Avlsåret går fra 1. juli til 30.juni året etter. Søyer som er registrert med paringskode 11, 12 eller 13 (ikke para/tenkt para) vises ikke i rapporten. Bak "Valg" knappen kan du velge hvilken informasjon du ønsker å se i rapporten. Klikk på søyas nummer gir to valg; enten gå til individkortet eller gå direkte til registrering paring for den aktuelle søya. Søyene markeres med en farget prikk etter paring. Prikken vil være grønn i perioder hvor vi ikke forventer ny brunst dvs. 0-14 dager etter siste paring og 21 dager eller mer etter siste paring. Fra dag 15 til og med dag 20 etter siste paring kan søya komme i ny brunst og prikken er derfor gul. Du kan enkelt filtrere på prikkene ved å klikke øverst der det står bilde av prikk + forklaring. Søket søker på søyer (nummer og navn) som du har framme. Bak "Filtrer" så kan du endre år, søke på spesielle paringskoder, kun velge livdyr, velge binge eller andre ting.

Rapport Fostertelling

Rapporten gir en oversikt over fostertellingsresultater for året. Summer og snitt er inkludert alle dyr som fostertelt, dvs. at søyer med foster = 0 teller også med. Rapporten kan tas ut på ulike år, rase, søyenes far og paringsvær (siste).

Rapport Forventa lamming

En utvidet søkefunksjon finner du til venstre i bildet, her kan du for eksempel plukke ut søyer med/uten lamming, en spesiell binge, antall foster eller forventa lammingstidspunkt. Beite/binge-søket er nåværende beite/binge. Vil du se dyr i beite/binge på et tidligere tidspunkt, legger du inn en dato i ‘søyer i beite/binge per dato’. Du kan sortere lista ved å klikke på kolonneoverskriftene. Rapporten kan du ta ut i Excel og pdf ved å trykke på ikonene oppe til høyre.

Dersom fostertelling er registrert vises disse dataene. Antall fødte er alle fødte lam inkl. dødfødte og død før merking. Dødfødte og død før merking er tillegg spesifisert i egne kolonner. Burd vår = antall lam som går med mora om våren dvs. merka lam - død inne - avliva - lam solgt innen 90 dager. Kopplam og fravendte lam teller ikke med. Fosterlam teller på fostermor. Forventet lammingsdato beregnes etter hva du har lagt inn ved registrering av paring. En kan velge å legge inn et fritt valgt antall dager eller at programmet skal bruke gjennomsnittet for hver og en søye fra tidligere år. Valget som er gjort i det man trykker Lagre i registrering av paring er det som teller. Det betyr at det finnes en mulighet for å variere forventet drektighetstid fra dyr til dyr, rase til rase e.l. Ønsker man å justere drektighetstiden etter at paring er registrert kan man benytte Registrering > Endre hendelser > Paring. Hent opp paringene, endre innstillingen om drektighetstid (ingenting annet) og lagre.

Rapport Søyer med lamming

Viser en oppsummering av registrerte lammingsopplysninger. Dersom søyer eller lam har blitt meldt ut etter lamming/fødsel så vil dette vises i feltet for utkode. Kopplam er spesifisert og fosterlam står både under mor og fostermor med merknaden fosterlam (og evt. hvem som er fostermor).

Rapport Manglende registreringer

Manglende registreringer er en samleside hvor du enkelt kan få oversikt over hvilke registreringer du mangler i år. Trykk på Visninger for å velge type rapport, år, om du vil skru av/på at de enkelte rapportene varsler deg på oppslagstavla di og mulighet for pdf/utskrift.

Lamminger

Oversikt over søyer som ikke har lammet inneværende år. Denne rapporten kan du også nå fra oppslagstavla (vises der fra 15.mars til 31.desember) og fra registreringsbildet Lamming. Klikk på ørenummer for å komme til individkortet eller hak av de søyene du vil registrere på og trykk deretter Masseregistrer > Lamming. Søyer som har lagret kladd i lamming er markert med * etter ørenummer. Har du søyer som ikke er paret får du disse vekk fra lista Manglende lamminger ved å gi de lammingskode 10,11, 12 eller 13 i enten registrering paring eller lamming (kode 10 kun i paring).

Manglende vårvekter

Viser alle dyr født i år som har blitt eldre enn tre dager og som mangler vårvekt. Lam som tilfredsstiller kravene, men er utmeldt vises med utkode og utdato. Dersom lammet er innkjøpt og det er registrert vårvekt hos selger så er det tilstrekkelig og det vil ikke vises på din mangelliste. Dersom det er lam på lista som du veit at ikke kommer til å få vårvekt, og du derfor ønsker å fjerne, kan du trykke "Fjern". Det er da ingen mulighet til å få det tilbake til manglelista, men du kan fortsatt registrere vekt på det via Registrering > Veiing. Manglende vårvekter er aktiv på oppslagstavla mellom 15.mars og 31.desember.

Manglende høstvekter

Manglende høstvekter lister ut alle dyr født i år som har blitt eldre enn 91 dager og står uten høstvekt. Dersom lam uten høstvekt er utmeldt etter at de var 91 dager gamle listes disse ut med utdato og utkode. Vektene trenger ikke være registrert i besetningen, dvs. på innkjøpte dyr holder det at selger har registrert vekt som er godkjent som høstvekt. Dersom det er lam på lista som du veit at ikke kommer til å få høstvekt, og du derfor ønsker å fjerne, kan du trykke "Fjern". Det er da ingen mulighet til å få det tilbake til manglelista, men du kan fortsatt registrere vekt på det via Registrering > Veiing. Manglende høstvekter er aktiv på oppslagstavla mellom 1.august og 31.desember.

Manglende utrangeringsårsak

Lister ut alle søyer, slaktet som sau siste 12 måneder som mangler utrangeringsårsak. Det er ønskelig å få bedre oversikt over hvorfor søyer slaktes og derav denne funksjonen. Rapporten fungerer også som en registreringsfunksjon. Lista har link fra oppslagstavla. Den vises på oppslagstavla året rundt.

Rapport Manglende sanking

Henger sammen med funksjonen for beiteslipp/sanking som du finner under Registrering. TIPS: Dersom man har registrert alle dyra som sluppet vil automatisk de som veies etter 1.august registreres som sanket. Dette gjelder både søyer og lam. For de som har elektroniske vekter kan man dermed raskt veie alle dyra, legge vektene inn i Sauekontrollen også ta ut Manglende sanking uten behov for andre lister. Et annet alternativ er å bruke registreringsfunksjonen for beiteslipp/sanking aktivt. Da vil alle som står med status sluppet (mao. de som ikke er sanket) vises i lista Manglende sanking. Manglende sanking grupperes i tre kategorier: "Søyer og lam" viser søyer med lam og søyer uten lam, mao. vil alle dyra havne her ved beiteslipp. Søyer som er sluppet uten lam har merknaden "uten lam" bak seg. Søyer som har mistet lammene sine før sin egen slippdato blir stående i kolonnen til venstre og med teksten "uten lam". Har de blitt sluppet med lam, men alle lam er meldt ut i løpet av beitesesongen så havner søya over i midtre kolonne. Søyer mangler viser søyer hvor alle lam enten er sanket eller meldt ut av Sauekontrollen. Lam mangler viser tilfeller hvor mor er sanket eller utmeldt og søsken er hjemme eller står også i samme kategori.

Lista viser lammene ift. hvilken mor de går med. Det vil si at fosterlam vises under sin fostermor, mens kopplam og fravendte lam ikke vises i det hele tatt. Utmeldte dyr vises ikke. Værer > 1 år vises ikke. Øverst til høyre er det en knapp for å ta med resten av de manglende dyrene til masseregistrering utmelding. Dette er typisk knapp å bruke når man innser at man neppe kommer til å finne igjen de siste og dermed vil melde de ut samlet.

Minner om at dyrene må være sluppet i det aktuelle året rapporten kjøres for, for å komme opp som manglende sanking. Les mer om beiteslipp/sanking her.

Rapport Ubrukte lamnr

Oversikt over øremerker som ikke har blitt brukt i en serie. Søket er forhåndsvalgt på årets år, og du må deretter fylle ut Fra nr og Til nr. Fra nr må minst være 5 siffer og det kan ikke være mer enn 1000 nummer i serien. Denne rapporten kan du også nå fra oppslagstavla og registreringsbildet Lamming. Merk: Om du trykker på denne rapporten før du har lagret dine registrerte lamminger så vil ikke disse bli lagret. Husk derfor å trykk på lagre før du velger denne rapporten i lammingsbildet (på mobil vil ikke linken til denne rapporten være synlig).

Rapport Notater

Her kan du få en oversikt over dine notater som du har gjort på hvert enkelt dyr. Du kan også få ut en blank liste over alle dine dyr som du kan notere på.

Rapport Beiteslipp/sanking

Rapporten viser hvor mange slipp eller sank som er registrert totalt og per dato, og hvor mange slipp/sank som gjelder voksne eller lam. Hvilke lam som flyttes med ei søye er oppført under søyas rad. I tillegg ligger dato for slipp eller sank, og om flyttingen er gjort via beiteflytt, registrering slipp/sank eller veiing. I tillegg er det informasjon om hvilket beite dyret er flyttet til. Et dyr ligger i rapporten så mange ganger som det er registrert slipp eller sank på det.

Rapport Tilsynsrapport

Rapport ment for å få oversikt over registrerte tilsyn lagt inn via Registrering > Tilsyn evt. via Individkortet. Når du åpner rapporten vises alle tilsyn registrert i år. Dersom man ønsker å vise alle dyr, uavhengig av tilsyn må man samtidig huske å nulle ut fradatoen i tilsynsdato, ellers vises fortsatt bare de med tilsyn. Dersom et dyr har flere tilsyn listes disse opp under hverandre.

Rapport Tilvekstrapport

Lista gir oversikt over registrert vårvekt, høstvekt og deres tilvekster. Lista er sortert etter stigende øremrk. Burden blir beregnet ut ifra hvilken mor/fostermor lammet går med.

Dersom ikke reell fødselsvekt finnes, brukes tabellverdi for fødselsvekt for å ha et grunnlag å beregne tilvekster fra. Denne tabellvekten står da i parentes.

Antall lam ved fødsel, vår og høst: Antall lam ved fødsel er alle fødte lam inkl. dødfødte. Antall lam om våren er antall merka lam - avliva, død inne i angitt år. Lam som er solgt innen 90 dager etter fødsel er ikke med i burd vår. Lam som er fravendt eller kopplam teller ikke med i burd vår og høst. Fosterlam teller med i burd vår og høst på fostermor.

Sum og snitt på mor: Lam som er fravendt er med i tilvekst fødsel-vår på mor, men er ikke med i tilveksten vår-høst og fødsel-høst til mor. Kopplam teller ikke med i noen tilvekster på mor og fosterlam telles alltid på tilvekstene til fostermor (fødsel-vår, fødsel-høst og vår-høst). Dersom lammet er et fosterlam er det fostermors sum og snitt som vises.

Ønsker du å studere vekter kategorisert som 'Annen vekt' må du benytte rapporten Tilvekst alle vekter. Se under.

Rapport Tilvekst alle vekter

Listen gir oversikt over alle registrerte vekter og tilvekster fra forrige veiing. Listen er forhåndsdefinert på at den viser årets lam, dette kan du endre på i søket. I søket kan du også søke på vekter registrert i en viss periode for å begrense utvalget og bredden på rapporten noe. Om du ikke får med alle dine registrerte vekter over til PDF (om du har flere enn 12 veiedatoer), så anbefaler vi deg å enten begrense søket til en veieperiode eller ta listen ut i excel.

Rapport Søyevekter

Søyevekter viser gj.snitt, høyeste og laveste registrerte vekter per år og per alder på søyene og totalt for søyene i besetningen. Antall søyer i aldersgruppen vises i siste kolonne, gjennomsnittet beregnes av alle registrerte vekter på aldersgruppen for året. For å se alle veiingene til søyene i en aldersgruppe trykker man på alderen i tabellen. Da dukker lista over enkeltveiingene opp under. Rapport søyevekter kan filtreres på veieår, rase, beite/binge og på beite/binge per dato.

Rapport Middeltall

Rapporten inkluderer kun lam som er registrert inn via lamming for gjeldende år. Innkjøpte søyer/lam teller ikke med her!
Fostertelling: Gj.snitt ant. forstertelte= Antall fostertelte lam delt på antall søyer med fostertelling.
Lammedatoer: Inkluderer søyer lammet i besetningen (lammingskode 1,2,3 og 8)
Søyer med manglende lamminger: Antall søyer (født før rapportåret) som ikke har lammet inneværende år. Søyer som er utmeldt i løpet av året telles ikke.
Søyer uten lam: Antall søyer med lammingskode 4, 5,11,12 og 13 og paringskode 10,11,12 og 13. Spesifiseres på de ulike kodene rett under.
Lammingsvansker:
% søyer med de ulike lammingsvanskene er regnet ut fra antall søyer med fødte lam.

Utmelding lam: Lam utmeldt inneværende år. Prosentandelen av de ulike utmeldingstypene er basert på risikopopulasjonen. Eks: Antall dødfødte er ikke med i sum tallet for lam død før merking osv.

Dødfødte totalt: alle dødfødte delt på antall fødte
Herav fullbårne dødfødte: dødfødte fullbårne (ny registrering 2021) delt på antall fødte lam
Tapt sommerbeite: Antall lam registrert tapt på sommerbeite på hhv innmark/utmark(utkode 13 og 14)
Avlivet: Prosentandelen blir beregnet av levende fødte lam minus død før merking og død inne
Slaktet: Prosentandelen blir beregnet av levende fødte lam minus død før merking og død inne. % med fettrekk er beregnet ut fra samme nevner, dvs. at lam som er fravendt eller kopplam teller ikke med.
Solgt: Prosentandelen blir beregnet av levende fødte lam minus død før merking og død inne.
Utmelding søyer: Antall søyer det deles på for å finne % andel sum antall søyer med lamming + antall søyer uten lam + antall søyer med manglende lamming.

Vekter/tilvekster:
• Totalavdrått pr søye: Sum av kg lam høstveid (minus kopplam) delt på antall søyer med fødte lam. Obs: Om det er registrert få høstvekter vil dette tallet være veldig lite iom at vi deler på antall søyer uavhengig om hun har høstveide lam eller ikke.

Dersom fødselsvekt ikke er registrert vises heller ingen tilvekster i de tilfeller hvor fødselsvekt er en av faktorene. Gå til Rapporter > Tilvekstrapport for å finne tilvekst f.eks. fra fødsel-vår i din besetning. Der beregnes tilvekst selv om fødselsvekter mangler (= bruker tabellverdier).

Rapport Kullresultater

Viser ved oppstart resultater på lam født i år, fordelt på kullstørrelse (antall fødte lam inkl. dødfødte). Innkjøpte dyr teller ikke med. Besetningssnitt står lengst til venstre.

Søyer med fødte lam. Søyer med lammingskode 1,2,3 og 8 fordelt på antall fødte (inkl. dødfødte).
Burd vår: merka lam - død inne - avliva - lam solgt innen 90 dager. Kopplam og fravendte lam teller ikke med. Fosterlam teller på fostermor.
Burd høst: merka lam - død inne - død vårbeite- tapt sommerbeite - avliva. Kopplam og fravendte lam teller ikke med. Fosterlam teller på fostermor.
Fødselsvekt: gjennomsnittlig fødselsvekt for alle lam. Kopplam teller med på mor. Fosterlam teller på biologisk mor.
Vårvekt: gjennomsnittlig vårvekt. Kopplam og fravendte teller ikke med. Fosterlam teller på fostermor.
Høstvekt: gjennomsnittlig høstvekt. Kopplam og fravendte teller ikke med. Fosterlam teller på fostermor.
Totalavdrått: sum av alle høstvekter /antall søyer med merka lam hvor minimum et lam ikke er kopplam eller fravendt. Fosterlam teller på fostermor. Obs: Om det er registrert få høstvekter vil dette tallet være veldig lite iom at vi deler på antall søyer uavhengig om man har mange lam høstveid el ikke.
Tilvekster: regnes i g/dag innafor samme regler som fødselvekt, vårvekt og høstvekt (se over).
Tapsprosenter: oppgir tap i % av den såkalte risikopopulasjonen. f.eks. % tapt sommerbeite = (tapt sommerbeite/(fødte lam - dødfødte lam - død før merking - død inne - død vårbeite)) *100. NB! Man kan derfor ikke legge sammen disse tapstallene for å finne totaltapet fordi allerede døde lam er trukket fra i neste tapsberegning og da blir summen feil om du legger sammen). Antall dyr vises i parentes.

Rapport Inaktive dyr

Rapporten viser dyr uten hendelser, dvs. ingen lamming, helseregistreringer, veiing, farskap e.l. siste 12 mnd. Dyra listes opp med kjønn og når + hva som er siste registrerte hendelse på dyret. Dyra kan tas med over i masseregistrering for utmelding. Dersom dyra feks får en lamming registrert på seg forsvinner de automatisk fra inaktive dyr.

Rapport Produksjonstilskudd

Rapporten er ment for å brukes ifm søknad om produksjonstilskudd i landbruket. Når du åpner rapporten vises tall fra nærmeste telledato. Det betyr at dersom du åpner rapporten (evt. søker på en dato) som er mellom to søknadsomganger, får du opp tall tilhørende neste frist. Dagen etter at fristen er passert viser rapporten tallene for neste søknadsomgang. Dyr som er utmeldt mellom telledato og dagens dato teller med. Rapporten har også mulighet til å se på antall dyr i ulike beiter pr dato. Vær obs på at det er eget datosøk for beite slik at man kan søke tilbake til beiteslipp f.eks.

NB! Ønsker du å telle opp dyr per dagens dato må du gå til Besetning og gjøre et søk der. Det er egen søkeknapp for "Dyr i besetningen per dato". Husk å velge andre faktorer som f.eks. kjønn / alder osv dersom du vil spesifisere bedre.

Regnskapsrapport

Rapport beregnet for å bruke til saldoføringer i forbindelse med regnskapet i drifta. Den kan tas ut på det året man måtte ønske. Sauer tilført i året gir et tall på hvor mange søyer som har gått fra å være under 12 mnd til å bli over 12 mnd i løpet av året. Ideell å sende til regnskapsfører!

Rapport Værresultater

Rapport som gir en oversikt over hvilke værer som er brukt i besetningen per år, og hvilke resultater avkomma har fått på vekter, tilvekster og slakt. Værnummeret er link til Individkort. Kopplam og innkjøpte lam teller ikke med i denne rapporten. Tilvekster beregnes kun ut fra reelle vekter, ikke tabellverdier.

Slepte: Ant merka - død inne og avliva.
Tilvekst vår = tilvekst fødsel - vår av lam som er både fødselsveid og vårveid.
Tilvekst høst = tilvekst fødsel-høst av lam som er både fødselsveid og høstveid
Tilvekst slakt = tilvekst fødsel-slakt av lam som fødselsveid og har slaktevekt

Rapport Helseregistreringer

Viser alle registrerte helsehendelser i år. Mulighet for å søke i fra-til dato, velge en sjukdomskode samt å velge enten sjukdom, forebyggende behandling eller begge deler. Dersom registreringen har kommet inn via Dyrehelseportalen (forutsetter at veterinæren har rapportert besøket til Dyrehelseportalen med individnummer) vil det vises et Ja i kolonnen (Fra Dyrehelseportalen).

Feltet Utrangering viser "Ja" dersom dyret er meldt dødt/tapt med utmeldingsårsak annen sjukdom og sjukdommen er angitt ved registrering av utmelding. Dette forutsetter at sjukdom er registrert som en helsehendelse først. Dersom det dreier seg om mastitt og det velges utmeldingsårsak mastitt kan man ikke velge helsehendelse i neste ledd. Velger man utrangeringsårsak Annen sykdom kan man velge helseregistreringen med mastitt som årsak i trinn to.

Rapport Sjukdomsforekomst søye

Gir en oversikt over utbredelse av ulike sykdommer i besetningen siste årene. Antall i utvalget er antall innmeldte pr. dags dato + utmeldte i år. Dersom du søker tilbake i tid vil det være antall innmeldte 31.12.xxxx + utmeldte i år xxxx. I diagrammet for vanligste sykdommer summeres sykdomsutbredelser over siste fire år for å komme frem til hvilke sykdommer som er de mest utbredte i besetningen. Individuell oversikt over hvilke sykdommer som er registrert finner du i rapporten Helseregistreringer eller på dyrets individkort.

Rapport Sjukdomsforekomst lam

Gir en oversikt over utbredelse av ulike sykdommer i besetningen siste årene. Antall i utvalget er antall merka lam i besetningen i angitt år. I diagrammet for vanligste sykdommer summeres sykdomsutbredelser over siste fire år for å komme frem til hvilke sykdommer som er de mest utbredte i besetningen. Individuell oversikt over hvilke sykdommer som er registrert finner du i rapporten Helseregistreringer eller på dyrets individkort.

Rapport Dyr med restriksjoner

Rapporten gir en oversikt over dyr som er innenfor tilbakeholdelsfrist for slakt etter medisinbehandling. Dvs. at de ikke ikke slaktes som følge av restriksjoner etter medisinbruk. Rapporten sorteres etter stigende første slaktedato. I utgangspunktet vises kun de som er i tilbakeholdelsesperioden nå, men man kan bruke søket til å sjekke opp informasjon på andre dyr. Dersom det er dyr i rapporten så vil den også ligge på Oppslagstavla under varslinger.

Rapport Hold individ

Rapporten lister ut alle holdvurderinger på de enkelte dyra i år. En kan søke lenger bakover i tid.

Rapport Hold besetning

Rapporten gir deg aller først en oppsummering av hvilke datoer det er gjort holdvurderinger siste 365 dager samt hvor mange dyr som blei vurdert på de ulike datoene. Deretter vises en grafisk fremstilling av resultatene for siste holdvurderingsdato. Bruk søket for å justere hva som vises grafisk.

Rapport Disponering lam

Verktøy til hjelp når man skal plukke ut livlam eller værlam aktuelle for kåring. Ved å bruke søket kan man gjøre et bedre utvalg ved å f.eks. velge kjønn, minimum indeks, minimum tilvekst, fjerne lam etter mødre med angitte sjukdommer (her kan flere sjukdommer velges) eller lignende. Registrering som livlam/kåringslam gjør at man kan ta ut rapporter på den gruppen dyr gjennom å søke etter Livlam i Besetning og enkelte andre rapporter. For å vise alle kolonner uten å måtte bla til høyre, kan et tips være å skjule søkekriteriene ved å trykke Skjul søkekriterier øverst i søket.
NB! Innavla lam skal ikke kåres, men de vises likevel i rapporten. Se på kolonnen Slekt% og unngå dyr med rød (og helst ikke gul) til avl.

Rapport Pelsdømming

Rapporten gir en oversikt over registrert pelsdømming i besetningen. En kan velge å vise kun de med pelsdømming eller de uten. Døminingstype er flokk, kåring eller livlam.

Rapport Avlsindekser

Rapporten lister ut avlsindekser for alle innmeldte dyr. Dersom rapporten tas ut i liggende format får man også med Farnavn og O-ind morfar på utskriften. Dersom det er kjøttindeks på dyret vises dette med en K. Savner du dyr på rapporten? Da har de mest sannsynlig ikke fått avlsverdi. Dette skyldes nok enten at de er en kombinasjon av ulik rasegrupper (se Rapport > Raseoversikt) eller at de er meldt inn i Sauekontrollen etter siste indeksberegning. Andre spesifikke spørsmål om avlsverdier kan rettes direkte til avlsavdelingen hos NSG.

Rapport Pelsindekser

Rapporten viser pelsindekser for avlsbesetninger med pelssau i Sauekontrollen. Dersom det er spørsmål til selve beregningen av indeksene kan disse rettes direkte til avlsavdelingen hos NSG.

Rapport Raseoversikt

Rapporten er ment som en støtte når man ønsker å utforske hvorfor enkelte dyr ikke får avlsverdi. Dette skyldes ofte at de er en kombinasjon av ulike rasegrupper (f.eks. spæl * nks). Rapporten viser dyrets fase (får rase fra far), mors rase og fars rase samt deres individnummer.

Rapport Slakteopplysninger

Viser en oversikt over alle dyr registrert med utkode 1 (slaktet) eller 2 (hjemmeslakt) gjeldende år. Viser standard slakteopplysninger tilsvarende de en ser på avregning fra slakteriet. I tillegg vises også slaktetilvekst (slaktevekt / dyrets alder i dager ved slakt) og alder ved slakt. Slakte% beregnes dersom dyret har en levendevekt registrert på slaktedato eller to siste dager før slaktedato. Vær likevel oppmerksom på at vomfyll ved veiing har mye å si for hvilken slakte% du kommer ut med. Dersom slakteopplysningene ikke er avregnet vil dette stå under Merknad. Vær oppmerksom at endringer kan skje fram mot avregning og data må derfor anses som foreløpige så lenge de ikke er avregnet.

Ønsker du å endre slakteopplysninger som er feil kan du klikke på dyrets individnummer, velge fanen Slakt og trykke Endre slakt. Der kan du også legge inn utrangeringsårsak dersom det ikke er gjort. Savner du slaktedata? Sjekk Avviste slakteopplysninger på oppslagstavla di. Der finner du forøvrig også link til registrering av utrangeringsårsak for alle søyer som mangler det.

Rapport Slaktemodne lam

Rapporten slaktemodne lam er et slags utplukksverktøy for å få en oversikt over hvor mange lam som er slaktemodne i de ulike ukene. Den er spesielt tiltenkt høstsesongen. Når man åpner rapporten vil det, dersom lammene dine er veid minimum to ganger, komme et resultat basert på dataene som du kan avlese i søket på venstre side. Har ikke lamma dine to vekter må du legge inn verdi for tilvekst og trykke søk for å få opp resultater. Forventet slaktevekt er satt til 21 kg, mens forventet slakteprosent er satt til 43 %. Dette gir en forventa levendevekt ved slakt på 48,8 kg. Forventa slaktevekt og slakte% kan du justere per kjønn etter eget ønske. Da vil også forventet levendevekt ved slakt (og derav resultatene i rapporten) justere seg automatisk når du trykker Søk. Tilvekst siste veiing viser ved oppstart gjennomsnittlig tilvekst fra forrige veiing for alle lam i din besetning av gitt kjønn som er veid minimum to ganger i år. Dersom f.eks. noen av lamma er høstveid (i tillegg til fødsel og vårvekt), mens andre kanskje ikke er veid siden vårvekta (og fødselsvekta før der) kan dette være et noe unøyaktig tall siden det da blir en blanding av vår og sommertilvekst i gjennomsnittet som brukes til å beregne forventa slaktetidspunkt. Et tips kan da være å bruke søket til å kun søke frem lam fra og med en gitt veiedato eller i en gitt veieperiode. Dersom man veier ofte utover høsten vil rapporten bli mer nøyaktig. Spesielt dersom man kombinerer den med søk på f.eks. kjønn, veiedato/periode, rase og beite/binge.

Lammene plasseres i den uka de når/passerer forventet levendevekt ved slakt ut fra angitt tilvekst og registrert vekt. Det betyr at dersom et lam passerer forventet levendevekt på en lørdag vil det fortsatt komme i den uka lørdagen er, selv om dette lammet i praksis kanskje ikke blir levert før uka etter. Slakteukene er skilt med streker i rapporten. Dersom man begynner å sortere rapporten etter andre kriterier forsvinner strekene. Da må man åpne den på nytt om man ønsker strekene tilbake. Rapporten viser fjorårets lam fram til 31.mars året etter. Fra og med 1. april viser rapporten årets lam.

Rapport Vekt- og slakteresultat søye

Denne rapporten gir en oversikt over hva søyene har produsert av vekter og slakteresultater på lammene sine. Viser gjeldende år, men man kan søke bakover i tid. Husk isåfall å hake av for utmeldt hvis du ønsker at alle søyer med deres lam respektive året skal vises, ellers vises kun de søyene som er innmeldt i dag. Øverste linja er en sum/snitt linje for søye, mens linjene under lister opp resultatene på det enkelte lam. Fosterlam vises med en F i Mrk-feltet. samt at det på biologisk mor står "Vekter og slakteinfo ligger under fostermor". Nummerne er klikkbare så dersom man har behov for å sjekke hvem som er fostermor kan det gjøres ved å klikke på lammets nummer. Man kommer da til individkort fane basis. Kopplam teller ikke med på sum/snitt, men man kan ved å hake av i søket få de til å telle med på sum/snittlinja til mor. Fravendte lam er utelatt fra høstvekt, men også her kan de telle på biologisk mor ved å hake av i søket. Slakteopplysninger på lam: må være kategorisert som lam og slaktet det året de er født eller innen 1.mars året etter for å telle med på søyas sum/snittlinje for antalla slakta og gjennomsnittlige slakteopplysninger. Dersom fødselsvekt mangler vil det kun beregnes gjennomsnittstilvekster for søya, ikke vises tilvekster på individnivå hos lamma. Gjennomsnittet tar da utgangspunkt i gjeldende tabellverdier for fødselsvekt. Fødselsvekt teller i snitt på biologisk mor uansett. Sum høstvekt teller opp høstvekt for de lamma som forventes å gå med mor om høsten. Fosterlam er der under fostermor, mens fravendt lam og kopplam teller ikke dersom man ikke endrer søkekriteriene.

Rapporten er bred sånn at et godt tips kan være å trykke "Skjul søkekriterier" for å se alt sammen. Dersom man bruker sorteringsfunksjonen på en av kolonnene, sorteres det da etter snittlinjene til søya. Ved å klikke "Skjul lammerader" så blir lammelinjene borte slik at du står igjen med søyas sum/snitt. Det kan i enkelte situasjoner være mer oversiktlig.

Rapport Vekt- og slakteresultat vær

Rapporten gir en oversikt over lam født i din besetning gruppert etter hvilken vær de er avkom etter. I utgangspunktet vises rapporten med lam født i år, men man kan bruke søket til å hente opp tidligere år. På linja hvor værnummer, navn osv. er, vises videre sum- og snittall for væren totalt i din besetning. I antall merka lam teller alle lam med, også kopplam og fravendte. Videre er slike lam utelatt fra de andre sum/snittallene så sant du ikke setter på hake i søket om at kopplam og/eller fravendte skal telle på biologisk mor/far. De fleste kolonnene kan sorteres etter eget ønske. Det er da sum/snitt linja det sorteres etter, ikke infoen om lammene. Slakteopplysninger lam: må være kategorisert som lam og slaktet det året de er født eller innen 1.mars året etter for å telle med i fars sum/snitt for antall slakte og gjennomsnittlige slakteresultater. I Tapt må lammet være registrert tapt det året det er født for å telle med i fars sum/snitt for Tapt.

Dersom fødselsvekt mangler vil det kun beregnet gjennomsnitt for væren, ikke vises tilvekster på individnivå hos lamma. Gjennomsnittet for væren tar da utgangspunkt i gjeldende tabellverdier for fødselsvekt.

I søket på venstre side kan du, i tillegg til lammas fødselsår, søke på enkeltværer, værer i gitt fødselsår og værers rase. Fødselsår lam må alltid være utfylt. Rapporten er bred sånn at et godt tips kan være å trykk "Skjul søkekriterier" for å se alt sammen. Dersom man bruker sorteringsfunksjonen på en av kolonnene, sorteres det da etter snittlinjene til væren. Ved å klikke "Skjul lammerader" så blir lammelinjene borte slik at du står igjen med værens sum/snitt. Det kan i enkelte situasjoner være mer oversiktlig.

Rapport Livsløpsproduksjon søye

Viser en oversikt over hva dine innmeldte søyer har produsert i sitt liv. I merka lam teller alle merka lam uavhengig av oppvekstkode. Videre teller fosterlam alltid på fostermors resultater. På søyer som selges så teller alle resultater inkludert vekter så sant lamminga har skjedd i din besetning. Lam tapt teller opp hvor mange lam som er tapt det året de er født. Totalavdrått tilsvarer sum høstvekt, mao. gjennomsnittlig høstvekt * antall høstvekter. Når det gjelder slakteopplysninger så må søyas lam være slaktet det året de er født eller innen 1.mars året etter OG være kategorisert som lam på slakteriet for å telle med. Avdrått pr kg søyevekt gir et tall på hvor bra søya produserer ift. sin siste veide søyevekt. dvs lammas gjennomsnittlige høstvekt/kg søyevekt. På innkjøpte søyer teller data for tidligere besetninger med i sum/snitt verdiene for søyene.

Ønsker du å la kopplam og/eller fravendte telle på sin mor haker du av for det på venstre side og trykker søk.

Dersom du sorterer kolonner med snitt/ant vil det sortere seg etter snittet. Rapporten er bred med mange felter så det kan være et godt tips å trykke "Skjul søkekriterier" for å se alt sammen. Utskriftsformat er liggende for å få med alt.

Rapport Innsyn

Viser hvilke brukere som har vært inne på din medlemskonto. Rapporten sier ingenting om brukeren har gjort noe eller bare tittet eller åpnet og gått ut igjen. Derfor en bruker har vært inne på medlemmet flere ganger per dag, så vises kun siste. NB! Administratorer vises ikke i listen og kommer i tillegg. Administratorer er Animalias ansatte som går inn på ulike medlemmer for å hjelpe de eller for å sjekke at programmet fungerer som det skal i ulike sammenhenger.

Innavl

Rapporten er et hjelpemiddel for å unngå paringer som gir avkom etter for nært beslekta dyr, og tar utgangspunkt i alle innmeldte søyer i besetningen (listes loddrett) og alle aktive værer i værlista (listes vannrett).

Forutsetningen for at denne rapporten fungerer, er at søyene og værene er registrert med riktig slektskap i tre ledd bakover. Uten kjent slektskap vil rapporten gi et feil bilde på slektskapet og vil ikke kunne brukes. Søyer og/eller værer som mangler informasjon om forfedre er markert med stjerne (*) og den beregnede innavlsgraden på potensielt avkom får også en markering dersom den er usikker pga manglende info i stamtavla.

Værer
Rapporten tar utgangspunkt i alle aktive værer i værlista. Det er likevel rom for å leke seg , søke opp og fjerne værer i søkekriteriene på venstre side i bildet. Fargekoder: Grønn – væren er aktiv i værlista. Blå – væren er inaktiv i værlista. Svart – væren er ikke i værlista.

Værene kan filtreres ytterligere i søkefeltet til venstre i bildet. Legg for eksempel inn rase, fødselsår eller enkeltnummer. Ønsker du å fjerne visning av værer som ikke er beslektet med noe av søyene (feks for å spare plass ved utskrift) kan du i søket legge inn 0,1 (eller ønsket prosent) i feltet 'Ikke vis værer med innavlsgrad mindre enn'.

Det anbefales å legge på kriterier for både søyer og værer slik at du får redusert utvalget du har i rapporten, både av hensyn til tiden det tar å åpne rapporten, lesbarhet og utskrift. Ved utskrift blir rapporten bredere enn på skjerm pga værnr blir liggende. Det er plass til 14-15 værer med kåringsnr når du velger utskrift av liggende pdf.

Potensielle avkom
Rapporten viser hvor nært beslektet et potensielt avkom vil være hvis kombinasjonen av søya og væren gjennomføres. Rapporten tar kun hensyn til slektskap i tre ledd bakover (1. ledd: mor og far, 2. ledd: mormor og morfar, farmor og farfar, 3. ledd: mormors mor og mormors far, morfars mor og morfars far, farmors mor og farmors far, farfars mor og farfars far). Dersom du ønsker å sjekke innavl i mer enn tre generasjoner bakover angir du dette øverst i søket.

Fargekoder:
Rød - Unngå denne kombinasjonen: Paringen/insemineringen resulterer i avkom med uønsket høy innavlsgrad (større eller lik 12,5 %).

Gul - Vurder denne kombinasjonen: Paringen/insemineringen resulterer i avkom med en innavlsgrad som noen mener er for høy, mens andre synes det er greit (større eller lik 6,3 % og mindre enn 12,5 %).

Hvit - Kombinasjonen er ok: Paringen/insemineringen resulterer i avkom med innavlsgrad som er lav og godt innenfor det akseptable (mindre enn 6,3 %).

Klikk på cellen for avkommet for å se felles aner og innavlsgrad
Når du trykker på cellen for den potensielle paringskombinasjonen vil et pop-up vindu med oversikt over slektskapet til det potensielle avkommet vises, og med en markering av eventuelle felles aner.

Avlsplan

Aller først: Avlsplanen er ferskvare før og under paring/insemineringssesongen, ihvertfall helt frem til siste avlsverdiberegning er publisert for året.

Avlsplan er et verktøy for å kunne sette opp plan for hvilke værer som skal brukes på hvilke søyer. Den er kanskje mest aktuell for de som er med i ring eller inseminerer. Avlsplan må kjøres for hver enkelt rase. Den tar utgangspunkt i aktive værer i din værliste. Værlista finner du knapp til oppe til høyre eller du kan gå via Registrering > Værliste. Når du har gjort klar værene i værlista er du klar til å kjøre plan - velg rase på søyene (har du bare en rase kommer de automatisk) og trykk søk. Du kan alternativt søke direkte på et individnr uten å velge rase. Rapporten tar da utgangspunkt i alle innmeldte søyer med unntak av de som er merket slaktedyr.

Antall doser/paringer: For å spre bruken av værene kan du oppgi antall doser (ved frossensæd) eller maks antall paringer du ønsker at værene skal ha. Dette gjøres inne i Værlista. Se link oppe til høyre.

Avlsplan vil være litt ulik ettersom om du er ring eller ei og ettersom om du har lagt inn seminværer eller ei. Uansett gjelder regelen om at kombinasjon søye/vær som gir en innavlsprosent > 12,5 % ikke foreslås. Det foreslås fem værer per søye, så sant det er tilgjengelig. Trykk på + tegnet for å vise alle de foreslåtte værene. Værkategori som står i parentes er forhåndsvalgt av programmet og kan enkelt redigeres ved å trykke på "Endre værkategori/avlsfokus" oppe til høyre hjørne. Når du velger enten Semin eller Naturlig paring så vil dette vises uten parentes og søya har dette lagret på seg frem til neste gang du går inn. Låser du en vær til en av kategori foreslås kun værer som er i samme kategori.

Naturlig paring: dersom du ikke har noen seminværer i værlista di, så vil værene spres i hht. antall paringer per vær eller evt. for å maksimere O-indeks dersom du ikke har angitt antall paringer per vær. Dersom værene/søyene ikke har indeks, så spres værene tilfeldig, men ikke nødvendigvis like mye.

Semin og stjernesøyer: dersom du har aktive seminværer i værlista di så vil avlsplan ta utgangspunkt i at du skal bruke semin. Programmet teller da opp hvor mange lamminger du hadde av rasen i år og tildeler de 10 % beste søyene (ut fra O/K-ind) en stjerne. Disse søyene vil foreslås med seminværene, tilfeldig fordelt. Dette på bakgrunn av at det faglig sett er ønskelig at seminværene ikke nødvendigvis brukes for å maksimere O-indeks (les: beste søya får beste væren). Ideelt sett er det ønskelig at man rangerer de beste søyene og beste værene etter O-indeks også snur man en av listene slik at den beste søya får den dårligste av de beste værene, mens den dårligste av de beste søyene får den beste væren. Dette gir alle værer og alle søyer en sjanse til å hevde seg og er viktig avlsperspektiv. Avlsplan i Sauekontrollen greier ikke helt den metodikken så derfor har vi sagt at å spre de tilfeldig er bedre enn og alltid gi den beste væren til den beste søya.
Dersom du er i ring: det er tatt hensyn til værene på negativlista. Du kan gjerne ønske å bruke de osv, men de vil markeres i rødt for å vise at de er på negativlista og ikke gir tilskudd om det settes inn værer i ringen neste år etter den væren. Det kommer også en infoboks om dette dersom du har noen slike værer foreslått.

Hold musepekeren over indeksene for å vise alle delindekser. Indeksene som er beregnet for forventet avkom er et gjennomsnitt av søya og væren sin indekser. Klikk på "Vis delindekser for forventet avkom" dersom du ønsker å se alle, men vær obs på at vinduet blir veldig bredt.

Legge inn egen vær, utenom de foreslåtte: enkelte ganger kan det hende du vil låse en vær til en søye selv om væren ikke er foreslått. Det kan også være tilfelle ved bevisst kryning av raser. Trykk på plussen for å få opp de foreslåtte værene hos søya. I feltet 'legg til ny vær' kan du hente frem væren du vil bruke. Væren må finnes i din værlista for å kunne hentes opp. Lås væren til søya.

Endre avlsfokus og værkategori: dersom du ønsker å definere et spesielt avlsfokus utover O/K-ind for enkeltdyr, f.eks. lammetall eller morsevne så kan du gjøre det her. Da vil denne søya kombineres med den væren som har høyest indeks for delegenskapen, uavhengig av O/K-ind. Du kan også låse søyene til andre værkategorier enn først foreslått. Kanskje en av søyene ikke bør insemineres fordi hun har løpt om så mange år tidligere eller kanskje du vil inseminere mer enn 10 %? I dette endringsbildet vises også indekser og snitt av indekser. Snitt i ringbesetninger er snittet av avlsdyra på dyr født to år tidligere enn du tar ut planen. Dette for å prøve å finne indeksene til gjennomsnittsøyene (aldersmessig) i ring. Snittet for din egen besetning er for dyr du har i utvalget. Alle avlsfokus og værkategorivalg kan nullstilles inne i Endre-bildet. Dette er aktuelt å gjøre før ny avlssesong blant annet.

Låsing av værer: dersom du ønsker å låse en vær til søya trykker du på nøkkelsymbolet. Du kan f.eks. velge å låse en annen vær enn førstevalget. Denne væren vil da være låst til denne søya fram til du evt. velger å låse den opp igjen. Det kan også skje at du f.eks. at du har låst et 1.valg, så har indeksene endret seg og en annen har blitt bedre. Da vil den låste væren vises med gult og det vil være en infotekst som sier at du har låste værer som ikke nødvendigvis er beste kombinasjon lenger. Det er egne knapper for å låse alle værer til søyene og for å låse opp igjen. Dette anbefales brukt dersom du vil "lagre" planen slik at søyene ikke foreslås med andre værer neste gang du går inn.

Innavlsgrad: kombinasjoner som gir en innavlsgrad høyere enn 12,5 % vises ikke. Andre lavere innavlsgrader vises helt ned til 0 og markeres med gult dersom de er mellom 6,25 og 12,5. Klikk på innavlsgraden for å få opp en enkelt stamtre for det potensielle avkommet (tilsvarende funksjon som i innavlsverktøyet, tidligere Planlegg paring).

Vis søyer med paring: dersom du tar frem planen midt i paringssesongen kan det kanskje være aktuelt å slippe å se de som er registrert med paring i år. Da kan du enkelt sette av/på haken i søket på venstre side.

Linker oppe til høyre: der vil du finne link til å endre avlsfokus/værkategori på søyene, værlista og Seminkatalogen for i år.

Over selve planen vil du i tillegg få listet opp hvor mange ganger de ulike værene er foreslått som 1.valg evt. er låst. Det telles her kun opp en vær per søye.

Rapport Paring besetning

Gir en oversikt over hvordan paringa har gått og spesifiserer f.eks. omløp både per vær og totalt i besetningen. Antall søyer med omløp teller opp unike søyer som har kommet opp igjen innen 31 dager. Antall omløp i alt teller alle omløp (uavhengig av om ei søye har hatt omløp flere ganger). Omløp i alt (%) teller antall omløp i alt og deler på totalt antall paringer.

Ved å klikke på værens "Paringer" vil hvilke søyer væren har para og om de evt. har løpt om vises til høyre. Dersom væren har bedekt søya også på omløpet vil den vises på to linjer (en med omløp ja) og en uten omløp.Søyer uten paringsopplysninger viser antall innmeldte søyer som ikke har registrert noe slags form for paring i inneværende år.

Antall søyer uten paringsopplysninger utelater søyer merket som slaktedyr.

Rapport Avlsutvikling

Start med å velge rasegruppe og type indeks du vil se figuren for. Rasegruppe er samlinger av flere raser f.eks er NKS, Suffolk, Steigar, Blæset og andre crossbreedraser samlet i NKS rasegruppe. Likeledes er alle spæltypene samlet i en og samme rasegruppe. Figuren viser valgt avlsverdi på y-aksen og fødselsåret til dyra på x-aksen. Søyelam er alle merka lam (både innmeldte og utmeldte) født i angitt år minus de som har blitt avlsdyr. Avlsdyr er her alle dyr som har registrert en lammingskode minimum en gang. Summen av søyelam og avlsdyr for et gitt år skal være lik alle merka søyelam i angitt rasegruppe i din besetning angitt fødselsår. Tilsvarende vises snitt for værringene der det finnes. Samme regler gjelder ift. søyelam og avlsdyr der. Rapporten kan tas ut i pdf. Det finnes også en direkte link til NSG's sider hvor tilsvarende rapport for avkomsgranska værer kan hentes ut.

Rapport Søyeliste

Søyelista viser resultater til alle innmeldte søyer over ett år. Sum korrigert høstvekt er korrigert til 145 dagers alder på lamma. På fosterlam vises de hos biologisk mor med en F, mens de vises med vekter samt en stjerne hos fostermor. Kopplam vises med K i vektfeltene. Lam med utkode 3-7 (alle unntatt slakt, hjemmeslakt og solgt) vises på lamma. Søyer som har paring/lammingskode som ikke innebærer fødte lam vises dette i farnr feltet for lamma i angitt år. Dersom du savner gjennomsnittene og summene som man i gammel versjon fant på søyelista så ligger disse nå i rapporten Livsløpsproduksjon søye.

Rapport Nøkkeltallanalyse slakt

Antall para søyer viser antall søyer med registrert lammingskode i rapportåret dvs. at alle søyer teller med inkl. tomme m.m. Ellers viser rapporten din besetnings slakteresultater ift. gjennomsnittet i Sauekontrollen. Du får det også fordelt på lammas kullstørrelse og kjønn, kopplam, alder på søya (mora), alder på lammene ved slakt osv. Hele veien kan du også se hvordan andelen kvalitetslam fordeler seg. Rapporten tar utgangspunkt i lam født i rapportåret, slaktet som lam. Det betyr at dersom fôringslam slaktes neste år vil disse bli med i dataene for det året de er født så sant man søker opp rapporten for fødselsåret.

Forklaring til nøkkeltallanalyse slakt (web)

Rapport Årsrapport

Viser i utgangspunktet data for hele besetningen. De fleste boksene hvor det telles opp lam så er det krav om at lammet skal være født i besetningen rapporten kjøres for. Unntaket er Slaktekvalitet. Der telles alle lam slaktet fra besetningen, uavhengig av opphav. Dersom kopplam er født året før rapportåret vil disse ikke komme som kopplam, men som ordinære lam. Under Sau teller ikke slaktekategori vær med.

Nb! Tillegg/trekk, grunntilskudd og distriktstilskudd beregnes ikke i årsrapport fra og med 2019. Tallene kan hentes opp for 2018 og eldre.

Nærmere forklaring av tallene i årsrapporten finner du her.

Rapport grunnlag erstatningssøknad

Denne rapporten kan legges ved søknad om erstatning for tap av sau til rovvilt. Selve søknaden fylles ut elektronisk hos Miljødirektoratet, mens en pdf-versjon av rapporten fra Sauekontrollen kan legges ved for å dokumentere søyer, lam, tap og helse. Rapportens tre første tabeller gir deg i tillegg noen tall som du trenger for utfylling av søknaden, forutsatt at du har registrert de etterspurte dataene i Sauekontrollen.

Først må du angi dato for beiteslipp og sanking. Vær nøye med å angi korrekte datoer! Dersom du har sluppet og sanket over flere dager så bruk første slippdato og siste sankedato i søket. Datoene du angir styrer utplukkene som gjøres til rapportens enkelte deler.

Oversikten Dyr i besetningen ved beiteslippdato teller det opp antall morsøyer, søyer uten lam (=søyer med lammingskode Tom, Kastet, Ikke para, Tenkt para samt søyer som ikke har noen lammingskode registrert i rapportåret) og lam registrert i Sauekontrollen på beiteslippdatoen. Tallene er korrigert for lammetap fram til beiteslipp, kopplam-, fosterlam- og fravendtstatus. For eksempel vil ei søye som har to lam hvorav et er død inne før beiteslipp og det andre er kopplam her telle som Søye uten lam fordi den ikke har lam ved beiteslippdatoen. Disse tallene gir sumlinjen for Antall dyr i besetning totalt ved beiteslipp i avsnittet tapsforhold i søknaden. Du må selv fordele dem på hvor mange som er på utmarksbeite og innmarksbeite.

Oversikten Tapt sommerbeite i beiteperioden lister opp registrerte sommertap (innmark og utmark) i Sauekontrollen innen beiteperioden du har angitt, gruppert på morsøyer, søyer uten lam og lam. Dersom utrangeringsårsak ikke er angitt listes sommertapet under "Årsak ikke angitt". Disse tallene er som støtte til avsnittet i tapsforhold i søknaden.

Oversikten Sykdom i beiteperioden lister opp sykdommer som er registrert i Sauekontrollen innen beiteperioden du har angitt, gruppert på søyer og lam. Dette må du angi i søknaden avsnitt sykdom.

Tabellen Søyer med lam ved beiteslipp lister ut alle levende individer i besetningen på angitt beiteslippdato. Utlisting er ihht. forskriftskrav §4d med retningslinjer (Forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt). Lam er listet opp under søyene, og fosterlam er listet opp under fostermor. Lam uten levende mor er listet opp til slutt. Her listes informasjon om helseregistreringer etter beiteslipp (forebyggende behandling fra forrige høst (sanking minus ett år) vises også da dette etterspørres i søknaden), utmeldinger etter beiteslipp og oppvekstkode (kopplam, fosterlam og fravendtstatus).

NB! Dersom du har registrert dyr tapt på sommerbeite på en dato etter beitesank vil disse havne utenfor oversikten over tap da de ikke vil være innenfor beiteperioden. Du må da korrigere utmeldingsdato på disse dyrene for å få dem med. Disse dyrene vil uansett vises som tapt og med kode i oversikten Søyer med lam.

.

Sjekkliste er tilgjengelig for både medlem og rådgiver.

Sist innlogget (kun for rådgiver): viser når medlemmet har vært innlogget i web eller har synkronisert mot eksterne enheter (App, lesestav, Led-Sau).
Inaktive dyr: dyr i besetningen som ikke har hendelser registrert siste året. Tilsvarer samme tall som på oppslagstavla til medlemmet.
Para søyer: Antall søyer som er født før rapportens kjøreår og som har registrert paring som er gjeldene i kjøreåret, unntatt kode 11,12 og 13. Omløp telles ikke.
Søyer med manglende lamming: Søyer som er forventet å få en lamming, men som ikke har verken paringskode som tilsier at de er ferdig registrert eller noe lammingskode.
Søyer med fødte lam: Antall søyer som har registrert lammingskode (unntatt lammingskode 11, 12 og 13 - ikke para koder).
Merka lam: Lam født i besetning i kjøreåret. Evt. innkjøpte lam telles ikke med. Kopplam teller med.
Lam med høstvekt: Antall individer født i kjøreåret med innkode 5 (registrert via lamming) som er registrert med vekt gjeldene år og høstvekt. Dersom flere registrerte høstvekter telles dyret kun èn gang.
Lam uten høstvekt: Alle lam som har nådd minste alder for høstvekt (91 dager). Samme antall som i "Manglende høstvekter". Dvs. at dersom brukeren har fjernet dyr fra mangelrapporten så er antallet i sjekkliste også redusert.
Lam slaktet: Antall individer født i kjøreåret med innkode 5 (registrert via lamming) som er registrert som slaktet (utkode 1 eller 2) i besetningen i rapportens kjøreår.
Lam avviste slakt: Antall avviste slakteopplysninger per dags dato (tilsvarer samme tall på oppslagstavla til medlemmet).

Sjekkliste: Rådgiver

Sjekkliste over alle deres innmeldte medlemmer. De ulike kolonnene kan sorteres på, og dere kan ta rapporten ut i excel og pdf. Produsentnummer er en link til medlemmets oppslagstavle.

Sjekkliste: Tillitsvalgt ring

Rapporten er tilgjengelig for ringleder, kontaktperson, sekretær og avdelingsleder. Sjekkliste over medlemmer av ringen/avdelingen hvor søyene tilhører rasegruppen som ringen/avdelingen er registrert med. Erstatter de to tidligere rapportene Medlemmer av ringen og Registrerte opplysninger. De ulike kolonnene kan sorteres på, og dere kan ta rapporten ut i excel og pdf.

Medlemsliste

Denne rapporten er kun for rådgiver og viser kontaktinformasjon til rådgiverens innmeldte medlemmer. Rapporten finner rådgivere på oppslagstavlen eller under administrasjon i toppmenyen. Man kan sortere på de ulike kolonnene. Rapporten kan også tas ut i excel eller pdf. Det er også mulig å søke etter ønsket navn, adresse el. i søk feltet som man finner øverst til høyre.

Fakturagrunnlag (rådgiver)

Kun tilgjengelig for rådgivere hos slakteriene. Brukes til fakturering av medlemmer og gir en oversikt over alle innmeldte medlemmer samt utmeldte medlemmer inneværende år. Viser også brukerendring, det vil si endring av medlemmet, noe som f.eks. kan være tegn på endring av navn/prodnr ifm gårdsoverdragelse. Lista kan tas ut både i pdf og excel for videre bearbeidelse. Søyer med lam = søyer med lammingskode 1,2,3, eller 8 inneværende år. Søyer uten lam = søyer med lammingskode 4,5,11,12 eller 13 inneværende år eller paringskode 11,12 eller 13 foregående år. Tallene for søyer med lam, søyer uten lam og søyer med manglende lamming tilsvarer det enkelte medlems tilsvarende tall i rapporten Middeltall.

Endre nummerserie lam (rådgiver)

Tilgjengelig for rådgiver. Brukes når produsent har registrert feil nummerserie på lamma. Dersom det er dyr som av ulike grunner ikke kan endres nummer på, f.eks.at det "nye" nummeret allerede er i bruk vil det gi feilmelding. Funksjonen for nummerendring ligger under Administrasjon. Etterhvert vil den bli koblet til valget produsenten gjør i lammingsbildet og at dersom han bytter vil det kjøres en sjekk på hva han har så langt og med spørsmål om han vil bytte de som evt. er i feil serie.

Innlesing slakt (rådgiver)

Funksjonen for innlesing av slakt er ment for innlesing av historiske slaktedata. Dette er spesielt aktuelt for nye medlemmer hvor medlemmene har tatt jobben med å legge inn komplette lammingsdata noe bakover i tid. Innlesingen skjer på det medlemmet du står på. Angi en fradato og trykk "les inn slakt".

Rapport Værer brukt i ring

Rapporten er tilgjengelig for ringleder, kontaktperson, sekretær og avdelingsleder. Den tas ut for egen ring/avdeling ved å bruke søket. Den kan tas ut for kun Ring, kun Besetning eller Besetning og Ring. Kun værer av samme rasegruppe som ringen vises. Merka lam: lam hvor mor og far er samme rasegruppe som ringe og som er født via lamming. Lam med oppvekstkode kopplam eller lam med innkode Egen buskap teller ikke med. Antall slepte: antall merka - død inne - avliva.

De ulike antallene er ikke nødvendigvis lik hva som er innafor kravene til hvilke dyr som teller med i avlsindeksberegning. Opptellingen viser hva som er kategorisert som f.eks. høstvekt innafor Sauekontrollens krav. For detaljer rundt hva som kreves inn i avlsverdiberegningene kontakt avlsavdelingen i NSG. Dette er krav som endres med ujevne mellomrom.

Rapporten kan rangeres etter samtlige kolonner. Dersom Besetning eller Ring og Besetning er valgt skjer rangeringa innafor hver vær. Dersom Ring er valgt skjer rangeringa totalt for ringen slik at væren med færrest merka lam kommer øverst eller omvendt.

Ringrapport Kåringskandidater

Følger kalenderåret. Tilgjengelig for både tillitsvalgt i ring (dvs. ringleder, avd.leder, sekretær og kontaktperson i ringen) og medlemmene i ringen. Aller først må man gjøre et valg på ring/avdeling, hvor mange prosent beste av værlamma i ringen man ønsker. Standard er 15 % beste. I utgangspunktet vises kun innmeldte dyr, men en kan velge utmeldte i søket. Når man har gjort et søk får man opp rapporten og den er da rangert fra beste til dårligste på indeks (O/K). Produsentens navn, dyrets nummer og annen info om slektskap til dyret vises. Kolonnene kan rangeres og alle individnummer er klikkbare. Rapporten kan skrives ut i pdf. Velg liggende format for å få med alle kolonnene. Lam som er et resultat av innavl kommer ikke frem. Innavl er i dette tilfellet når morfar til lammet også er lammets far eller farfar eller om farmor til lammet også er mor eller mormor til lammet. Uansett hvilken kolonne man sorterer lista etter vil O-ind være 2.sortering. Det betyr at om man f.eks. sorterer etter produsentnummer vil fortsatt beste væren komme øverst, innafor produsentnummeret.

Ringrapport Eliteparingskandidater

Kun tilgjengelig for Ring, dvs. ringleder, avd.leder, sekretær og kontaktperson i ringen.

Viser ringens beste søyer og søyelam. Dette kan også begrenses i søket. Der kan man også gjøre en endring av hvor mange % beste av dyra som skal komme opp. Standard er 15 % beste.

Lam som er et resultat av innavl kommer ikke frem. Innavl er i dette tilfellet når morfar til lammet også er lammets far eller farfar eller om farmor til lammet også er mor eller mormor til lammet. Uansett hvilken kolonne man sorterer lista etter vil O-ind være 2.sortering. Det betyr at om man f.eks. sorterer etter produsentnummer vil fortsatt beste dyret komme øverst, innafor produsentnummeret.

Ringrapport Paringer i ring

Tilgjengelig for både tillitsvalgt i ring (dvs. ringleder, avd.leder, sekretær og kontaktperson i ringen) og medlemmer i ringen. Viser ved oppstart siste avlsår (fra. 1/7-30/6). Antall paringer vises på værnivå, deretter kommer antall omløp, hvor mye omløpet utgjør i % og til slutt netto paringer. Netto paringer er totalt antall paringer minus omløp. Værene er sortert etter kategori og nederst vises sumlinjer, først innenfor kategori og helt nederst totalt for besetningene og ringen. Ikke para viser antall søyer registrert med paringskode 10,11,12 eller 13 i avlsåret. Koden 10 Omløp-ikke para teller ellers som et omløp. Antall avlssøyer teller opp antall søyer som har vært i besetningene i avlsåret som ikke er merket SL (slaktedyr). Mangler paring teller opp antall søyer (unntatt de merket SL) som ikke har paring registrert i år. Se også info i-er rundt omkring i rapporten. Netto paringer + ikke para + mangler paring skal i sum være lik Antall avlssøyer. Rapporten bør egne seg godt for å titte på underveis i paringssesongen dersom ringmedlemmene rapporterer paring fortløpende. Da har ringledelsen god oversikt over værer som f.eks. gir mye omløp og derfor bør tas ut av ringen.

Rasegodkjenner forside

Enkel forside som teller opp antall dyr i ulike kategorier for den eller de rasene du har tilgang til som rasegodkjenner. Datosøket brukes kun til å styre hvilken aldersgruppe dyra havner ikke, den er ikke koblet til dato for rasegodkjenninga. Alle opptellingene teller kun innmeldte dyr pr. dato.

Rasegodkjenning

Søk frem og hak av de aktuelle dyrene. Bruk gjerne masseregistrering for enkelt å legge inn samme dato og status på mange dyr. Du har kun rett til å godkjenne dyr av rasen du har tilgang til.