Virussykdommer

Virussykdommer som det kan være aktuelt å vaksinere mot i kommersielt fjørfehold 

I punktlisten under er det listet opp de virussykdommer der vaksinasjon er aktuelt i kommersielt fjørfehold i Norge. ulike virussykdommer beskrives kort i egne avsnitt under listen.

  • Mareks sykdom (smittsom hønselammelse)
  • Aviær encephalomyelitt
  • Infeksiøs kyllinganemi  
  • Infeksiøs bursitt   


Mareks sykdom (smittsom hønselammelse)

Mareks sykdom (MD) forårsakes av et alfaherpesvirus. MDV er ubikvitært og både høns og kalkun er mottakelige arter. MD kan opptre i ulike former, fra latent infeksjon til immunsuppresjon eller utvikling av lymfomer.

MD er svært smittsomt, og virus skilles ut fra fjærfollikler. Alle eldre dyr er potensielle smittebærere (kroniske smitteutskillere). Derfor anbefales det at alle avlshøns og verpehøns vaksineres. Vaksinen gis som injeksjon på nyklekte kyllinger på klekkeriet, alternativt in ovo. In ovo vaksinasjon er en fordel i områder med høyt smittetrykk, men er ikke i bruk i Norge. Vaksinasjon av eldre høns antas å ha liten effekt da det er vanskelig å unngå tidlig smitte. Det finnes vaksiner som inneholder antigen mot serotype 1,2 eller 3, eller kombinasjoner av disse. Vaksinasjon med serotype1 (stamme CV1988 Rispens) anbefales for avlshøns og verpehøns. I Norge er også vaksinasjon med kombinasjon av serotype 1 og 3 vanlig (kombinere Rispens med CA 126 (HVT).  I Norge anses det ikke å være behov for å vaksinere slaktekyllinger mot Marek. Hvis det påvises Marek på et større antall høns må årsak utredes og vaksinasjonsrutinene gjennomgås. Vaksiner tilgengelige på registreringsfritak: Nobilis® Rismavac+CA126; Nobilis rismavac vet; Prevexxion RN+HVT+IBD; Vaxxitec HVT+IBD.

Aviær encefalomyelitt (AE) 

Aviær encefalomyelitt (AE) forårsakes av et picornavirus. AE er en alvorlig virussykdom som gir CNS-symptomer hos unge kyllinger, men kan også gi forbigående nedgang i eggproduksjonen hos høns som verper. AE replikerer i tarmen og skilles ut med og smitter via avføring. AEV smitter også vertikalt. Utskillelse av virus varierer fra noen dager til noen uker. Viruset er motstandsdyktig mot miljøpåvirkninger og overlever lenge i miljøet.

Sykdommen forebygges gjennom vaksinasjon med levende vaksine administrert i drikkevannet. Avlshøner vaksineres først og fremst for å beskytte avkommet med maternale antistoffer og hindre vertikal overføring av virus, mens verpehøns vaksineres for å unngå produksjonsnedgang. Vaksinasjon må skje minst 4 uker før oppverping starter, ved 12-16 ukers alder. Ikke alle verpehøns i Norge har vært vaksinert, og en har år om annet sett sporadisk forekomst av AE hos verpehøns med forbigående (1-2 uker) nedgang i verping, uten andre symptomer. Det finnes vaksiner mot AE (Calnek stamme 1143) tilgjengelig på registreringsfritak (AviproAE; Encephal Vac). 

Infeksiøs kyllinganemi (CA, blåvingesyke)

Virus som forårsaker CA tilhører familien Anellovirus. Det er ubikvitært i alle land med kyllingproduksjon. Det vil forårsake alvorlig sykdom hos unge kyllinger, med anemi, forøket dødelighet, redusert tilvekst og immunsvekkelse. Hos voksne dyr er infeksjonen asymptomatisk. CAV smitter både horisontalt (avføring) og vertikalt (egget). Viruset er relativt stabilt og motstandsdyktig mot desinfeksjonsmidler.  Sykdommen forebygges ved vaksinasjon med levende virus administrert gjennom drikkevannet til avlshøns. Vaksinen gis tidligst ved 8 ukers alder og senest 6 uker før oppverping starter. Dette forhindrer vertikal overføring av virus til avkommet. Dessuten beskytter maternelle antistoffer kyllingene mot infeksjon de første leveukene som er perioden kyllingene er mest mottakelige for sykdommen. Vaksinasjon av verpehøns er ikke aktuelt. Det finnes godkjent vaksine mot CIA, stamme Cux1.  

Infeksiøs bursitt (IBD; Gumboro) 

IBD forårsakes av et aviært birnavirus og er utbredt over hele verden. Høns og kalkun er mottakelige fjørfearter.

IBD er en meget smittsom sykdom hos unge kyllinger og kan gi sykdomssymptomer og dødelighet, og eller immunsvekkelse alt etter kyllingens alder ved smitte og virusstamme., IBD er svært smittsomt. Smitte som ligger i miljøet fra tidligere flokk er antatt viktigste smittevei. Overføres ikke vertikalt.via egget. IBDV er svært stabilt, tåler godt miljøpåvirkning inkludert, mange desinfeksjonsmidler og overlevere lenge i miljøet.

Minst to ulike former for IBD har forekommet i Norge de senere år, både hos slaktekylling og verpehøns. Det anbefales at det gjennomføres vaksinasjonsprogram mot IBD både i verpehøns- og slaktekyllingproduksjonen slik at unge kyllinger er beskyttet. Vaksinasjonsprogram tilpasses produksjonen, biosikkerheten i produksjonen samt smittesituasjonen i regionen. Det er angitt at optimal beskyttelse av avlshøner fås ved først å gi levende vaksine administrert i drikkevannet ved 4-8 uker og deretter inaktivert vaksine før verpestart. Det finnes også vaksiner basert på rekombinant vaksineteknologi.

Tilgjengelige vaksiner på registreringsfritak: Hipragumboro CW vet; Nobilis Gumboro D78 vet; Nobilis Gumboro inac vet; Prevexxion RN+HVT+IBD; Vaxxitec HVT+IBD.

Andre virussykdommer

Infeksiøs bronkitt (IB) 

Utbredt i de fleste land, men sees meget sjeldent i kommersielt fjørfehold i Norge. Påvises årlig fra hobbyhønshold i Norge (serologisk).  Finland hadde nylig (2024) problemer med IB, der de iverksatte vaksinasjon av alt fjørfe med godt resultat. IB vaksinering er ikke tillattt i Norge.

Infeksiøs bronkitt forårsakes av et aviært coronavirus. Sykdommen er globalt utbredt. Høns regnes som eneste mottakelige fjørfeart. Sykdommen er svært smittsom og kan til og med spres med vind. Virus skilles ut gjennom luftveier og avføring fra 1- 3 dager etter at fuglen er smittet og i flere uker etter at sykdomstegn er borte. Viruset er oppgitt å kunne overleve ca 2-8 uker i utemiljøet avhengig av temperatur. IB gir først og fremst respirasjonssymptomer og eller produksjonsforstyrrelser (eggdrop, skallforandringer).

Aviær metapneumovirusinfekkjon (aMPV-infeksjon)

Aviær metapneumovirusinfeksjon ble tidligere kalt aviær rinotrakeitt (ART) og kan i noen tilfeller gi respirasjonssykdom og redusert eggproduksjon hos høns og kalkun. aMPV tilhører familien Pneumovirus. Viruset og ødelegges raskt etter utskillelse fra fuglene. Ville fugler regnes som smittereservoir og smitten regnes å være luftbåren. Det er påvist hos fjørfe i Norge, men betydningen for helse og produksjon er uklar. Ved sykdomsproblemer kan det være aktuelt å vaksinere avlsdyr. aMPV vaksine er ikke godkjent i Norge.