Terapianbefaling for fjørfe

Hovedbudskap:

• Sykdommer hos fjørfe forebygges gjennom best mulige driftsformer, god biosikkerhet, god røkt, best mulig hygiene og systematisk kontroll og eliminering av smittestoff.  
• Godt tilpassede vaksinasjonsprogram forebygger sykdom og reduserer behov for medikamentell behandling og er i mange tilfeller bedre enn behandling ved sykdomsutbrudd.
• Sykdommer hos fjørfe gir ofte uspesifikke kliniske tegn. Det må derfor gjøres relevant diagnostikk som inkluderer obduksjon og de laboratorieundersøkelser som er nødvendige for å stille diagnose og iverksette hensiktsmessige tiltak. 
• Legemiddelbehandling av fjørfe innebærer som oftest tilbakeholdelsestider for egg og slakt av hensyn til mattrygghet. Om legemidler brukes utenfor indikasjonsområdet må tilbakeholdelsestiden tilpasses (foreskrivende veterinærs ansvar).
• Å gi legemidler gjennom drikkevannet er den mest hensiktsmessige administrasjonsmåten ved flokkbehandling av fjørfe.  
• Antibiotika og antiparasittære midler skal brukes restriktivt og kun ved diagnoser som er verifisert med relevante diagnostiske metoder. Ved bakteriologisk diagnostikk skal alltid resistensundersøkelse gjennomføres. 
• Smalspektret antibiotika skal være førstehåndsvalg. Valg av annet antimikrobielt middel skal fortrinnsvis basere seg på resistensundersøkelser. Kinoloner skal ikke brukes.
• Utvalget av legemidler til behandling av infeksjoner hos fjørfe er og vil høyst sannsynlig forbli svært begrenset, også i fremtiden.  
• Både hobbyfjørfe og kommersielt fjørfe som produserer egg eller kjøtt er matproduserende dyr. Det innebærer at kun legemidler med aktiv substans som er MRL vurdert og/eller godkjent kan brukes. 
• Rød hønsemidd er et stort og økende problem hos verpehøns, og nøyaktig gjennomføring av et effektivt saneringsregime er avgjørende for vellykket sanering av denne parasitten.
• Dersom veterinær i spesielle tilfeller vurderer at det skal brukes annen behandling enn det som er anbefalt her er det viktig at dette begrunnes og dokumenteres, at det tas ut prøver for å verifisere diagnose og følge opp behandling (for eksempel resistensundersøkelse ved antimikrobiell behandling) og at behandlingseffekten følges opp og dokumenteres.
• Legemiddelbruk skal rapporteres til Veterinært legemiddelregister (VetReg) via Mattilsynets skjematjenester, Dyrehelseportalen eller et veterinært elektronisk journalprogram. De to sistnevnte vidererapporterer til VetReg automatisk. Det er mengde legemiddel som skal registreres.

Generelt om helsesituasjonen

Den generelt svært gode helsesituasjon i den norske kommersielle fjørfeproduksjonen skyldes langvarig og omfattende forebyggende arbeid. Dette omfatter effektive hygienetiltak, systematisk eliminering av smittestoff fra avlsbesetninger, serologisk screening for å oppdage infeksjoner, tiltak for å forhindre vertikal smittespredning fra avlsbesetninger og arbeid for å forbedre biosikkerhet, samt bruk av vaksiner. Hvilke fjørfesykdommer som finnes i Norge kan endre seg, og vaksinasjonsprogram må tilpasses den aktuelle situasjonen. 

Nye sykdommer som for eksempel høypatogen fugleinfluensa og ny IBD variant har kommet hit de siste årene og vi må forvente økt smittepress av ulike agens i årene som kommer. Dette krever ekstra årvåkenhet og smittevern. Et begrenset antall vaksiner er markedsført i Norge og det kan være aktuelt å bruke vaksiner tatt inn på godkjenningsfritak. 
 
Infeksjoner forårsaket av bakterier, for eksempel E. coli, forekommer i Norge som i alle andre fjørfeproduserende land. Forebyggende helsearbeid samt fravær av mange virus og mykoplasmainfeksjoner gjør at det er begrenset forekomst av behandlingstrengende sekundære bakterieinfeksjoner i Norge. I kommersielt fjørfehold i Norge anvendes antibiotika i svært liten grad. I de få behandlinger som gjøres brukes det primært smalspektret antibiotika (fenoksymetylpenicillin).  

Flokkdiagnostikk

Fordi mange sykdommer opptrer med uspesifikke og like kliniske tegn, kan det ofte være vanskelig å stille diagnose ute i besetningen kun basert på klinikk og anamnese. Derfor må inspeksjoner i felt suppleres med obduksjon på stedet. Ved behov skal det foretas tilleggsundersøkelser som f.eks. bakteriologi, serologi, PCR diagnostikk og innsending til Veterinærinstituttet av hele dyr. Det er viktig at diagnosen stilles så raskt som mulig slik at tiltak, inkludert eventuell behandling, kan iverksettes (eventuelt korrigeres) så raskt som mulig. 
 
I forbindelse med diagnostikk er følgende punkter sentrale:

• Mekaniske/tekniske og miljøforhold som årsak til sykdom/skade må utelukkes.
• Ved innsendelse av prøver: Et representativt utvalg av dyr sendes til obduksjon etter kontakt med laboratoriet (tilstrekkelig antall, riktig emballert). Det må sendes inn et representativt antall blodprøver eller andre prøver (svaber/vev) der det er hensiktsmessig.  
• Det må tas prøver til bakteriologisk dyrking og resistensbestemmelse før behandling iverksettes. Dersom det vurderes viktig å igangsette behandling raskt, før dyrkningsresultat, resistensbestemmelse eller andre resultat fra relevant diagnostikk foreligger er det viktig å vurdere behandlingseffekt fram til resultat foreligger og behandlingen eventuelt må korrigeres.  
• Det må vurderes om behandlingen er hensiktsmessig med tanke på dyrevelferd, forventet legemiddeleffekt, behandlingskostnad ogtilbakeholdelsestider.
• Ved gjentatte sykdomsproblemer skal det gjennomføres en grundig besetningsutredning.
• Mer informasjon om flokkdiagnostikk finner du på Animalias hjemmeside https://www.animalia.no/no/Dyr/fjorfe/veterinarfaglig/ under «Helseovervåkning» og «Prøvetaking og obduksjon» 

Dyrevelferd 

Det er viktig å vurdere om forventet effekt av behandling (prognose) er dyrevelferdsmessig forsvarlig. Dersom sykdomssituasjonen i en flokk ikke er forenlig med god dyrevelferd og det vurderes slik at medikamentell behandling ikke vil gi ønsket behandlingseffekt skal flokken avlives/førtidsslaktes. Det samme gjelder for syke enkeltindivider.  

Se detaljert informasjon om:

• Behandling av bakterielle infeksjoner
• Parasitter
• Virussykdommer

Andre sykdommer 

Andre sykdommer som pr nå ikke er aktuelle i Norge kan tilføyes dersom de blir aktuelle. 

Godkjenning, distribusjon og rekvireringsregler for legemidler

Som hovedregel skal godkjente legemidler med markedsføringstillatelse i Norge brukes når disse er tilgjengelige. Tilgangen på legemidler for fjørfe svært begrenset i Norge og det kan derfor være aktuelt søke om godkjenningsfritak for legemidler med markedsføringstillatelse i andre EU/EØS-land.  
 
Økologisk produksjon av egg og slaktekylling reguleres av egne retningslinjer. Blant annet er tilbakeholdelsestidene etter bruk av legemidler lengre enn i konvensjonell produksjon (Sjekk debio.no for informasjon om regelverket). 
 
Anbefalingene er basert på andre relevante terapianbefalinger, vitenskapelig dokumentasjon og på klinisk erfaring fra fjørfeveterinærer hos de ulike norske varemottakere. 

Administrasjon av legemidler

I kommersielle anlegg er individuell behandling vanligvis ikke praktisk mulig. Flokkbehandling av fjørfe gjennom å tilføre legemidlet via fôr eller vann er vanligst. I praksis, og for å hindre ytterligere spredning av sykdommen, er behandling av hele flokken hensiktsmessig. Ved behandlingsstart kan det være store individuelle forskjeller i i sykdomstegn , og de sykeste dyrene vil ofte ha nedsatt mat- og vanninntak. Disse bør da avlives eller behandles separat. Det er viktig å sikre at alle dyr får lik tilgang til ̊ legemidlet.

Administrasjon via drikkevannet 

Administrering av legemidler via drikkevannet foretrekkes. Behandlingen kan iverksettes raskt, og vanninntaket påvirkes mindre av sykdom enn forinntaket gjør.  Det er viktig å lese og følge brukerrettledning og ta hensyn til følgende forhold:

• God vannkvalitet. Forurenset vann kan påvirke opptaket av legemidler.
• Sikre at legemidlet er helt oppløst med god omrøring både av stamløsning og ved tillaging av bruksløsningen som skal tilsettes drikkevannet.
• Vannsystemet må rengjøres/desinfiseres mellom hvert innsett slik at biofilm i rørsystemet fjernes.  
• Vannsystemet må spyles grundig og tømmes før administrering av legemidlet for å sikre jevn konsentrasjon av legemiddel i vannet.
• Konsentrasjonen av legemiddelet kan også bli ujevn om vanntrykket i drikkevannsanlegget varierer. Risiko for dette er størst ved lange drikkevannsrekker eller om det er belegninger i rørene. Kontroller at alle drikkevannsnipler fungerer.
• Ny bruksløsning må blandes hver dag.
• For å få korrekt konsentrasjon må flokkens biomasse og vannforbruk per tidsenhet beregnes, slik at kun medisinert drikkevann er tilgjengelig samtidig som dyrene sikres tilstrekkelig vann. Biomassen kan beregnes ved å veie et representativt utvalg av dyr. Vannforbruket beregnes mest korrekt dersom det er vannmåler i huset, men forbruket kan også estimeres med utgangspunkt i kjennskap til fjørfeart/type, alder og romtemperatur:
• Slaktekyllinger drikker ganske jevnt i den tiden av døgnet som lyset er på.
• Verpehøns drikker og spiser vanligvis 2/3 av dagsrasjonen i siste del av lysperioden.  Avlsdyr med restriktiv fôring drikker mesteparten av vannet de første timene etter utfôring.
• Det kan være en fordel å tørste dyrene (1-2 timer) før tilførsel av legemiddel for å sikre at alle dyr drikker når legemidlet administreres.

Administrasjon av legemidler i fôret

Administrasjon av legemidler i fôret brukes sjelden i dag på grunn av følgende forhold:  

• Det kan være vanskelig å innlede behandling raskt nok. Fôrsiloen inneholder vanligvis mye ”normalfôr” som vanskeliggjør tilsetning av medisinfôr i riktige mengder.  
• I tillegg er det er relativt lang tilvirkningstid av medisinfôr i fôrfabrikkene.
• Det er også økt risiko for legemiddelrester i slaktet fordi fôrspill i strøet kan spises under sulteperioden før slakting.
• Syke dyr har nedsatt forinntak og det er vanskelig å beregne riktig mengde fôr som legemidlet skal blandes i. 

Narasin er et ionofort antibiotika markedsført som fôrtilsetningsmiddel mot koksidiose (koksidiostatika). Dette ble inntil 2016 tilsatt alt konvensjonelt slaktekyllingfôr i Norge, men er nå utfaset. Det er fortsatt (2025) tilgjengelig fra de fleste fôrfirmaer for bruk i tilfeller med enteritt der koksidier kan være en medvirkende årsak (Nekrotiserende enteritt).

Administrasjon via injeksjon 

Endel legemidler, spesielt vaksiner, kan bare administreres ved injeksjon. Intramuskulær injeksjon gis lettest i brystmuskelen tykkeste del, lateralt for kjølbeinet. Hvis man injiserer for langt bak på kroppen kan man treffe indre organer, særlig leveren og forårsake blødninger. Det kan også injiseres i låret ovenfor hasen, men dette er vanskeligere.  Subkutan injeksjon gis på halsens overside nær halsens basis ved at huden løftes fra underliggende vev og kanylen rettes kaudalt (mot halsens basis). Om injeksjonen gis for nær hodet kan det lede til smertefull hevelse rundt øyne og under nebb, samt at absorpsjon av legemiddelet kan forsinkes. 
Noen vaksiner kan også gis som in-ovo vaksinasjon på klekkeriet, som spray, i drikkevannet eller i huden ved albueleddet (Wing web injeksjon). 

Andre administrasjonsmåter

For å oppnå god lokal immunitet i luftveienes slimhinner administreres enkelte vaksiner som spray/aerosol. For å få tilstrekkelig immunrespons og unngå bivirkninger er det viktig at vaksinen administreres jevnt til alle dyrene. Valg av dyse og trykk styrer dråpestørrelsen. For store dråper kan føre til at vaksinen ikke kommer langt nok ned i luftveiene og gi dårligere immunitet. For små dråper kan føre til at vaksinen kommer for langt ned i luftveiene og gi økt fare for bivirkninger. 
Visse vaksiner (mot koksidose for eksempel) gis som store dråper som legger seg på fjørdrakten og som dyrene så får i seg via nebbet..  

Temperatur, luftbevegelse og relativ luftfuktighet i rommet påvirker dråpestørrelsen i sprayen/aerosolen og man bør derfor redusere ventilasjonen og dempe lyset ved vaksinasjon i dyrerom. Vaksinen kan spres gjennom ventilasjon til nærliggende rom/hus.  Enkelte vaksiner kan også administreres okulært (øyedråper) eller nasalt (i neseborene).

Rapportering av legemiddelforbruk

Forskrift om melding av opplysninger om utleverte og brukte legemidler til dyr angir krav om innrapportering av legemiddelbruk til fjørfe for alle reseptpliktige legemidler som veterinæren får utlevert og deretter bruker. Rapportering til Veterinært legemiddelregister (VetReg) skjer via Mattilsynets skjematjenester, Dyrehelseportalen eller et veterinært elektronisk journalprogram. De to sistnevnte vidererapporterer til VetReg automatisk. Mattilsynet har publisert en brukerveiledning (19) på datarapportering. Der står det blant annet presisert at det er total mengde legemiddel som skal registreres. Det vil si for eksempel antall milliliter eller liter av en væske (for eksempel til injeksjon) eller antall gram eller kilogram av et pulver (for eksempel til oral oppløsning).