Eggproduksjon
Det finnes cirka 530 bønder som driver med produksjon av egg i Norge. Det er til enhver tid omtrent 4,4 millioner verpehøner. Hver høne legger i snitt 330 egg i løpet av livet. Den totale eggproduksjonen i Norge utgjør omtrent 63.000 tonn årlig. I den kommersielle eggnæringen er det to dominerende hybrider; Lohmann og Dekalb White. Den vanligste driftsformen er frittgående aviarsystemer. Tall fra 2019 viser at vel 75 prosent av alle høneflokkene lever i slike systemer. 15 prosent har bur med miljø-innredning og ca. 7 prosent driver økologisk. I tillegg har vi fått en ny driftsform i Norge, friland, som innebærer at hønene har tilgang på utearealer, men at det ikke er økologisk produksjon.
De fleste høneflokker avlives når dyrene er 75-80 uker gamle. Kun en liten andel går til slakt og de fleste avlives med gass på gården. Grunnen til dette er at dagens moderne verpehøner er avlet for eggproduksjon og ikke for kjøttfylde. I praksis betyr det at det er lite kjøtt på verpehønene og dermed ikke et ettertraktet produkt i butikk.
Produksjon av fjørfekjøtt
Fjørfekjøttproduksjonen i Norge omfatter slaktekylling, kalkun, and og gås. Gås er en svært liten næring og blir ikke omtalt i detalj.
Slaktekylling
I kyllingnæringen er det ca. 550 kyllingbønder. Produksjonen er konsentrert rundt slakterier på Østlandet, i Innlandet, Rogaland og Trøndelag, og i 2019 ble det slaktet nesten 70 millioner slaktekyllinger. En gjennomsnittlig slaktekyllingbesetning består av 23 000 kyllinger som slaktes når de er 33 dager gamle. Da er slaktevekten 1350 g. Den vanligste slaktekylling-hybriden er Ross 308 etterfulgt av Hubbard. I økologisk produksjon brukes andre hybrider. Økologisk produksjon utgjorde 0,2 prosent av det totale antall slaktede kyllinger i 2018. Alle kyllinger, uansett driftsform, har i dag tilgang på miljøberikelser for å ivareta de naturlige atferdsbehovene til dyra.
Maks tillatt dyretetthet i Europa er 42 kg/m2. I Norge er høyeste tiltatt tetthet 36 kg/m2 den siste dagen av innsettet, men det er også mange kommersielle flokker som produseres med lavere tetthet.
Kalkun
Norge har rundt 50 kalkunbønder, de fleste lokalisert på Østlandet. I 2019 ble det slaktet litt i overkant av 800.000 kalkuner ved norske slakterier. I kalkunproduksjonen holdes høner og haner adskilt på gård, siden de slaktes ved ulik alder og vekt. Gjennomsnittlig slaktealder for hønene er 85 dager og 128 dager for hanene. Da har de en slaktevekt på henholdsvis 6 og 14 kg. Kalkunhønene selges til hel-steking. Kalkunhanene må på grunn av størrelsen prosesseres til pålegg eller andre produkter.
And
Andeproduksjon er en liten husdyrnæring i Norge med under 15 andeprodusenter hovedsakelig på Østlandet. Det finnes to slakterier som tar imot and. I 2019 ble det slaktet i underkant av 300.000 ender her. Ender holdes innendørs ved lavere temperaturer enn de andre fjørfeartene. Det er viktig med mye halm for å holde underlaget tørt. Endene slaktes når de er rundt 50 dager gamle.
Fjørfeslakteri
I Norge er det åtte fjørfeslakterier. Gjennomsnittlig transporttid fra gård til slakteri er 2 timer. I 2018 ble nesten 95 prosent av alle slaktekyllinger bedøvet med CO2. CO2 er også den mest benyttede metoden for kalkun og and. Gassbedøvingen skjer i to eller flere faser, og fuglene mister bevisstheten før de eksponeres for de høyeste konsentrasjonene. Avlivingen skjer deretter ved blodtapping når hodet kappes av.
Fjørfeavl
Så, hvor kommer disse 75 millionene fjørfe som er omtalt over fra? De er oppformert i Norge, men all kommersiell fjørfeproduksjon er tuftet på import av avlsmateriale siden nasjonalt avlsarbeid ble avsluttet på midten av 1990-tallet. Det norske avlsmaterialet kunne da ikke lenger konkurrere, hverken på helse eller produktivitet, med avlsmateriale fra store utenlandske avlsselskaper.
I dag importerer vi de fleste fjørfe som besteforeldredyr eller foreldredyr, enten som rugeegg eller som daggamle. Poenget med å importere besteforeldre- eller foreldredyr er at dette minimerer antall levende dyr som tas inn i landet, siden oppformeringen skjer innenfor landets grenser. Fra et smittevernperspektiv er det veldig viktig å holde importen på et så lavt nivå som mulig for å beskytte den unikt gode fjørfehelsa vi har i Norge. I 2019 ble det importert totalt 1,7 millioner fjørfe, enten som rugeegg eller som daggamle kyllinger.
Rugeri
Slaktekylling rugeeggene som importeres blir ruget og klekt på foreldredyr-rugerier. Etter klekking blir svake dyr eller dyr med misdannelser sortert ut og avlivet av dyrevelferdshensyn. De nyklekkede foreldredyr-kyllingene kjønnssorteres. Foreldredyr-kyllingene går inn i rugeeggproduksjon som vil gi opphav til neste generasjon dyr.
I Norge har vi under ti rugerier som klekker rugeeggene som fra stammer fra foreldredyr-kyllingene, omtalt over. Disse kyllingene blir til de kalkunene, kyllingene og endene i kjøttproduksjonen som slaktes, eller til verpehønene som legger de eggene vi spiser. Svake og misdannede dyr avlives. Avlivingen foregår enten med hurtigroterende kniver eller CO2-gass.
Ender og slaktekylling kjønnssorteres ikke. Kalkuner sorteres fordi høner og haner holdes adskilt på kalkungårdene. Kyllinger av verperaser kjønnssorteres siden vi ikke trenger hanene i konsumeggproduksjonen, og hanekyllingene avlives på rugeriet.
Les mer om: Avliving av hanekyllinger av verperaser
Foreldredyr
Fra rugeriet blir de daggamle foreldredyr-kyllingene sendt til en oppaler. Det finnes 35-40 oppalere i Norge. Her lever kyllingene til de nærmer seg eggleggingsalder. Det varierer fra art til art hvor gamle fuglene er før de begynner å legge egg, men det er fra 16 uker og oppover.
Før eggleggingen starter, blir dyrene flyttet til en av landets 70 rugeeggsprodusenter. Her vil de legge befruktede egg som ruges og klekkes på rugerier. Disse blir til kyllingene som går inn i kjøtt- eller eggproduksjonen. Hvor lenge hønene legger egg før produksjonen reduseres eller stopper helt opp varierer med hvilken fjørfe-art vi snakker om, men det er mellom 60 og 80 uker.