Kyllingen er del av en verdikjede som skal produsere mat til oss mennesker på en kostnadseffektiv måte, mens vi samtidig tar hensyn til miljøbelastning, mattrygghet og dyrevelferd.
Fjørfehelsa er generelt god i Norge, og forekomsten av smittsomme fjørfesjukdommer er lav. Det er flere årsaker til det.
- Importer av rugeegg og livdyr, samt avlsdyr i Norge gjennomgår en rekke undersøkelser for smittestoffer som vi ikke har i Norge – og som direkte eller indirekte kan gi sjukdom
- Hygieneslusing hver gang man skal inn i fjørfehuset er et viktig tiltak. Ved å bytte klær og sko før man går inn i fjørferommet, unngår man å trekke med seg smittestoffer fra det ytre miljøet.
- Kommersiell fjørfeproduksjon baserer seg på "alt inn- alt ut"-prinsippet. Det innebærer at man setter inn dyr av samme alder i et tomt og rengjort hus. Senere slaktes hele innsettet (flokken) før huset på nytt rengjøres og desinfiseres. Huset står også tomt en periode før et nytt innsett. Dermed får man redusert smittepresset i huset – en form for "nullstilling".
Vi har generelt lav dødelighet og gode produksjonsresultater i norsk fjørfehold. Friske dyr er en forutsetning for dette. Når slaktekyllingene slipper å bryne immunsystemet sitt på høyt smittepress eller spesifikke smittestoffer kan fôrenergien brukes til å produsere kjøtt.
Dyrevelferd
Forebyggende helsearbeid, godt smittevern og gode hygienerutiner er viktig for å sikre god dyrehelse og dyrevelferd. Gjennom Dyrevelferdsprogram slaktekylling har fjørfebransjen sluttet seg til en bransjeretningslinje som stiller en rekke krav til produsentene og som i praksis regulerer maksimalt tillatt dyretetthet.
I slaktekyllingproduksjonen er det økende fokus på miljøberikelse og positive opplevelser for dyra. I forskningsprosjektet "Kyllingscore" er det gjort omfattende feltforsøk hvor flere enn 80 produsenter har prøvd ut miljøberikelse for dyra sine. Produsentene følges opp for å dokumentere effekter av miljøberikelse på produksjon, helse og velferd.