Fugleinfluensavirus kan finnes naturlig i villfuglpopulasjonen, spesielt hos vannfugler som ender og gjess. Det finnes lavpatogene (lite sykdomsfremkallende) og høypatogene (svært sykdomsfremkallende) influensavirus. Villfugler kan være friske smittebærere, det vil si at de ikke blir syke selv, men kan skille ut viruset i store mengder, blant annet i avføringen. Infisert avføring fra ville fugler er en viktig smittekilde for andre fugler, både tamme og ville. Ett gram infisert avføring kan inneholde 10 millioner virus, mens kun 10-1000 virus er nok til å smitte og gi sykdom hos fjørfe.
Hønsefugler er svært sensitive for viruset. Den høypatogene virusvarianten fører til alvorlig sykdom og høy dødelighet hos fjørfe etter en kort inkubasjonstid. Inkubasjonstiden varier med blant annet hvilken fjørfeart som smittes, smittevei og mengde smittestoff. Fjørfe som går ute mer utsatt for smitte enn de som er innomhus eller under avstengt veranda med tak. Indirekte smitte kan skje gjennom persontrafikk og utstyr.
Viruset er lite motstandsdyktig på tørre overflater mot vask- og desinfeksjonsmidler. Videre er viruset ømfintlig for sollys, tørke, varme og inaktiveres ved temperaturer over 60 grader i 5 minutter eller 100 grader i 1 minutt. pH over 11 og under 5 inaktiverer også viruset.
Beskyttet av biologisk materiale som avføring, kan viruset overleve lenge. Overlevelsestiden er sterkt avhengig av temperaturen: ved lave temperaturer kan viruset overleve i flere måneder beskyttet i vann, mudder eller avføring. I frossent vann kan viruset overleve nærmest i ubegrenset tid. Kalde og fuktige omgivelser gir med andre ord gode overlevelsesforhold for viruset.
Tabell 1: Aviær influensavirus og dets overlevelsestid i ulike miljøer til ulike temperaturer
|
|
4oC |
15-20 oC |
25-30 oC |
|
Overlevelse i avføring |
30-35 dager |
7 dager |
4 dager |
|
Overlevelse i ferskvann |
Mange måneder |
94-158 dager |
26-30 dager |
Ref: Diseases of Poultry 14th Edition, Volume 1, page 220. Editor: David E Swayne.
Det daglige smittevernet, med god hygiene og riktig bruk av smitteslusene, er den viktigste beskyttelsen for å holde viruset ute fra norske fjørfeflokker. Smittevern er svært godt innarbeidet hos norske fjørfebønder og dette er én av årsakene til at vi ikke har opplevd utbrudd i kommersielle besetninger tidligere.